tag:blogger.com,1999:blog-63255475382990292462023-11-16T12:16:37.830+01:00For det handler om å leveBibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.comBlogger112125tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-76454322662820004512016-05-18T12:23:00.000+02:002016-05-18T13:19:57.864+02:00Hipp hipp HURRA<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
I går feiret vi 17.mai, og den gikk jo smertefritt må eg sei. Eg hadde noen ubehagelige opplevelser, men det va ikkje noe eg fikk pga manglende morfin. Det gjorde meg likevel vondt.<br />
Eg har spilt i korpset fra eg var 10 år, og har mange 17.mai fråsset så på fingrene at eg knapt klarte å bevege fingrene under "Ja vi elsker". Vi hadde ofte hvite hansker på, men i den iskalde vinden langs Strandveien, så gikk det gjennom marg og bein- heilt bort til psykiatrisk senter-eller det som i dag heter Senjagården og huser mindreårige enslige asylsøkere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1nIEpYRb4ghDJni70mQW_Dfx2eJjIbzkO3UtjjFD3y75llBR9yyUEu8DspDA9wTVxR3R1EJICsqtfhBsrRwl6W1jqkWXeuUw64hel1A59pvpWK52L_OgCk_kcTx_P-we6N833cEy6gT93/s1600/DSC_0075.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="275" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1nIEpYRb4ghDJni70mQW_Dfx2eJjIbzkO3UtjjFD3y75llBR9yyUEu8DspDA9wTVxR3R1EJICsqtfhBsrRwl6W1jqkWXeuUw64hel1A59pvpWK52L_OgCk_kcTx_P-we6N833cEy6gT93/s400/DSC_0075.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Det er mange år siden vi sluttet å gå både bort til Senjagården, mårrarunden, Lysnes og Finnsnes. Vi ble færre og færre musikanter, men nå gleder det meg å se at vi har fått med 3 unge gutter som aspiranter samt et samarbeid med folk fra andre korps (trur det er Silsand)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8mHBUJbh31wRGVrdP4Ldlbacn_P3gCFCDQfmtQw8MmSZ-2Y1IY86o0mB_bBDsJnjcnVGfXMe7xcf5BZD22gFGPvY7DcpwkRezH64wjwfVyDrXWzGAX8GqxoqVCAtunvNmD5DQiS2lEWNh/s1600/DSC_0062.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8mHBUJbh31wRGVrdP4Ldlbacn_P3gCFCDQfmtQw8MmSZ-2Y1IY86o0mB_bBDsJnjcnVGfXMe7xcf5BZD22gFGPvY7DcpwkRezH64wjwfVyDrXWzGAX8GqxoqVCAtunvNmD5DQiS2lEWNh/s640/DSC_0062.jpg" width="513" /></a></div>
<br />
<br />
Bjarne Iversen, en trofast musikant, som var fast inventar i korpset, laget en fantastisk flott modell for ny musikkpaviljong, som ble bygget på dugnad og der er vel lagt ned mange hundre om ikke mer av timer, tuftet på frivillighet. Det eneste som var litt synd var at det var bare to ganger i året at den ble brukt, og det var 17.mai og tenning av julegrana. Eg bare merker meg at nå er begge de to spillingene flyttet ned til gamle Gibostad. Håper dem finner tilbake på slike dager, eller andre anledninger til å bruke den - for det fortjener den virkelig! Eg har ikke sett så mange paviljonger i landet som er så fin. Her om dagen fikk vi også en ny kuppel i kobber som skinner som ei stjerna på toppen. Eg er stolt av gamle Gibostad, eg er en av de få som er "født og oppvokst der" og er stolt av det - det yret av liv, og vi hadde en flott barndom vi som vaks opp der, men vi må ikke glømme at bygda er mere enn bare det.<br />
<br />
Hver 17.mai finner man en gylden anledning til å sjekke ut om hvordan det står til med folkehelsa, - passer bunaden ennå, eller nærmer man seg fedmestreken på BMI skalaen? Krise når man 16.mai ser at det har sneket på seg en 5-10 kilo...... Her må noe gjøres.... I første omgang kriseløsning med sikkerhetsnål under forklet så ingen ser at stakken ikke når rundt livet. Men i det øyeblikket bunaden er på, så kjenner eg en stolthet for området eg er fra, nasjonalfølelsen, eg er stolt av å være norsk. Eg er stolt av at vi har lover som det norske folk bestemte skulle være VÅRE i 1814. De gjelder for alle som bor/er i Norge. Vi vet hva vi har å forholde oss til. Dem er ikke så veldig strenge synes eg, men vi vet hvor grensene går - og eg trur nok at de fleste er glad i lovene våre, og synes det er fint å feire dette. En 17.mai frokost, eller champagnefrokost (både med og uten champagne) synes eg også er en fin ting. Nora og eg fant ut at det var litt stusselig med bare oss to, så ho baket ei Pavlova for første gang, gele og laga eggerøre med litt godt pålegg, til drikke hadde vi bare farris,vann, melk og kaffe/te. Vi inviterte besta og beste, Bjørn og Ludikken - og hadde årets koseligste frokost før borgertoget skulle gå. Mange fnyser av slikt "dilldall" - eg setter pris på en slik fellesfrokost, skulle bare hatt det mye oftere enn en gang i året. Når flere generasjoner møtes, historier blir fortalt og latteren runger over bordet, kjenner eg at eg er lykkelig. Vi hadde en slik dag i går. Man trenger jo ikke gjøre det så komplisert...<br />
<br />
Så var det tide for at korpset skulle komme. Eg gikk ut, fint sminka, og med en parykk som ho Nora hadde laga ei kjempefin fletta på. Hvis man ikke visste at eg var syk, så trur eg ingen kunne sett det. Men denne gangen hørte eg hverken gammel Jegermarsj eller lignende.Denne gangen hørte eg heilt andre toner, nemlig "i fra Vadsø" dundrende fra en nabo. Eg hørte det faktisk helt inn i stua mi, med vinduer lukket. Eg ble grepet av nesten panikk, da toget var ventendes hvert øyeblikk. Eg løp ned og banket på dør og vinduer og ba mannen om å skru ned. Han var ikke interessert i høre hvorfor resten av bygda ville høre korpsmusikk og "Ja vi elsker" akkurat da. HAN ville spille den musikken HAN likte, - heile tida, og det gjorde han "med loven i hånd" og dreit oppi hva andre likte. Han var sint - men ikke truende. Eg kjente at eg ble irritert, og svarte bare " Åja, du er av den vridne typen", og forlot. Så var det "ifra Vadsø" igjen, om og om igjen.. Eg har aldri reagert når han holder på slik andre sommedager, når han overdøver slik at eg hverken kan høre radio eller musikk som eg selv liker, men eg trudde at alle hadde respekt for andre på en dag som 17.mai....<br />
<br />
Så kommer 17.mai toget, med mange mennesker. Vi sto der og ropte HURRA, og veit dåkker at mottaket for mindreårige asylsøkere ropte høyest av alle, og overdøvet hele "vadsø" - og dem var så glade i ansiktet der de viftet med sine norske flagg og ropte HIPP HIPP HURRA. Noe gjøres iallefall rett - eg så på disse unge menn, brannskadet og blikk som nok bærer på mange traumer - men en slik glede for å være her (og eg vil være dem evig takknemlig for å overdøve vadsøsangen- som eg vanligvis synes er en småmorsom sang, men alt til sin tid) Det handler om respekt, og om å forholde seg til flertallet. Hvis man synes dette ikke er en dag som er verdt å feire, så greit nok - flytt til et annet land med bedre lover, gå en tur i fjellet, eller ligg under dyna, sett på en god film - du er jo heldig som har fått en fridag fra jobben - så bruk det til akkurat det du vil. Og vil du være med å feire - så velkommen. Vi har jo noe å virkelig feire! Vi lever ikke i et diktatur, og selv om demokratiet og mange av lovene med fordel kunne vært skiftet ut, så er eg sikker på at de også blir det, ettersom det blir behov for det.<br />
<br />
Integrering er viktig. Blir aldri å glømme Wilson som var utvekslingsstudent fra Colombia, og kom til oss som 15-16 åring. Han ble tatt med på alt som var vanlig, og kanskje kakken til i det norske samfunn. Etter et skoleår, spilte han i korpset, kunne kjøre slalom, gå på langrennsski, spilte fotball, ute og fisket med venner, var med på skiferie - og pratet kav nordlenning. Da Wilson hadde 3 uker igjen hos oss, fikk vi besøk av Migrapolis som var her i flere dager, så spurte de om hva var det viktigste han hadde lært, og hvis det var noe han kunne ta med seg tilbake til Colombia, så svarte han kontant at da ville han tatt med seg nordlyset - og RESPEKT. Respekt for andre mennesker, og gjensidig respekt. Det første han la i kofferten sin, var Mariusgenseren som han var så stolt av!<br />
<br />
Alle syntes det var fantastisk, men det er det som er naturlig når man vokser opp sammen med nordmenn, og får norske venner. med gode holdninger. Det er uhyre viktig og nettopp lære seg de norske lover, de vi feiret i går. Det trur eg dem vil sette pris på, og eg trur at når dem lærer hva som gjelder så vil de aller aller fleste forholde seg til det. Er det noen som virkelig trenger å bli satt inn i lovene og hva 17.mai står for, så er det jo de som ingenting vet.... Men nå lærte gårdagen meg, at noen ganger så kan jammen også noen nordmenn ha godt av en slik påminnelse og vise respekt for sine naboer, bygdefolk og resten av alle som ønsker å vise sin glede for vårt lovverk.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFedvDT6Ij0wl2QKqITWOMb3AwC5iD9QLBKxH7zHesEzUcA7EKspO5SogNnf824K8lTMAD55Ee7gJzb4d6TUUylxzHpLQftBIEquUZiN_C-p0bnxjeTK_xu_Wd7e6ADH8ZXL7GVnHvQxPi/s1600/DSC_0081.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFedvDT6Ij0wl2QKqITWOMb3AwC5iD9QLBKxH7zHesEzUcA7EKspO5SogNnf824K8lTMAD55Ee7gJzb4d6TUUylxzHpLQftBIEquUZiN_C-p0bnxjeTK_xu_Wd7e6ADH8ZXL7GVnHvQxPi/s640/DSC_0081.jpg" width="216" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Heldigvis klarte eg akkurat å få igjen knappene, og i år ble det ikke noe juksing med sikkerhetsnål under forkleet ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-78266083985577628902016-05-13T12:44:00.001+02:002016-05-13T16:14:23.951+02:00Bursdagsønske :-)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNgJa6FF4s244Y73y3GQF8NA7d66op_9QP3rNqSs0faBkfX-A5Dvo1qAs9zNmdMmCGRRUSolldleEHuphi1L-SBPghW-SUTV6XczFqlQHmxODAe8ILRHahzS4pVz1yXuo_YhG1Jvk9h8CM/s1600/222969_8444458900_911_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNgJa6FF4s244Y73y3GQF8NA7d66op_9QP3rNqSs0faBkfX-A5Dvo1qAs9zNmdMmCGRRUSolldleEHuphi1L-SBPghW-SUTV6XczFqlQHmxODAe8ILRHahzS4pVz1yXuo_YhG1Jvk9h8CM/s320/222969_8444458900_911_n.jpg" width="320" /></a></div>
En for alle, alle for en :-) Nora var på sonesamling i Nordreisa.<br />
<br />
<br />
For å gjøre en kort historie lang, men så kort som mulig, så har det seg slik at eg fyller år i år - og i år har eg et ønske og to av det materielle slaget, Ja kanskje pluss ett til - i tillegg til å holde meg så frisk som mulig da ;) Eg føler nesten et behov for å forklare hvorfor eg ønsker meg en bursdagsgave, for eg trur ikkje eg har ønsket meg noe før :-)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiAOT3LRarLC03gciG85Mb-4OD3LN76rGrnJT43eWvPVVMtkJc-7t3sl-NFsEas0q49P2-Wb5R6ZexrULKoE6Attlx5r_GVqBqMduYXlC9ZTyhQUz02PpCkzUnjdLuXc0Yepy9wStVRm9c/s1600/IMG_1903.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="256" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiAOT3LRarLC03gciG85Mb-4OD3LN76rGrnJT43eWvPVVMtkJc-7t3sl-NFsEas0q49P2-Wb5R6ZexrULKoE6Attlx5r_GVqBqMduYXlC9ZTyhQUz02PpCkzUnjdLuXc0Yepy9wStVRm9c/s320/IMG_1903.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie og Nora på flyplassen i Mexico City og tar farvel, den "berømte" kofferten i forgrunnen..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Inntil eg ble syk så var økonomi egentlig ikke noe stort problem for meg, eg jobbet mye - og bestemte meg for at ungene mine skulle få gjøre de tingene/aktivitetene som dem ønsket, selv om eg var "enslig mor". Første sommeren dem besøkte faren, jobba eg ekstremt med overtid , så når de kom hjem hadde eg kjøpt både tv, videospiller og stereoanlegg. Neste sommer var det bil som sto på ønskelista, da hadde eg brukt sparken, apostlenes hester og mammas bil, men det ble litt vanskelig i og med at eg både studerte, jentene, dreiv et vertshus - og begynte å jobbe fulltid på Silsand etterhvert. Å jobbe overtid var noe vi ofte fikk anledning til, og ikke bare kunne men ofte måtte siden vi var en akuttinstitusjon. At mamma og pappa stilte opp og passet jentene gjorde at eg også KUNNE jobbe så mye. Eg stoppet aldri opp og tenkte at eg kunne selge huset og flytte, få en jobb så nært at eg ikke trengte bil... Eg trivdes så innmari godt på min arbeidsplass.<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVEdVHTMjn2SMHFlflOn3NaBYvS7_z35lXpAaqf01eXxT3OXnWM5JwNrlff3hH52trdXaHHtx7gy9X4cWrMKFK9ddG99rXJvGwEnlhe80Ly98AdG_XNSCwkhPMMjbg-KIy6F3iG4TUisyB/s1600/1530510_10152125350708901_984334808_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="342" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVEdVHTMjn2SMHFlflOn3NaBYvS7_z35lXpAaqf01eXxT3OXnWM5JwNrlff3hH52trdXaHHtx7gy9X4cWrMKFK9ddG99rXJvGwEnlhe80Ly98AdG_XNSCwkhPMMjbg-KIy6F3iG4TUisyB/s400/1530510_10152125350708901_984334808_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hjemmet vårt og fullmåne, det er mer enn bare et hus, det har vært et "der det er hjerterom er det husrom" slik det ble fortalt at de forrige eierne alltid hadde det. Det bodde mange mennesker her, og tilogmed den ene stua bodde det en sydame som også bodde på samme rom. Folk som kom langveis fra fikk sove på gangen oppe. Huset er ca 50 kvmeter i første og litt mindre i andre. Kjelleren fikk eg aldri fullført, men når man hører ka dem klarte seg med før i tida.... Huset er snart 100 år, og Vi ELSKER hjemmet vårt.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Det å få lov til å jobbe med ungdom som trengte meg, og som eg i senere tid har skjønt, at eg faktisk var med og gjøre den lille forskjellen i deres liv som dem trengte. Ikke alle har klart seg like bra, men mange - og det gjør meg oppriktig glad - det er det som har vært drivkrafta. Hadde eg visst den gangen at eg ikkje skulle bli gammel, så hadde eg kanskje endret på noe i livet mitt. Jobbet mindre - men ikke mye mindre, for det var ikke bare egne barn som trengte meg. Nå er jentene mine blitt unge voksne, og mange ganger kjenner eg at redselen river i meg - brukte eg ikkje nok tid på de som sto meg nærmest? Var eg mere opptatt av "jobb-barna"? Har de fått senskader av det. Åh dåkker aner ikkje kor mange tanker som kommer. Mine aller aller kjæreste som eg gjorde alt i beste meining for og stilte opp 200% for - fikk vi for lite TID sammen? Når man vet at man lever på lånt tid, så er det tida sammen med barna som er det aller viktigste. Det nytter likevel ikke å bruke tida nå på å spekulere for mye i dette - nå er det tida som er igjen som ikkje skal kastes bort. Eg kjenner det nok sterkere enn jentene, og for meg blir det å dra så mye eg kan og besøke dem, og at dem kommer hit, når ikkje eg klarer å reise, det viktigste. Vi er jo så få av familien her nord, dem holder til i Hallingdal, Bergen, Langhus, Oslo, Gøteborg, Meråker, Tromsø, Trondheim, Bardu, , en fostersøster i Kauto som eg ennå ikke har hatt tid å besøke .... Bømlo og Cura må eg jo også ta med - vi er spredd over det heile....<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK_FDp08Jhyphenhyphen40aEFPAkSEAxIJySq-pIM4DpiqnAmvoLX9E3_JyBnsGNGHZvUsyL87o7w1XKtBmAbml5GLaiCLIYkz1Dw-zWz4k70tOI0udQ9RqH8OHyT0FdPdww5p-f8f1sRte0lmMP2Hi/s1600/IMG_1901.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK_FDp08Jhyphenhyphen40aEFPAkSEAxIJySq-pIM4DpiqnAmvoLX9E3_JyBnsGNGHZvUsyL87o7w1XKtBmAbml5GLaiCLIYkz1Dw-zWz4k70tOI0udQ9RqH8OHyT0FdPdww5p-f8f1sRte0lmMP2Hi/s320/IMG_1901.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie og Nora har lært å strikke, og benytter tida på toget fra Gøteborg, hvor vi hadde vært i Johns barndåp.I Gøteborg sentrum forsvant Julie plutselig, og vi fant henne i en GARNbutikk, og ho fant seg ikke i å bli "kjefta" på - vi måtte da forstå at ho trengte jo en bunning :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiPfdQTE6RA8pyPSNVQdMgXyvUBfRTyDAlokSwjfOHuuolum-VxDkus4s0YNAchItAPSm2-fmj3TjPV_Dubf4Gi1LHA7jzlGyp52uliu0FWmhfoLbLJ2oCbIretWeOCj28-zGMBzEEDfHx/s1600/IMG_1904.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="245" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiPfdQTE6RA8pyPSNVQdMgXyvUBfRTyDAlokSwjfOHuuolum-VxDkus4s0YNAchItAPSm2-fmj3TjPV_Dubf4Gi1LHA7jzlGyp52uliu0FWmhfoLbLJ2oCbIretWeOCj28-zGMBzEEDfHx/s320/IMG_1904.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra Tartu i Estland, Julie og bestemor sjøsetter en trebåt i byfontena :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
Eg hadde vel en drøm om etterhvert både treffe en mann og flere barn da eg i en alder av 32 ble alene. Men enten så har eg vært utrulig vriden å ha med å gjøre,for svimete, eller så har eg vært for opptatt med jentene og jobb - og videreutdanninger så det sang etter. Jentene var også kjempeaktive, og eg sa aldri NEI. Eg bare jobba mere - og mamma og pappa stilte opp og kjørte, barnevakt og dugnadsgjengen.Eg hadde aldri kunnet ha den jobben hvis ikke dem hadde hjulpet. For 13 år siden ble eg skadet (i hodet) og det var en traumatisk opplevelse både for meg, kollegaer, ungdommene og familie og venner. Jentene ble redd for at noe kunne skje meg når eg dro på jobb, og eg fikk mye etterarbeid med å trygge dem. Det viktigste var at det ble etablert en trygghet, men eg veit ikkje om eg noen gang klarte det 100%. Etter ei stund fikk eg påvist nakkesleng, da det var tatt røntgen både rett etter skaden, og et år senere. Eg ble sykemeldt i 50% over ca 1,5 år og skulle nok tatt det med ro lengre. men siden eg var så lite "bevandret" i NAV systemet så skjønte eg ikkje kor viktig det var å få alt ned på papiret fra en lege. For selv om eg fikk nakke og hodesmerter så hadde eg bare selvmedisinert meg med paracet, ibux, og senere paralgin forte, istedet for å gå til lege. Etter et år fikk eg bare 66% (arbeidsavklaringspenger) av lønna og mistet så mange tusen i månedslønn, at eg måtte bare begynne å jobbe for fullt. Det gikk jo bra, men eg hadde null overskudd utenom jobben. Eg var for sliten til å ta opp noen kamp, eg prøvde meg en gang, men fikk beskjed fra høyt oppi systemet om å prøve å glømme det som hadde skjedd, og heller komme meg videre i livet, selv om det var sannsynlig at dette var årsaken til mine hodesmerter så kunne det ikke bevises. Men dem kunne betale for kiropraktortimene nå heretter..... Eg veit ikkje ka man skal sei? Alle ble sjokkert, for de som kjenner meg veit jo at eg er en person som ikke stopper opp, uten at eg er tvunget til det. Denne personen som bestemte dette, kjente meg ikke - bare som et navn på et papir. Eg måtte ta opp forbrukslån en periode for å ha penger nok til mat...<br />
<br />
<br />
Eg følte det blodig urettferdig - men takket være en flott ledelse som hadde trua på meg og fikk tilrettelagt slik at arbeidsdagen ble litt lettere, og kollegaer ikkje minst som forståelsesfulle , så fortsatte eg i jobben etter første runde med kreft., etterhvert var eg tilbake i "100ogvelsådet" %<br />
og startet videreutdanning i kognitiv terapi. Etter dette ble eg og en kollega valgt ut til å ta en utdannelse i nasjonal veiledning for kognitive terapeuter. Denne eksamen besto eg etter at eg hadde fått tilbakefall, men ikke visste det...trudde det var en ny prolaps og gjennomførte med store smerter, og bestod :-) Hadde eg visst...kanskje like greit... Det fins ei meining med alt. Krefttypen min endret karakter, så når det ble konstatert hadde Norge sagt ja til Perjeta, og det har allerede forlenget livet mitt, og gir håp om at eg kan leve enda lengre.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUaEqF4mF24sDlrBW6l1rLh71iyLviG5yp6fE2dKhfzLDL7GADLRKrm2qePA9y7mCfEHPGK77192mBd_bRFgL_D72WJO_g2wTKYm7DMEV2jaZOzKaqBOkU6yuVkZ9GMZ417N2SzTARcNA3/s1600/11174977_10153781301096664_601482644948139947_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUaEqF4mF24sDlrBW6l1rLh71iyLviG5yp6fE2dKhfzLDL7GADLRKrm2qePA9y7mCfEHPGK77192mBd_bRFgL_D72WJO_g2wTKYm7DMEV2jaZOzKaqBOkU6yuVkZ9GMZ417N2SzTARcNA3/s320/11174977_10153781301096664_601482644948139947_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Familielikhet? Vi dro til Bulgaria sommeren 2009, på en stille,rolig plass sammen med noen venner.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fikk sol på kroppen og storkosa oss </div>
<br />
<br />
Sykehuset anbefalte meg å jobbe redusert etter første runde i 2010-11- men ka skal man gjøre når det er gått et år med sykemelding, jo ny runde med arbeidsavklaringspenger 66%. Eg kan fremdeles ikkje tru det, at et så rikt land vi bor i behandler folk slik når man har en sykdom man ikkje kan bli frisk av., eller trenger mer enn 1 år på å bli frisk. Det er kynisk. Selv for de som er et par og har barn kjenner det på økonomien, for meg ble det uholdbart. Forbanna stolt/sta har eg vel også vært,og skulle klare meg uten "almisser" . Nå etter spredninga ble eg 100% ufør, og nedgang i årsinntekt på 300.000 Eg har ikke hatt en eneste sykedag (egenmelding) jo kanskje en 3-4 iløpet av alle de årene, og det var pga syke barn Eg har vært veldig ærekjær og villet fikse egen økonomi, men det er steintungt når man er aleine og blir så syk. Eg tenkte alltid før at jaja, eg trenger ingen formue , penger kan ikke brukes i himmelen,- og når eg hadde skyhøye lønninger så gikk det til barna, til aktiviteter og ferie. Dem skulle få oppleve og få prøvet ut alt dem ville drive med. Fotball, handball, drama, musical, skyting, dykking, musikkskolen, ski etc<br />
<br />
Eg HÅPER å kunne komme tilbake i ei redusert stilling, for noen år, men eg e fullt klar over at det er et HÅP. Men det skal man aldri gi opp<br />
<br />
Eg tenkte aldri på at eg ikke skulle bli gammel. Den tanken var så fjern for meg, og nå sitter eg her og tenker at eg fyller 50 år i slutten av august. Eg har ingen mann, men eg har mange venner og eg har ønsket meg helt siden spredningen av kreften en ELsykkel. En venninne av meg med kreft fikk en slik av mannen sin, og ho sier den er helt fantastisk, akkurat slik eg trudde :-) Den koster en del penger, men som ho sier så må vi ha en som har god kapasitet, så det må være en som lett tar meg opp bakkene, for det vil eg nok ikke klare, ihvertfall til å begynne med . Håper at formen kan bli enda bedre med en slik doning. Så nå frir eg til dåkker at eg ønsker meg en slik i bursdagsgave, men siden det mest sannsynlig ikke blir noen feiring (trur neppe at eg orker en slik organisering- det er slitsomt nok å gå i selskap, og kan ikke se for meg å holde et) Så hadde det vært fint å få den i begynnelsen av sommeren istedet for når det er tid å sette den i garasjen ;-) Eg drømmer om en av de flotte syklene i gammel stil, og med en kurv som Cæsar kan sitte i hvis eg sku prøve meg på en langtur.....<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo5GIY4W_aC_REd9yUYszFojwGH3umF8JBQ2wfC0qwLBLt_wYacqIRoQt2YMnIIwrs6t92RFYeUr5rqOGhnxmKyx9UaN7f6Tx99PiHb396DqHR3CrAOF61T_9VwmgnRT1a7DWXqksNYMpl/s1600/11350423_10153348234168901_1236392047166091418_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo5GIY4W_aC_REd9yUYszFojwGH3umF8JBQ2wfC0qwLBLt_wYacqIRoQt2YMnIIwrs6t92RFYeUr5rqOGhnxmKyx9UaN7f6Tx99PiHb396DqHR3CrAOF61T_9VwmgnRT1a7DWXqksNYMpl/s400/11350423_10153348234168901_1236392047166091418_n.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Eg tenkte at kanskje hvis eg skriver ned den samværskontoen som vi brukte av i fjor -( og som forresten gjorde slik at vi fikk møtes i ei kjempetung tid for oss alle tre, og at eg fikk kjøpt nye billetter og kunne reise etter de andre, fra isolasjon på sykehuset - og det styret før eg kom frem akkurat i tide til å se Gerrards avslutning på Anfield ilag med Olabror , Therese og jentene. Det ble et minne for livet for oss alle. )Eg hadde nok ikkje hatt råd til å dra etter dem, siden eg ikke hadde avbestillingsforsikring...<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
og det tredje eg ønsker er bunker med "gjørelapper" Eg så det en plass, på en kreftside. Hvis noen skriver ned ting på lapper som de kan gjøre for meg feks lage middag en dag, rake plen, luke ugress, kjøre, sykle, gå, en klem, et besøk.... ja det kan være mye... Nora flytter jo tilbake til Oslo og fortsetter på arkeologistudiene til høsten, og Julie har et år til på Meråker. Så no gjelder det å få ting til å "gå i hop". Ho mamma har tatt alt for mye,,men heldigvis så har altså venna og familie ikkje stått stille når det gjelder, og mange har tilbudt seg å stille opp. Men det er ikke så lett å si ifra når man virkelig trenger det. Eg har svelget mange kameler og kastet den negative stoltheten på havet, og heller brukt en positiv stolthet, dette har eg nå fått så gode tilbakemeldinger på, at eg med å være åpen, også hjelper andre. Det er godt, og ja - det gjør meg stolt. May-Britt som bare kommer og gjør ting som ho ser trengs ute - og baker og vasker vinduer, venninner som kommer på besøk og gjør små ærender, fru Brandskognes, Einar og Nora, som snart har malt heile huset vårt innvendig. Julie som var ivrig triller på sykehuset, slik at eg kom meg imellom, og bare kunne hvile i rullestolen..<br />
Ole-J som har stilt opp og quizzet i lag, og"dratt meg opp" på fjelltoppene, med motvasjon og tålmodighet og i tillegg inviterte meg på den flotteste ferien man kan tenke seg,det har ingen andre gjort hverken før eller siden. Blir faktisk veldig rørt når eg tenker på det. Tante som inviterer på Senjastua så snart matlysten melder sin ankomst - og det e jo ikkje så ofte at eg har det da, men da får ho Nora et avbrekk og kan spise uten å plage meg med matlukt i huset. og sånn som til Jul, da heile Bardugjenget baka og sylta og gud veit ka, da eg kom hjem, en dato legene vel i utgangspunktet ikkje trudde at eg kom å leve til så kom dem ikkje bare med 7 slag - men 15 +++<br />
Lillian og Jim som har hjulpet med papirarbeid og sendt reiseregninger, og fått mat ifra gården til Mathias, råmelk både fra dem og Hilde og Tor, Tine som stikker innom med te og kremer som kan gjøre godt for såre hender, og alle de som bidro til at vi fikk Liverpoolturen og vært sammen den første tida etter spredninga.<br />
<br />
<br />
Det e mange fleire som kunne vært takka - ikkje minst familien dåkker e fantastisk mot ho storesøster/datter/mor/tante/niese/kusine og bærer over med at eg er litt "surrete" ;-) (kanskje eg har hatt det her på hjernen i mange lange år- DA e det vel ikkje rart eg ble kalt for Svemla nei).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8c6Yjr53PkGei86PrlB2ZA6zVIVRD6OXFVPjxY1yzP4lnyhGD43_xMuHmDXsMjfRnEDKfrSh-i1JV3szK0Zebqh1ofUFiLWIlQvN3tsAgeBmxl1PIXixFPZI1cq2Dk2onAOD6g3v9Avyl/s1600/1005322_10151747907728901_567926940_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8c6Yjr53PkGei86PrlB2ZA6zVIVRD6OXFVPjxY1yzP4lnyhGD43_xMuHmDXsMjfRnEDKfrSh-i1JV3szK0Zebqh1ofUFiLWIlQvN3tsAgeBmxl1PIXixFPZI1cq2Dk2onAOD6g3v9Avyl/s400/1005322_10151747907728901_567926940_n.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Året 2010 under en måned fra eg får diagnosen. Eg ble nordnorsk mester i kl 1 bane, her fra LS med Nora og Ruth som hjelper meg å bære våpenet og feltveska- ellers hadde eg nok ikke klart å gjennomføre over 4 km og sååå varmt............</div>
<br />
<br />
<br />
Og no tenker eg at en ny sommer står foran meg etter at eg fikk spredninga, Eg har levd med kreften i kroppen i mange år, ihvertfall 7 år, og eg har 50 års dag i år! I 1846 , det var gjennomsnittlig levealder for kvinner, og ca 48 for menn og i noen land i dag, er de vel heldige om de lever så lenge!<br />
<br />
Eg har vært plaga med lavt immunforsvar den siste tiden, og ikke fått cellgift siste uka, likevel er det ikke gått opp så mye som eg hadde regnet med. Blodprosenten har økt veldig, men værre med de hvite, men de kryper som en snegle OPPOVER på skalaen, så forhåpentligvis får eg starte opp igjen i mårra - det blir et sånn elsk/hat forhold til en medisin som ødelegger hele kroppen, men likevel skal berge deg en stund til. Tyverben får eg heldigvis heile tida, og eg krysser fingrene for at den i det minste stopper utviklinga :-)<br />
<br />
Eg ser frem til sommeren, håper det blir en god sommer i nord med masse fine turer, besøk, fjellturer, båt - må bli robåt på Lysvatnet ved hytta :) Åh eg gleder meg, til å være samla og ilag med "flokken" min <3 Eg håper at også dem tenker sånn, men det kan eg ikke ta for gitt lengre. Jentene har sitt eget liv og familie som bor langt borte. Koffør va eg ikkje så smart å finne meg en Senjaværing?? Men på den annen side da hadde eg jo aldri hatt de to hærlige jentene eg fikk <3<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGUoWvol_y6-dKI-u0C46KV9SI6JAX0_To2bsE8dILPv0Bv1BvwChW-eVj134BZ47Fs_gcyP23GAMyD9HXBg3wv2nZ081Vat_j4PmfTqI-gcAvl62IzRCD5vv3bSn-Vwwtx-2wXDGDZFQ7/s1600/DSC_0019.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGUoWvol_y6-dKI-u0C46KV9SI6JAX0_To2bsE8dILPv0Bv1BvwChW-eVj134BZ47Fs_gcyP23GAMyD9HXBg3wv2nZ081Vat_j4PmfTqI-gcAvl62IzRCD5vv3bSn-Vwwtx-2wXDGDZFQ7/s400/DSC_0019.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
BURSDAGSGAVEKONTO som går til ELsykkel, og samvær/turer til/med jentene hvis det blir noe til overs er<br />
4750.67.88583<br />
<br />
<br />
Flere bilder:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq4FHas7AUB-8ytIfouG4ZwDBX-b5SNCvTLMRP6U2VVCTnpl_bFA4d7RpO7w5KMaMKgjfhYDC_G7owmNNzyRDjVVSuX3j-siCUAsAW3H_oM5aSHlvYzyEXIdm-t9Zpy8UDAJ5bkNh2O8mz/s1600/272557_10150252303273901_1962576_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjq4FHas7AUB-8ytIfouG4ZwDBX-b5SNCvTLMRP6U2VVCTnpl_bFA4d7RpO7w5KMaMKgjfhYDC_G7owmNNzyRDjVVSuX3j-siCUAsAW3H_oM5aSHlvYzyEXIdm-t9Zpy8UDAJ5bkNh2O8mz/s320/272557_10150252303273901_1962576_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra Mexico, vi besøkte Nora</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgDaSE287X4_lfSIs0IuZBMdv8q5tzf_WyMm5abw0DCEKz0HioaT81AIAUoBQNWq-iyl9Ew-1xQW3qr-WCBUZP-Pt3R74mWq2LIIoV9qO6Gv-PvlZu3gbVhjvq5R9PwDJBwD_30ZRA3kiQ/s1600/287614_10150356386773901_1166989033_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgDaSE287X4_lfSIs0IuZBMdv8q5tzf_WyMm5abw0DCEKz0HioaT81AIAUoBQNWq-iyl9Ew-1xQW3qr-WCBUZP-Pt3R74mWq2LIIoV9qO6Gv-PvlZu3gbVhjvq5R9PwDJBwD_30ZRA3kiQ/s320/287614_10150356386773901_1166989033_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie ble kretsmester to ganger med denne gjengen. Julie med plastret kne </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTA2u7G-GTBgT9tT1Yh4ipCCuxWsT3UiE0q3G4oof0isa_OdW-8dWr4p36O0GOVeZM9mHqq7HaRatIK34Cu2AMtaH1sJ1mXyPgu33hR2CUI3gGowb-082wZBySSHPUCdNFOsQQJ57LicUw/s1600/10399345_17857708900_8322_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTA2u7G-GTBgT9tT1Yh4ipCCuxWsT3UiE0q3G4oof0isa_OdW-8dWr4p36O0GOVeZM9mHqq7HaRatIK34Cu2AMtaH1sJ1mXyPgu33hR2CUI3gGowb-082wZBySSHPUCdNFOsQQJ57LicUw/s320/10399345_17857708900_8322_n.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nora etter en trening til Cats - ble med meg inn på butikken og handla etterpå, og fikk noen blikk etter seg - det brydde ho seg ingenting om :-)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidELCyhsdOcxsWOPvzTnCFAeLJVF_sOUqYL3p7aMMIr0xWvK53GTWkp2pqKQAe9isirD9eASLLs7cPiBW6qmYhjURAWc7RfvrMO5fgWiqqmEkNz7eeQm9j3uqfvKYzw2nFnsSCdxVlnpgP/s1600/279602_10150252259503901_1865579_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidELCyhsdOcxsWOPvzTnCFAeLJVF_sOUqYL3p7aMMIr0xWvK53GTWkp2pqKQAe9isirD9eASLLs7cPiBW6qmYhjURAWc7RfvrMO5fgWiqqmEkNz7eeQm9j3uqfvKYzw2nFnsSCdxVlnpgP/s320/279602_10150252259503901_1865579_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra Cancun, Mexico</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVM9mEb4cNQpUwP-mWg4glzglswzj-0voJrsAnQKVg8KOiuWCDazeXCmsFoU0oSmQTWkLpHwzUfPgP7pGBSUOfa_i9QLFehGee4WqHSfsJ5SWXFroFU23xhsgDzDTPR3K0o5XDaoP-g5Uo/s1600/474902_10150932221058901_140377925_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVM9mEb4cNQpUwP-mWg4glzglswzj-0voJrsAnQKVg8KOiuWCDazeXCmsFoU0oSmQTWkLpHwzUfPgP7pGBSUOfa_i9QLFehGee4WqHSfsJ5SWXFroFU23xhsgDzDTPR3K0o5XDaoP-g5Uo/s320/474902_10150932221058901_140377925_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra konfirmasjonen til Mari. Her danser Julie og Mari i sine rukkastakker fra Hallingdal</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr1PZON63gH2Y9meG8hOBNGNMJrmCk-ZiFECLaSVYsBnKk49qV2ddKa9fdPXMNhfMP_3PdKLy3LBD86qo2S-gDHd6qrSMicT2KDBbQRiaSbBnh_QCmCufPZDLt9mocASkAP8ix3KqfiV9W/s1600/224152_11796448900_8091_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr1PZON63gH2Y9meG8hOBNGNMJrmCk-ZiFECLaSVYsBnKk49qV2ddKa9fdPXMNhfMP_3PdKLy3LBD86qo2S-gDHd6qrSMicT2KDBbQRiaSbBnh_QCmCufPZDLt9mocASkAP8ix3KqfiV9W/s320/224152_11796448900_8091_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Borte bra, hjemme best</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<3</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizWugBB-OD78bVORQM6S1d9ckDwCY-8ABcp3aym1GkPNM_1EaJo5BSot4QrhdMLURZxsvt5BUS6PYmmRwVfhosVOVBHG_FNQXFLuXsaKGhpSSd8ZE8qv44yb4P_03i3V8HtcALHlclEtM-/s1600/229616_6219013900_9953_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizWugBB-OD78bVORQM6S1d9ckDwCY-8ABcp3aym1GkPNM_1EaJo5BSot4QrhdMLURZxsvt5BUS6PYmmRwVfhosVOVBHG_FNQXFLuXsaKGhpSSd8ZE8qv44yb4P_03i3V8HtcALHlclEtM-/s320/229616_6219013900_9953_n.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Da eg fylte 40, så bestemte ei venninne av meg, siden eg ikkje ville feire dagen, at da tar vi med ungene og drar til syden en plass. Eg hadde ingen ønsker, men kom på at eg hadde sett noen fine bilder i et blad - fra et sted som het Sardinia, om en trapp som var hugget i berget ned til en grotte. Dagen etter hadde hun vært på reisebyrået og forhåndsbestilt turen. Snakk om å gripe dagen! Og nå er ho ikke her lenger, men vi har mange mange gode minner fra den ferien, og er så glad at ho gav meg et puff.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj48Z42ASey88hJ1tPftaq9u1i6y77EugKdP4qbTsyPD0NnHjIDZ5rQ9zPqv9ekPfeJtV5-vkiVInm0whzL4r-NwaILVvy1w6ae06M9Mrbc7gsuDYfAgqCeAJu4bxYyDYhNj33ZmuIq2LBU/s1600/14703_10151298466313901_421699558_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj48Z42ASey88hJ1tPftaq9u1i6y77EugKdP4qbTsyPD0NnHjIDZ5rQ9zPqv9ekPfeJtV5-vkiVInm0whzL4r-NwaILVvy1w6ae06M9Mrbc7gsuDYfAgqCeAJu4bxYyDYhNj33ZmuIq2LBU/s320/14703_10151298466313901_421699558_n.jpg" width="216" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie og Wilson (utvekslingsstudent som ble som en kjær sønn for meg) i strikkaklær fra topp til tå, klar til å spille curling på Lysvatnet.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNpdU7osQg-z20gp-FGpnYhUFUfqPl2wBLA0rGLP8FhgPU_aj0h2zEIBfsZQTsCB3W0vIGBZZzZR-R-TjSyppYqwv3WQG3PgZRfsYh1VfKQDlfzOr-J42GntejJRg9U_gDMFOtDZc5P3cB/s1600/1251_41278998900_9254_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="230" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNpdU7osQg-z20gp-FGpnYhUFUfqPl2wBLA0rGLP8FhgPU_aj0h2zEIBfsZQTsCB3W0vIGBZZzZR-R-TjSyppYqwv3WQG3PgZRfsYh1VfKQDlfzOr-J42GntejJRg9U_gDMFOtDZc5P3cB/s320/1251_41278998900_9254_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mine to Liverpooljenter, og t-skjorta eg fikk da eg var med som forelder på Dana-cup med laget til Nora</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMsYHVEZvAbXvFxmm0z4GG02X9qBKfPN886-HkYiOUT9jcmHIeOSr9TjXd9FbvHP8xQHj0pnhgYKFDZoNObjdHk5y60cPkLayhf46dPC8UC9uNAq-VKVY5xD0uVDvFJcVBCEH_INvQQntb/s1600/150401_10151448769888901_869204599_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMsYHVEZvAbXvFxmm0z4GG02X9qBKfPN886-HkYiOUT9jcmHIeOSr9TjXd9FbvHP8xQHj0pnhgYKFDZoNObjdHk5y60cPkLayhf46dPC8UC9uNAq-VKVY5xD0uVDvFJcVBCEH_INvQQntb/s320/150401_10151448769888901_869204599_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vinterferie på Hovden. Julie i svevet</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicdSt_Q24FPq3-e0UHFHqwuEsd3gRw3xEBnzsSxEH4pC-eVW5oOmzBYKvGFjvCOaHdj5r9NvFNYD2xHWi7Z-HM8YCBxG2JPoMlqPiH42xRA17jNoAzXePyLkwtU1YBzOXG7uc3Tf4keBjS/s1600/IMG_1909.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicdSt_Q24FPq3-e0UHFHqwuEsd3gRw3xEBnzsSxEH4pC-eVW5oOmzBYKvGFjvCOaHdj5r9NvFNYD2xHWi7Z-HM8YCBxG2JPoMlqPiH42xRA17jNoAzXePyLkwtU1YBzOXG7uc3Tf4keBjS/s320/IMG_1909.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jentetur i Vardnesfjæra ilag m Cæsar, vi kjører til snuplassen så det ikkje blir så langt å gå.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYt0MsXgzbvVbR0QY8KI_corjrMvXjmChfy5J-MX-Gijb2PAhScbmK7Uj6QY_CoalJ-4Pvl_-NlvsYt_m3Yf_PcVAkg4kJXLwODga1NU6VcI5-2FJDxywwMuFodtW3B-NZjocrbq3XsTt9/s1600/IMG_1907.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYt0MsXgzbvVbR0QY8KI_corjrMvXjmChfy5J-MX-Gijb2PAhScbmK7Uj6QY_CoalJ-4Pvl_-NlvsYt_m3Yf_PcVAkg4kJXLwODga1NU6VcI5-2FJDxywwMuFodtW3B-NZjocrbq3XsTt9/s320/IMG_1907.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her sitter pappa og venter på meg, henter og bringer til fysioterapi, både han og mamma, kjører på veier som er i vårløysing, og her slår han ventetida ihjel med å lese om arkeologiske funn fra Lofoten (fra den gang han var liten gutt ;-)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwpO8qpvNjMIW5Kw1sfVSgAFsohQZ-193AYaCg6gkAE69Xc9lYC7UNDZoMdNRgiHVC9qPyxI8a4YClc1SHNaoVH-36fH62wSW_RKR5Dfdz7clL5nSDsZkmwpOYX9XulObg7EdC6i2PUXaB/s1600/IMG_1403.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwpO8qpvNjMIW5Kw1sfVSgAFsohQZ-193AYaCg6gkAE69Xc9lYC7UNDZoMdNRgiHVC9qPyxI8a4YClc1SHNaoVH-36fH62wSW_RKR5Dfdz7clL5nSDsZkmwpOYX9XulObg7EdC6i2PUXaB/s320/IMG_1403.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Wilson går tur med Tapper, noe han ikke var vant med fra Colombia</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQDdubbBZxlw4xA_lq-isfKHJbCSkCgDkt1yk7O2vHMbr7Enat9osgKChqYaVkiCs6VLf9f7zx1s-CCD663L6BJnai6x-x2TXSJ7Ta5jb7m3iXTY4hfhx9mq0TcO5gSJSmzJ6lndki4e68/s1600/390409_10150516618123901_1151469499_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQDdubbBZxlw4xA_lq-isfKHJbCSkCgDkt1yk7O2vHMbr7Enat9osgKChqYaVkiCs6VLf9f7zx1s-CCD663L6BJnai6x-x2TXSJ7Ta5jb7m3iXTY4hfhx9mq0TcO5gSJSmzJ6lndki4e68/s320/390409_10150516618123901_1151469499_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie prøver knestilling for første gang, med bestemors skytesko, Edels bukse, mammas pølle... og det gikk kjempebra - har blitt mye skyting både før og etter dette :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-10025871408239823952016-05-05T02:31:00.002+02:002016-05-05T18:59:50.377+02:00Home sweet home<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Så var ferien over, og vi er kommet heim. Litt trist, men også godt.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLu9EuO6nE55jbQcC0osQGLJ2M8pOCjTGTPVx3glLdeN3_lmUVzdAp7tyeTqgpRd8JBA1sNtvQxR7Ph-Dkn8a8JBIKYNeXvDlV2-dy1F4WKeR0uNhscjuaZeiBBRFPNIOGkn2R-UO_EokB/s1600/IMG_0751.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLu9EuO6nE55jbQcC0osQGLJ2M8pOCjTGTPVx3glLdeN3_lmUVzdAp7tyeTqgpRd8JBA1sNtvQxR7Ph-Dkn8a8JBIKYNeXvDlV2-dy1F4WKeR0uNhscjuaZeiBBRFPNIOGkn2R-UO_EokB/s400/IMG_0751.jpg" width="323" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Når vi shopper i Haga, så er det alltid på bruktbutikker. Denne kjøpte eg for flere år siden for 30 kroner, og det hender at den fremdeles er i bruk. At eg legger "dagsrasjonen" i den, så eg slipper å dra rundt med en stor dosett i veska. Denna ferien brukte eg ikkje ei krone på annet enn time hos legen i Sverige, og enkelte legemidler eg trengte. Ja også en og annen kopp kaffe. Det gikk heilt fint det. Moro å kunne dra frem gamle souvernir som faktisk kan brukes til noe nyttig også :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX97g-jmSG4s0Q5lOhUNhQWT8TbgDhQhsQ5XGPCd7_QJtRW8EMrL8luMVocn_6E-YKfcYd6XX16kppl_802cIRVmf-jilEjqQpcD5S9qi2w6iSmKoYo7BaZIJZBH2JK0LwzPAEeknuFSFo/s1600/IMG_1400.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiX97g-jmSG4s0Q5lOhUNhQWT8TbgDhQhsQ5XGPCd7_QJtRW8EMrL8luMVocn_6E-YKfcYd6XX16kppl_802cIRVmf-jilEjqQpcD5S9qi2w6iSmKoYo7BaZIJZBH2JK0LwzPAEeknuFSFo/s400/IMG_1400.jpg" width="225" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ungdommene lærte meg face-swap, her er det John og tante. ser at man beholder sine egne tenner, og det er jo synd, kunne heller tenkt meg Johns fine hvite :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOI3l4VZgyi_d-pBpIemMegwk2nbdHgE6t9g-6ThwrZAKhyphenhyphenbsAbkbQVeh9nbnH445R3KEJzlRM96PSYrq1IqmmepOuXA0Lro1NnK55HKfeg9fQfphkySwuLGlLKcVQcGqyKoH2Vu-j_p91/s1600/IMG_1503.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOI3l4VZgyi_d-pBpIemMegwk2nbdHgE6t9g-6ThwrZAKhyphenhyphenbsAbkbQVeh9nbnH445R3KEJzlRM96PSYrq1IqmmepOuXA0Lro1NnK55HKfeg9fQfphkySwuLGlLKcVQcGqyKoH2Vu-j_p91/s640/IMG_1503.jpg" width="360" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Husker ikke ka dette heita, men på noen sekunder var eg forvandla til en cowboy</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3aO74l6VKcycUW65zW01U0cw3xth4iOCp7w0TieOHGA2uE0NVVMR_gvXmCBBHUqBlXI8s5Pid2F-W0xKfjTvIsZYxCCS_4hZmGKNWFyjQ-VhWO5AG5nD_o3QA9Sc_xWfL0J5vTkUbRwsF/s1600/IMG_1638.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3aO74l6VKcycUW65zW01U0cw3xth4iOCp7w0TieOHGA2uE0NVVMR_gvXmCBBHUqBlXI8s5Pid2F-W0xKfjTvIsZYxCCS_4hZmGKNWFyjQ-VhWO5AG5nD_o3QA9Sc_xWfL0J5vTkUbRwsF/s640/IMG_1638.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Et tre, veit ikkje ka slag, veit du? Pil?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAnTbi2LSlFYpikmYxF1EQ2LMJVVgL2gPHHZVX4Dr5nmcIVqmmXiivbx1bo3nB_2eq-7dO2047Ne9w1F136-lqRE925UEJFl-dma2hiyQdwtPxM8sTKBTSH_8gHmhC-uLhowRRJxZieDBO/s1600/IMG_1651.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAnTbi2LSlFYpikmYxF1EQ2LMJVVgL2gPHHZVX4Dr5nmcIVqmmXiivbx1bo3nB_2eq-7dO2047Ne9w1F136-lqRE925UEJFl-dma2hiyQdwtPxM8sTKBTSH_8gHmhC-uLhowRRJxZieDBO/s400/IMG_1651.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Et hærlig bilde av en lykkelig ungdom <3 </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHKK3m6SnfeUhDShchnFxyomFIO2-w_orGr8I8dZ2A_Paw8qly6-DNAHiwaE-5bwLKpgYbxOe3wMepM9d5-n7KyTXwPT2uxdD2c26Jza8jGYQkm_FS8VeLJdIAnXvyyZ8-Ew4aAzhmFl3O/s1600/IMG_1734.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHKK3m6SnfeUhDShchnFxyomFIO2-w_orGr8I8dZ2A_Paw8qly6-DNAHiwaE-5bwLKpgYbxOe3wMepM9d5-n7KyTXwPT2uxdD2c26Jza8jGYQkm_FS8VeLJdIAnXvyyZ8-Ew4aAzhmFl3O/s400/IMG_1734.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og her yndlingsplanten min, en av de utallige orkideer som finnes i så mange farger og eksemplarer.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigAmFw_RVvMKRyQIqMaosB7RnVZ3XVV9cvy9e-Wa8C5kj7_bfMmJI8yiEo7OAXv5AD2Htfk8skbXKyNE57Ku8hvfaMFtpQBdFVPTYhetjyo6il9HaFqJ0PwJbPD_kQz6M6899Q9N-aYlOy/s1600/IMG_1779.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigAmFw_RVvMKRyQIqMaosB7RnVZ3XVV9cvy9e-Wa8C5kj7_bfMmJI8yiEo7OAXv5AD2Htfk8skbXKyNE57Ku8hvfaMFtpQBdFVPTYhetjyo6il9HaFqJ0PwJbPD_kQz6M6899Q9N-aYlOy/s640/IMG_1779.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mamma satt ved vinduet og fikk foto-oppdraget. Her veit vi ikkje kor det e - men det er i nord ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3bOqZVNFoSUc4D4mb0kPnrqaHLbe6BXDX_ZqMo4haNl7fB6BlCbaRoDmyld_O1QfygnwnzoLYVX1b3ecyBC1x4PndveR72MvF9Rzvy9koqJhIT48uNAB09xnFgY9P64ZQVQBbuk1IVAyv/s1600/IMG_1811.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3bOqZVNFoSUc4D4mb0kPnrqaHLbe6BXDX_ZqMo4haNl7fB6BlCbaRoDmyld_O1QfygnwnzoLYVX1b3ecyBC1x4PndveR72MvF9Rzvy9koqJhIT48uNAB09xnFgY9P64ZQVQBbuk1IVAyv/s400/IMG_1811.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Å gå ut av flyet på Bardufoss var som å komme til syden :) sol, varmt og en deilig varm fønvind. No kan eg endelig ta av meg ullstillongsen :D</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-89266903209971900952016-05-01T21:49:00.001+02:002016-05-01T22:27:32.698+02:00En drøm går i oppfyllelse<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Eg har ikkje de store drømmene, men en av mine store drømmer de siste årene har vært å dra til familien i Gøteborg og se blomstringen i Gøteborgs trädgård (botaniska hagan) Eg har vært der og opplevd alle de andre årstidene, men ikke våren. Bruttern jobber jo her, og har fortalt ivrig om hvordan Rhododendrondalen ser og ikke minst lukter i begynnelsen av mai. Nå var nok mamma og eg litt i tidligste laget i år, men det skulle jo klaffe med så mye annet så det ble nå sånn, vi kunne jo ikke dra opp og ned flere ganger fra Bardufoss, og våren kom i seneste laget, dermed var det mye som gjenstår å se, og eg satser på å leve også neste vår, og dra to uker senere ;-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhulY-2YzpihhHVSXg-Knrzv12jEEJHPiZ8BBQjUFUJ43i-CiC2Hco828T883vj8MIws6DWXhL6yUmNcyypMqheSZ7He4KyDEocjKp9VXEwVJB9EC3mAQsiWR0u7Z__PPBCvRwJS6nYkvhR/s1600/IMG_1519.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhulY-2YzpihhHVSXg-Knrzv12jEEJHPiZ8BBQjUFUJ43i-CiC2Hco828T883vj8MIws6DWXhL6yUmNcyypMqheSZ7He4KyDEocjKp9VXEwVJB9EC3mAQsiWR0u7Z__PPBCvRwJS6nYkvhR/s320/IMG_1519.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Til alles store glede kom også Mari heilt fra Hallingdal, og tilbringte helga sammen med oss.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her har de plantet tulipaner som ser ut som flammer. John,Mari og Astrid</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
Det var meldt regn og sludd i går, men da vi kom til Botaniska så opplevde vi bare et par regndråper, så eg trur værgudene har vært på vårt parti - tross alt :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
Gjermund var slik som en snill bror skal være - og hadde skaffet meg en elektrisk stol/liten elbil som eg kunne sitte og slappe av i bakkene. Men eg fant fort ut at eg hadde overhodet ikkje behov for den, og at mamma med sin vonde hofte heilt sikkert hadde mere nytte av den, og det takka ho jo ikkje nei til. Eg hadde den vel i to minutter før vi byttet, og eg tok fatt på bakkene med friskt mot. Trur faktisk ikkje at ho hadde klart det med sin hofte så det var nok lurt at vi gjorde det slik.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW7CY97GlrhweY5hT8EQ8_lrwptndIzP_s5_6kuO1cV9GBi9ZwmGhTTVbLxsmMVROnbQcBUR9oIMDjh0IIEPyP63GycJHyVMevngYJttu16vMJru7nvqTWUjIOC4oV_z1q9d8z2tVMhdDt/s1600/IMG_1675.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW7CY97GlrhweY5hT8EQ8_lrwptndIzP_s5_6kuO1cV9GBi9ZwmGhTTVbLxsmMVROnbQcBUR9oIMDjh0IIEPyP63GycJHyVMevngYJttu16vMJru7nvqTWUjIOC4oV_z1q9d8z2tVMhdDt/s400/IMG_1675.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her leder mamma an i sin gjeve stol ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
Vi fikk en flott dag, og eg legger ved noen bilder fra Botaniska Hagen :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy_hsUkv6nmFNcaFc8zvS5B8J6yO7pDVRRmV83ScD-Ell3Ce5fV2TwBYi9KjJ5VZIHjkKjl5Tg5kFZyPFEl75uZec-OJ-dca97Wa0Q9klcsykP5flqNZP-83f3lp7pRXabiFssXD4Xm-ZI/s1600/IMG_1526.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy_hsUkv6nmFNcaFc8zvS5B8J6yO7pDVRRmV83ScD-Ell3Ce5fV2TwBYi9KjJ5VZIHjkKjl5Tg5kFZyPFEl75uZec-OJ-dca97Wa0Q9klcsykP5flqNZP-83f3lp7pRXabiFssXD4Xm-ZI/s320/IMG_1526.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4c5fc-OhFYnYAFWJLU8Xngy1Nu1oVYkSWdjWCqIVgtd93GoFRa7cBaVQjfS48mel7tfrIShCk3hHm390DEDPG8C_WMhTg7_wu1fc2ZaPDODuJM7J02G0wFU-LQwW7KhgrHfDHPwciuU-x/s1600/IMG_1547.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4c5fc-OhFYnYAFWJLU8Xngy1Nu1oVYkSWdjWCqIVgtd93GoFRa7cBaVQjfS48mel7tfrIShCk3hHm390DEDPG8C_WMhTg7_wu1fc2ZaPDODuJM7J02G0wFU-LQwW7KhgrHfDHPwciuU-x/s400/IMG_1547.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mari og eg foran et "magisk" tre. Et annet tre som klatrer og klistrer seg fast. Lignet på et tusenbein på undersida....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE3ASNoIV1c1d775_QouCTmEAT4jk1RhrDjB1pCcKzJe3q4Mp9hqi8QFScTX7CV761mrdisPZOqEDOyoxlFkvx2SPX71XONqR5SbF-m26D7XmAgyD4c-3oEKyWAaXdPt2c0dMki8t-6yV0/s1600/IMG_1542.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE3ASNoIV1c1d775_QouCTmEAT4jk1RhrDjB1pCcKzJe3q4Mp9hqi8QFScTX7CV761mrdisPZOqEDOyoxlFkvx2SPX71XONqR5SbF-m26D7XmAgyD4c-3oEKyWAaXdPt2c0dMki8t-6yV0/s320/IMG_1542.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
De gærne har det godt ;) Tante er bitt av selfie-basillen ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXJulb727WMcAFvxPRzkqSw1cbFTejFhkaXAHc4H0ncxiAmFxQ09c-BY51wBVtMS8oFgP8jPxPJO6F12cFhkMBtu6sSAiOqwp4dk4pcGliPqGWSMg2g2CdsRzqX5rMk_HtdaDuxqUEXzQX/s1600/IMG_1621.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXJulb727WMcAFvxPRzkqSw1cbFTejFhkaXAHc4H0ncxiAmFxQ09c-BY51wBVtMS8oFgP8jPxPJO6F12cFhkMBtu6sSAiOqwp4dk4pcGliPqGWSMg2g2CdsRzqX5rMk_HtdaDuxqUEXzQX/s400/IMG_1621.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ligner litt på fugler synes eg </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxkzDA6wF8wNJVTdWrmOpkYDUWssQmfgkdsw-UWjizpp2dvVKeY6Vg_vwBjw6vtEf3yzf2F9w33npwwAr3uyOycMJVs8PriM7yzgBlwlcZQeCSjg0lZT3bi6yo6PfiBPFRWKsIhGJp4GI-/s1600/IMG_1558.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxkzDA6wF8wNJVTdWrmOpkYDUWssQmfgkdsw-UWjizpp2dvVKeY6Vg_vwBjw6vtEf3yzf2F9w33npwwAr3uyOycMJVs8PriM7yzgBlwlcZQeCSjg0lZT3bi6yo6PfiBPFRWKsIhGJp4GI-/s400/IMG_1558.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En av rhododendronbuskene som hadde blomstret</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWSRS1Yi4gSQtRuAOrTijg7Oe53E6W5yEEYD0Y5sRO6v4R8BNlo_UhQlMknYtIFMsCnnlsY4TkM8x1m2ua2Dk6jtQwrbmaYgLr_JZHsiU61t79eLG7fFrd55-VmqNmFvJp9mye5RkeXmyo/s1600/IMG_1576.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="323" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWSRS1Yi4gSQtRuAOrTijg7Oe53E6W5yEEYD0Y5sRO6v4R8BNlo_UhQlMknYtIFMsCnnlsY4TkM8x1m2ua2Dk6jtQwrbmaYgLr_JZHsiU61t79eLG7fFrd55-VmqNmFvJp9mye5RkeXmyo/s400/IMG_1576.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mari fant et tomt reir, og eg fant en fotograferende tenåring ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9tYO0m43GCnlC9u5i2eFbR8GQDGrijQkM6XAw0F5d71wkPYNDC0m9NwrJtloiJOeCQuP4lQSZs1tdILY19A_FlXpz_A6vxdPPddRgkyfgrKrQwEJDY363VPtngECyIhyphenhyphenHaxkj9N2H7BB/s1600/IMG_1586.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp9tYO0m43GCnlC9u5i2eFbR8GQDGrijQkM6XAw0F5d71wkPYNDC0m9NwrJtloiJOeCQuP4lQSZs1tdILY19A_FlXpz_A6vxdPPddRgkyfgrKrQwEJDY363VPtngECyIhyphenhyphenHaxkj9N2H7BB/s640/IMG_1586.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og her ser vi en Homo Sapiens, med slik fart at det var så vidt vi rakk å ta bilde av denne sjeldne arten ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYXFOdWdzNmyrL4aFuf1IkUqVaPj88wuqhAb41CX8SpIufzKuySAKBMyEXiWB3AHFkq5zdmX2CBu8xnhLFxUDl5JPQ0Vykg2seEBcs51wU8fkhnsGCpHPR_zab8y6VpUHGQi3mjnVY8kXc/s1600/IMG_1653.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYXFOdWdzNmyrL4aFuf1IkUqVaPj88wuqhAb41CX8SpIufzKuySAKBMyEXiWB3AHFkq5zdmX2CBu8xnhLFxUDl5JPQ0Vykg2seEBcs51wU8fkhnsGCpHPR_zab8y6VpUHGQi3mjnVY8kXc/s640/IMG_1653.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En kjøttetende plante, synes den så ut som et ansikt... Darlingtonia Californica Kobratrumpet</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiUxoBfK1Oha0uXFiqFcLQwBCZ4GV_9NYl6mkVGIj-gOI21ixKM2lBq5CxyalxLLVu4rFxdaCwuUFphSpET3EqhdSxyzkDQGTZcwmtIwSas9GfjwRhGzR37liET79-g3n2xV4crqW10gVm/s1600/IMG_1664.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiUxoBfK1Oha0uXFiqFcLQwBCZ4GV_9NYl6mkVGIj-gOI21ixKM2lBq5CxyalxLLVu4rFxdaCwuUFphSpET3EqhdSxyzkDQGTZcwmtIwSas9GfjwRhGzR37liET79-g3n2xV4crqW10gVm/s400/IMG_1664.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Alle barna ;-) foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigf1-bU1HSeYULlML6HhW12dvCCr_0TcJAReBVQ6HS6IW68TwPtW_bRawfCYlEgJcbebLWDZDJch9dLYqQFeG7toYhVsOVY_oNMV3clfAsMG8UxUlX1OiOJCWayDbtmyQjzYO97Y35D_BE/s1600/IMG_1666.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigf1-bU1HSeYULlML6HhW12dvCCr_0TcJAReBVQ6HS6IW68TwPtW_bRawfCYlEgJcbebLWDZDJch9dLYqQFeG7toYhVsOVY_oNMV3clfAsMG8UxUlX1OiOJCWayDbtmyQjzYO97Y35D_BE/s400/IMG_1666.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ligna på Grobladkjempe, men var noe annet... Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSnhblWP9UtWmGAhZSB00cDFiq_oJ8vLyGVe_VOBEp6wYCtV2GzrEQ37hzVaQk7QH7bZ_K8p4NdxvI3pF8kKWEuOWj6uJeiz6SM1GJTC0uyyIIHT06YLGkrQBE0_ItO__HVai8km1uB4KA/s1600/IMG_1668.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSnhblWP9UtWmGAhZSB00cDFiq_oJ8vLyGVe_VOBEp6wYCtV2GzrEQ37hzVaQk7QH7bZ_K8p4NdxvI3pF8kKWEuOWj6uJeiz6SM1GJTC0uyyIIHT06YLGkrQBE0_ItO__HVai8km1uB4KA/s640/IMG_1668.jpg" width="360" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og der sto en "tant" oppi trappa.. ;) Eller skal vi si faster? I Sverige så er ikke tante et godord akkurat ;-) Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguWXAnZ80YGyUF_gKqiBD_C04XlYMww9e_NDq8B3Q9dNd9P1IIqL8YQEj5-c4GfvEMnNI3oPYxswlIvlTlWORWcu1eOEQtJNOkRkOtcrjSO_SuiXEwWNwaPG5Ej5NcaTlsni_SEudIJdMz/s1600/IMG_1669.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguWXAnZ80YGyUF_gKqiBD_C04XlYMww9e_NDq8B3Q9dNd9P1IIqL8YQEj5-c4GfvEMnNI3oPYxswlIvlTlWORWcu1eOEQtJNOkRkOtcrjSO_SuiXEwWNwaPG5Ej5NcaTlsni_SEudIJdMz/s640/IMG_1669.jpg" width="360" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og her er iallefall en "tant" i det gamle hule treet. Et eksemplar av Homo Ludens (det lekende mennesket) Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS496EDP4GARaw8-SC3SKQgyexenQrFy904qxerQvMNBinNPo4Z-cLW41HEKUhcrOcWzn_4vEIMSl6a2TyfpT9IEaV13Q37n_508a5qzIZLY8H41Xuz7XAzoS4A2ZVE_KOro5efwmhPcZU/s1600/IMG_1674.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS496EDP4GARaw8-SC3SKQgyexenQrFy904qxerQvMNBinNPo4Z-cLW41HEKUhcrOcWzn_4vEIMSl6a2TyfpT9IEaV13Q37n_508a5qzIZLY8H41Xuz7XAzoS4A2ZVE_KOro5efwmhPcZU/s400/IMG_1674.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
John og Mari foran et veeldig høyt tre </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ_h1PVoIUc5tZws6F0Fa1l-wN03Mnx_LMF5KZCJ37-tI3pWP1cgL2F1lwZWkUtdommV4zZ_s5CoQEb2euoxXbt0eWAFJH1mcPHo5chKAajTVlAVbe_YyBfT7JSBNk43NHpMMij20N4sk0/s1600/IMG_1677.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ_h1PVoIUc5tZws6F0Fa1l-wN03Mnx_LMF5KZCJ37-tI3pWP1cgL2F1lwZWkUtdommV4zZ_s5CoQEb2euoxXbt0eWAFJH1mcPHo5chKAajTVlAVbe_YyBfT7JSBNk43NHpMMij20N4sk0/s400/IMG_1677.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kirsebærblomst, trur eg :-) Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizQLVVjasM8kbabyQD_CWcB9gpAQ_56lXX3yPaMtIQ4TzEHF84RUb7Xx9pt2VfuAflbFueHRDZtNDRoTTkPtVyrncbJE_uTQMU8aZAtv8WBndkDppQ_Rdcjg5yN21rZ-SH0Dhyphenhyphen0e75iK9T/s1600/IMG_1696.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizQLVVjasM8kbabyQD_CWcB9gpAQ_56lXX3yPaMtIQ4TzEHF84RUb7Xx9pt2VfuAflbFueHRDZtNDRoTTkPtVyrncbJE_uTQMU8aZAtv8WBndkDppQ_Rdcjg5yN21rZ-SH0Dhyphenhyphen0e75iK9T/s320/IMG_1696.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Oppi skogen søndag med Astrid</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGqWi9j69K1Ur-LyzXSgBiMoq4A6t3qce5rpCeonmgwdeRhkU8qm3-uKQL0nj5FN9AI7inChY_4YH_jvP5JdDgOrGRQHjr8dIS5AQw8LDtej2zjUqZj9ZBLf-nZ9yLNd6IAz4hp8F2JkgW/s1600/IMG_1703.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGqWi9j69K1Ur-LyzXSgBiMoq4A6t3qce5rpCeonmgwdeRhkU8qm3-uKQL0nj5FN9AI7inChY_4YH_jvP5JdDgOrGRQHjr8dIS5AQw8LDtej2zjUqZj9ZBLf-nZ9yLNd6IAz4hp8F2JkgW/s640/IMG_1703.jpg" width="360" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Da eg våkna søndag morgen klarte eg knapt å røre meg. Ryggen, eller rettere sagt nyreregionen gjorde innmari vondt, så eg tenkte at en ny tur opp til Japandalen ihvertfall ville kreve transport, og det gikk bra - moro og lett å kjøre...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikD7OJHGuajXiP31eWx_Pf5sdowW5eKSoOOlWGn6NXuamGOvm496Q7jHRKCpvRK2AMwcsVlFgFUx-Kah8mcgR25XlO0E0EjlxPdj-VJHtnEQ237i6Zlbf7dsiwAlTRRilw3rxkd2t1-Cug/s1600/IMG_1725.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikD7OJHGuajXiP31eWx_Pf5sdowW5eKSoOOlWGn6NXuamGOvm496Q7jHRKCpvRK2AMwcsVlFgFUx-Kah8mcgR25XlO0E0EjlxPdj-VJHtnEQ237i6Zlbf7dsiwAlTRRilw3rxkd2t1-Cug/s320/IMG_1725.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sukkulenter i veksthuset</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhejac8a41TJEE2H6Q8n4XxT8mHFyIRd3jRqftsEQsYUl1p9p0l1gElKQzUAehCZUt0JP4S_CIcGfphK1xq3WCaq9DTqWuAxsdqDab5-VW-n4OqLXQWBHOZE4RGzKrHFCi0_-Jv7Ix8EmGb/s1600/IMG_1743.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhejac8a41TJEE2H6Q8n4XxT8mHFyIRd3jRqftsEQsYUl1p9p0l1gElKQzUAehCZUt0JP4S_CIcGfphK1xq3WCaq9DTqWuAxsdqDab5-VW-n4OqLXQWBHOZE4RGzKrHFCi0_-Jv7Ix8EmGb/s640/IMG_1743.jpg" width="360" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Begonia</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg09wPFSqD4crKL8xEjsbkA75zbYRLXodYKxkZUyVvbfXtUWzPpBR_rVO9JYnO3ejYLgma-O-_mfB0ZK0w3q0x8naUFp06RlW0iEIRq40q91EeJlcoLRgWn5I-vexNEKgEbYT94NA9abrXd/s1600/IMG_1572.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg09wPFSqD4crKL8xEjsbkA75zbYRLXodYKxkZUyVvbfXtUWzPpBR_rVO9JYnO3ejYLgma-O-_mfB0ZK0w3q0x8naUFp06RlW0iEIRq40q91EeJlcoLRgWn5I-vexNEKgEbYT94NA9abrXd/s320/IMG_1572.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Astrid øver seg på balansen, og tante Bibbi gjorde det samme - med stort hell :D</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoVn4S4zxzwcxdDTOm_AczLn_zeimM7QR3weY0dW7pddn0u5OD-zBj9J-qbuhCY49JObzw6XVKV4w5aXUCzPARwygOlWSSVDtaBifrg_yYWh9Wa8Csu2WfYPUEwE6FX_QlCZq8JLTCOS8_/s1600/IMG_1658.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoVn4S4zxzwcxdDTOm_AczLn_zeimM7QR3weY0dW7pddn0u5OD-zBj9J-qbuhCY49JObzw6XVKV4w5aXUCzPARwygOlWSSVDtaBifrg_yYWh9Wa8Csu2WfYPUEwE6FX_QlCZq8JLTCOS8_/s400/IMG_1658.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Lørdag ettermidag, etter botaniska var vi og så på John som spiller for Hovås Bildal. 12 sekunder før slutt scoret det andre laget, og vant dermed 1-0..... Surt, men i dag er det en ny sjangs, da han fikk være med å spille på en av de andre lagene :-) Ny sjangs, nye muligheter ;-) Ullgenser, ullstillongs, To dunjakker og enda fraus eg...... Og dåkker der nord kan bare holde stilt om alle grader og det nydelige skiføret ;-) Vi har no i det minste kruttsterk kaffe ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLJxJnDrhb-vNNF4X-Aelg-qstXLBq-8ci9XNMyjQz21KZT2wuyYqpoyzwYv_n08XRoQKfEs1pec-lBw9pdTx9FbWTcLk3WzfFugZTc2iWIHntSdUuUnWyPFDrO33KGx7KFfxlbwRaSFq4/s1600/IMG_1661.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLJxJnDrhb-vNNF4X-Aelg-qstXLBq-8ci9XNMyjQz21KZT2wuyYqpoyzwYv_n08XRoQKfEs1pec-lBw9pdTx9FbWTcLk3WzfFugZTc2iWIHntSdUuUnWyPFDrO33KGx7KFfxlbwRaSFq4/s400/IMG_1661.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Og etter kampen var det hjem og slappe litt av før de eldste dro på pub (KOM bar, Karin o Maria) her var det live musikk, Country, Trailerpark Idlers. Kjempebra, og eg trur dem fikk flere nye fan ;-) Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6KEY7yCMrewLmIWVqWw0TbKy5QuV1gTyOY-zBflgq93TaIIs-JHRsnnQUEGfoatC0gHU6aJfOttRPDi9gi75HsHh9JsYl0Fd0QjUFd7A5ET-LsVta3eLifdUxzzFPVKaU3pMz0pUKi2ve/s1600/IMG_1672.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6KEY7yCMrewLmIWVqWw0TbKy5QuV1gTyOY-zBflgq93TaIIs-JHRsnnQUEGfoatC0gHU6aJfOttRPDi9gi75HsHh9JsYl0Fd0QjUFd7A5ET-LsVta3eLifdUxzzFPVKaU3pMz0pUKi2ve/s400/IMG_1672.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mari og tante - se hvilken likhet :D</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Foto: Mari Medhus</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ9OYLO9lRppKJ-XeQJG9pQRe6w5DUOdi34Kfz4C61CcgtTPoJ5AJ_j4MnpC2GRxvlbrvEapyHfuGi5zYq6zYmG8Ee-PuJOQdypm5hOkwgaUIwKAH2wY0hqtu2I-jCX9aQoP-DfwTtJE3Y/s1600/IMG_1754.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ9OYLO9lRppKJ-XeQJG9pQRe6w5DUOdi34Kfz4C61CcgtTPoJ5AJ_j4MnpC2GRxvlbrvEapyHfuGi5zYq6zYmG8Ee-PuJOQdypm5hOkwgaUIwKAH2wY0hqtu2I-jCX9aQoP-DfwTtJE3Y/s320/IMG_1754.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så er vi ferdige for denne gang i Gøteborg. Mamma, Astrid eg og Gjermund.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Foto: Maria Forsman Larsson</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR1RwJDC8WYAhKqeK1itpBW_bpxzPoA2MEkg5DY6oV4oJK9T0Xsi5bXvLvKB0fs8k-SGCSTMgOcJLRSIX1OpYFPsKW99mRZ7CQCZz9hbjazDwcTwyU5V0N5PhauP0XBxmIpqCObhhoiFg0/s1600/IMG_1760.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR1RwJDC8WYAhKqeK1itpBW_bpxzPoA2MEkg5DY6oV4oJK9T0Xsi5bXvLvKB0fs8k-SGCSTMgOcJLRSIX1OpYFPsKW99mRZ7CQCZz9hbjazDwcTwyU5V0N5PhauP0XBxmIpqCObhhoiFg0/s400/IMG_1760.jpg" width="225" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Magnoliaen "erter" oss med å vise seg nesten utsprunget :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så hvordan har Gøteborg vært? Jo det har vært hektisk men flott. Har vært på Myrorna, der mamma shoppet to putetrekk med heklet kant - 25 kroner stykket, ellers har eg "shoppa" en is og en kopp kaffe i Haga - ja og en paraply, for der kom et dundrene regnvær med torden og lyn. Eg har vært hos lege, og begynt på cellegift igjen, Mari som eg ikke har sett på over et år kom, vi har hatt en kjempehyggelig familiestund,vært både i Botaniska, Haga, fotballkamp, pub, fått svensk personnummer ;-) Ja og i det hele tatt, en kjempeflott tur... Og OK da, alle skeptikere - dagen i går var nok på kanten av det forsvarlige når det kommer til mengden av aktivitet, men det blei no bare sånn, derfor har eg tatt det mye mere med ro i dag, og eg angre ikkje et sekund på at eg til og med pressa inn to minutter for å se de kjøttetende plantene med Mari i går, for endring i planene gjorde at ho hadde ikke fått sett dem siden de startet tidligere på turen hjem til Hallingdal i dag. Grip dagen sier eg bare nok en gang..... I mårra setter vi kursen mot Norge, så hej då, på återseende , og tjenare grabben - eller nåkka i den duren, eg må jo trene på svensk no, eller kanskje rettere sagt trene på svorsk, det e jo litt kult da ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-89919328529988222732016-04-30T09:36:00.001+02:002016-04-30T09:36:50.309+02:00Venter på svar<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLcj7awiwxP1FAeokgxqlre9k19eX2dJEuvaMfEFlIyvgn3YG8zcIAkS-TZOMxLuMj2btnaGfSZjDkE8yEWQq_h4-9UUioYq-d8p1CH51pyxFS2zka1YyE6OrhwyLtH_iBFJgyyX_NskCX/s1600/IMG_1315.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLcj7awiwxP1FAeokgxqlre9k19eX2dJEuvaMfEFlIyvgn3YG8zcIAkS-TZOMxLuMj2btnaGfSZjDkE8yEWQq_h4-9UUioYq-d8p1CH51pyxFS2zka1YyE6OrhwyLtH_iBFJgyyX_NskCX/s320/IMG_1315.jpg" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kofferten min var pakket med sommerklær... Dette ble tatt på Meråker, og slik så det ut på Langhus den ene dagen, og nå har det jammenta både regnet, haglet og sluddet i Gøteborg også... og i nord "sliter" dem med russevarmen </div>
<br />
<br />
<br />
Sto opp i morges, og hadde fått en påminner fra Agdis om en av mine flauser... Noe ho tydeligvis tar frem når ho treng en god latter, nemlig den gangen jeg gikk og øvet med korpset før 17.mai. Vi gikk frem og tilbake og svingte til høyre og venstre og opp i det hele skulle vi gå i takt og holde linja - og spille bra attpåtell. Så hendte det seg slik at eg var så opptatt av notene - fikk ikkje med meg en venstresving, og siden eg som gikk ytterst til høyre foran så fortsatte eg rett frem, men reagerte raskt da det ble så stille rundt meg. Eg så meg rundt, og så at korpset var ca 30 meter til venstre for meg, og der gikk eg i ensom majestet og spilte på Gammel jegermarsj...... Kan tru eg ble flau ja - samtidig som eg så det komiske i hele situasjonen og hadde vanskelig for å holde meg ;).... En god latter forlenger livet sies det, og hvis det stemmer går eg en lys fremtid i møte ;-)<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3HnNnEVF4rFI96v8JNJ4TJcujF2NJ60AGBXqc3qfZs_mYQhUkxeHBkO047diWCiGS7k6wiza7s_S0gfZY_PZUGL-e9eRMmEhJo5FZuAtwwfbyZp_oqO1_MMYxFtjdr6xr24bSrp1Zs0Ay/s1600/IMG_0021.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3HnNnEVF4rFI96v8JNJ4TJcujF2NJ60AGBXqc3qfZs_mYQhUkxeHBkO047diWCiGS7k6wiza7s_S0gfZY_PZUGL-e9eRMmEhJo5FZuAtwwfbyZp_oqO1_MMYxFtjdr6xr24bSrp1Zs0Ay/s320/IMG_0021.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Skulle vel hatt denne på forrige innlegg.... men typisk for navnet, så finner jeg fotoet til neste innlegg .............. gjesp.........</div>
<br />
Nå er det gått en dag, så i dag er i mårra, eller i dag var i går trur eg at vi sier, det er ihvertfall blitt fredag den 29, - eller rettere sagt i overimårra og i overigår/forgårs no er det lørdag den 30.....og i overigår gikk eg til familje lekaren for å ta en stikk i fingeren, men det var lettere sagt enn gjort. De hadde ikke utstyr der for å måle verdiene! Rart dem hadde flere leger enn på Gibostad, men mye mindre utstyr. Hyggelige folk var det ihvertfall. Hvis eg skulle hatt svar med det samme, da måtte eg dra til et større legekontor eller til Sahlgrenska. Men dem anbefalte meg i grunn til å ta den hos dem, for på sykehuset der var det så mange syke folk, at med et dårlig immunforsvar så kunne eg bli syk. Det største problemet var i grunnen at eg ikkje hadde et svensk personnummer, så de måtte lage meg et svensk personnummer da starter de med fødselsår, så måned så dato, så er det 4 tall til. Der fikk eg bare nuller for å jukse meg inn i systemet og føler meg halvveis svensk.<br />
Så i går den niogtyvende fikk eg svar på at verdiene var gått såpass opp at eg kunne starte opp igjen med cellegift, men snakk om at eg kanskje må redusere dosen igjen siden immunforsvaret blir så lavt. Skjønner ikke det der... Har jo allerede redusert dosen, og skulle jo jevnlig få væsketilførsel og nye målinger slik at eg ikkje skulle komme i samme situasjon som før jul... Men det er så mange leger å forholde seg til - og eg har inntrykk av at jo "flere kokker - jo mere søl..." Trur det er best at Risberg og Blix er "mine". De har oversikt nå virker det som, og det er litt betryggende :) Har ikke alltid vært slik .........<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4cFOyxN4VyZQaxr06zsVDOaQPrkEuyGQ-OjoD9EscYpr7PEpatp9xO2JKouECEmy_kYnNOaeH9rTWH2tKbjudAZMkKmlUswjz5kNqzbrIc5TsMxmR0uTfbOwGYhBJPVgsK92JyxYBRGwn/s1600/IMG_1470.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4cFOyxN4VyZQaxr06zsVDOaQPrkEuyGQ-OjoD9EscYpr7PEpatp9xO2JKouECEmy_kYnNOaeH9rTWH2tKbjudAZMkKmlUswjz5kNqzbrIc5TsMxmR0uTfbOwGYhBJPVgsK92JyxYBRGwn/s320/IMG_1470.jpg" width="259" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;">Gode historier ligger til familien å fortelle...... Her er vel Gjermund sånn ca 5 år og hadde vært aleine og lekt. Han hadde nok fått en rift i t-skjorta, og funnet ut at det var mye enklere å bortforklare en STOR rift - eller nærmere sagt, en flerre. Her kan dere se et bilde av min bror, isbjørnjegeren, helten som i en alder av 5 hadde sloss med en isbjørn, og i tillegg sett blåhval nede i Lysvatnet.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtxDYRpt7oAZZgG2u88qmj1V1oXwr6YSu4jdj7fT6tm5L_Xfq8fmOF0Wo0_RdjI_hyphenhyphenPjLCNQ0oRSGMzkEfPiBtAGSiWu_VMaoy5GQlQRA_yL3szXKBkytvjJoO91EOs05UcGpomLAQ4FwB/s1600/IMG_1479.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtxDYRpt7oAZZgG2u88qmj1V1oXwr6YSu4jdj7fT6tm5L_Xfq8fmOF0Wo0_RdjI_hyphenhyphenPjLCNQ0oRSGMzkEfPiBtAGSiWu_VMaoy5GQlQRA_yL3szXKBkytvjJoO91EOs05UcGpomLAQ4FwB/s400/IMG_1479.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Se som håret vokser!!! Artig ;) Hadde det vært sommertemperatur her i sør, så hadde eg sluppet parykk også.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIiHuh1bS1frTen1NbwKGKG4-jHsJzFo3upyxTwUFpsgei8kxrE8B4YKEKiFwTcWUNjnTpRWohq3lb01MyXWsJ9t1JY9DfbatyhxBwJZg7OnoYZ76aKtfCFLyFpuKQzbsRqzRPJeVxM22-/s1600/IMG_1468.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIiHuh1bS1frTen1NbwKGKG4-jHsJzFo3upyxTwUFpsgei8kxrE8B4YKEKiFwTcWUNjnTpRWohq3lb01MyXWsJ9t1JY9DfbatyhxBwJZg7OnoYZ76aKtfCFLyFpuKQzbsRqzRPJeVxM22-/s320/IMG_1468.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Å glømme medisinene på Langhus førte blant annet til denne ekle utveksten på kanten til øyet, men kjøpte renset vann for å skylle øynene med, og vips så var det borte iløpet av et døgn :D</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mange synes sikkert det er ekkelt å se sånt, men i og med at det er en del med samme sykdommen som leser bloggen, så tenker jeg det er greit og fortelle og vise - ikke minst at det kan forsvinne like raskt som det kom :) for det er oppmuntrende, og kan være til hjelp slik at man ikke begynner å pirke borti det, det blir nok værre.....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_nkGSjY4Po8U8JaRKTlRURhAvtM3fTsMxv9PBAHaez-vUSKJ2mnbuSw_IT0dkstU5wSypI4X9YIDN7j4blhALBslMwYrBSjyScVRgzmvk0EWKClt48BzHRQ8qhrX3rbpambqW5gPRK6mg/s1600/IMG_0644.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_nkGSjY4Po8U8JaRKTlRURhAvtM3fTsMxv9PBAHaez-vUSKJ2mnbuSw_IT0dkstU5wSypI4X9YIDN7j4blhALBslMwYrBSjyScVRgzmvk0EWKClt48BzHRQ8qhrX3rbpambqW5gPRK6mg/s320/IMG_0644.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her var bilde av Cæsar og orkideen min som sto i knopp der hjemme, klar til å springe ut :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
I dag skulle være den stooore dagen i botaniska, og det er meldt nedbør uten like, så planen blir at vi tar drivhusene i dag, og uteområdene i mårra. Nå har jo Mari også kommet fra Hallingdal, og det er stor lykke for både liten og stor at vi er så mange samlet nå. Ikke alle kan samtidig... Rødrussdattera mi er visst på Tryvann i helga, Nora er i Fredrikstad i bursdag og drar videre til Gol etterpå, Ola med familie treffer vi igjen om noen dager, og har dessuten hatt en stor feiring sammen med, så det er litt typisk vår familie, vi må prøve å nøste i trådene sånn at vi er samlet på samme plass samtidig <3 Noen ganger får vi det til, og da er det så fint! Forbered dere på plantebilder.... Starter i dag ;)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-61838714823446848412016-04-28T01:09:00.001+02:002016-04-28T01:17:41.542+02:00Svemla<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd2Pehrz-IZ2s4I2lG01QOXfKFiq1Ih56KWatA7ahuGcdDz9Pq2jMxfWN3HrM_kYEM7APA9KDnCAqsbvmPSl2Utz0rAG7sAalyiKzcXU11Kt56a3YzGHO2MM18fa3DEMnLiX9MRX8SmDga/s1600/IMG_1445.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjd2Pehrz-IZ2s4I2lG01QOXfKFiq1Ih56KWatA7ahuGcdDz9Pq2jMxfWN3HrM_kYEM7APA9KDnCAqsbvmPSl2Utz0rAG7sAalyiKzcXU11Kt56a3YzGHO2MM18fa3DEMnLiX9MRX8SmDga/s320/IMG_1445.jpg" width="255" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jo lengre sør vi kommer, jo lengre er våren kommet :-) Her er kirsebærtrærne som står på uteområdet der Gjermund bor. Til helga skal vi virkelig få se blomsterprakt i botaniska <3</div>
<br />
<br />
<br />
I disse dager er det russedåp, og eg er spent på hva Julie får som russenavn. Som oftest er det et navn som beskriver personen ganske så godt. Noen ganger er det morsomme ordtwister, og dessverre noen ganger ord som kan være krenkende, og som noen synes er morsomme uten å tenke hvordan personen vil reagere på det. Det er ikke morsomt hvis den som mottar navnet føler seg krenket. Mitt russenavn var Svemla, og det kunne sikkert noen ha funnet krenkende - men eg synes det er veldig beskrivende, og eg bar navnet med "stolthet", fordi eg har såpass selvinnsikt at eg også så at eg passa godt til navnet. Mine uvaner og tendens til å være nokså ustrukturert har ført meg i mange sære situasjoner som det går gjetord om - og man kan ikkje annet enn å le av dem. Selvironi er en kjekk ting å ha. Fikk foressten mld fra yngstedattera nå, og russenavnet? Joda det ble "sjefen sjøl" - som jo også passet fantastisk bra. Ho er jo en person som nesten blir panisk hvis ikkje ho har full kontroll, og kanskje spesielt når ho oppdager at eg har glømt det ene og det andre... - Ho tar svært gjerne lederrollen - i enhver sammenheng ;-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia5JdLVI_QSt2SwxmVZTIdAMaqClPPxUgb4Xl0wkRrdmxycmFascA6NrZ3M-Co-pSzBHaEB_girzm402gv1MMIfYToHkPaKe6k_kZI6Gglg5rTnfHYMG62lEVMa39NJM8IMZrTuIJuIBxQ/s1600/IMG_1447.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEia5JdLVI_QSt2SwxmVZTIdAMaqClPPxUgb4Xl0wkRrdmxycmFascA6NrZ3M-Co-pSzBHaEB_girzm402gv1MMIfYToHkPaKe6k_kZI6Gglg5rTnfHYMG62lEVMa39NJM8IMZrTuIJuIBxQ/s320/IMG_1447.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hos Gjermund satt vi og så på gamle bilder i går kveld, og her var et nydelig bilde fra barndåpen til Astrid, og mor som enda levde, og holder sitt yngste oldebarn på fanget.</div>
<br />
Så hva har Svemla gjort de to siste dagene da? Joda, det skal eg fortelle dere. Mamma og jeg tok bussen fra Oslo til Gøteborg. Tok 3 timer og 20 minutter. Buss 4 you - kjempebehagelig å sitte i og kostet ca 270 kr en vei! Billig - eller som vi sei i nord-norge "gjedd for pengan".<br />
<br />
Det siste eg gjorde på Langhus før eg dro, var å sortere ut saker og ting som ikke trengte å drasses med til Sverige. Seint i går kveld oppdager eg at eg har reist ifra dosetten med både cellegift, tyverb og smertestillende, og hva gjør eg da? Heldig som eg er så har eg to fantastiske brødre - Ola som heiv seg i bilen etter jobb med mine etterladenskaper, og Gjermund det samme fra Gøteborg og retning grensa. Gjermund mente at om Ola hadde blitt stoppet på grensa med det der, så ville han blitt bura inne på ubestemt tid. Det han ikke visste var at eg hadde sendt på tlf, en scannet bekreftelse fra kreftlege om at eg bruker disse medisinene :-) Eg må si at det var litt flaut å glømme noe av det viktigste som eg skal gjøre - huske å ta den livsviktige medisinen (tyverben) Heldigvis hadde eg medisin for to dager i veska, så eg gikk ikke glipp av denne. Å få spredning til hjernen hjalp ikke særlig på mitt kallenavn....<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ9vs_d_upkNm6tGlNEBrWku5a6e2aJCENuo2J4bRYdfedFAzVbOmwijqz6XK4Hmzok4hPOBrfMvzuUx1HvZmaXxfrbZrxWaT9BjUAicruv4u977wS4mJCZRWwkbJV7hqkC6mUPwtmUW3M/s1600/IMG_1459.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ9vs_d_upkNm6tGlNEBrWku5a6e2aJCENuo2J4bRYdfedFAzVbOmwijqz6XK4Hmzok4hPOBrfMvzuUx1HvZmaXxfrbZrxWaT9BjUAicruv4u977wS4mJCZRWwkbJV7hqkC6mUPwtmUW3M/s320/IMG_1459.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Medisinen som var igjen etter Ruffen fikk eg "arve", for å smøre på de vonde tærne og den har fungert som bare det! Sårene har grodd, og det var nok med bare en smøring. Kanskje ikke helt etter "boka", men eg har brukt av samme sorten - utskrevet av lege, så da satser eg på at det ikke gjorde noe, at eg leget meg på en salve som var utskrevet til en hund.....</div>
<br />
<br />
<br />
Det blir spennende i morgen når eg skal til lege her og ta blodprøve. Håper det går greit, og ikke blir noen misforståelser - og ikke minst så håper eg at verdiene har steget såpass at eg kan starte opp med cellegift igjen! I går natt hadde eg slike frostrier at mamma måtte krype inn til meg og holde rundt meg til eg fikk varme igjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggmuISVZ69rM50r82FM-TezgRdj3V3TPUxd04vWFTHBfgL3vSo-iHsTbQcPFqla72FOeXDR7TevTjgzW-4_5OwxFFMOpi9Dq_vw3JxqFnqSPnwD7_DmVtx8PelzuJ_5Nxaern0pDM9aLuU/s1600/IMG_1462.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggmuISVZ69rM50r82FM-TezgRdj3V3TPUxd04vWFTHBfgL3vSo-iHsTbQcPFqla72FOeXDR7TevTjgzW-4_5OwxFFMOpi9Dq_vw3JxqFnqSPnwD7_DmVtx8PelzuJ_5Nxaern0pDM9aLuU/s400/IMG_1462.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
I kveld har eg forberedt meg litt annerledes. Brosjan hadde en tom Captain Morgan stående, og fylte den med varmt vann og puttet det oppi en sokk - super varmeflaske ;-)<br />
<br />
Utslettet forsvant forleden, og da glømte eg å ta allergitablettene, som igjen førte til et ansikt i "full blomst" igjen i dag. Ja ka man skal si??? Annet enn at eg e ei SVEMLA? ;-)<br />
<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-66930184171284033212016-04-26T00:13:00.000+02:002016-04-28T01:33:21.440+02:00krangler litt med immunforsvaret<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhB4A8F64aV8iYaqqgEaZKTdy6Do5L5W3tGvYHjNCwE0t-AxxjN53tev4N0piZ7pa9k13O6L0eGCmMWywTnuPj_sQ6L9ajAh1Wd96jsYv9WPTXfn_cVtFojeQ2k-gUt7FncPNE3i3Y93h-V/s1600/IMG_1354.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhB4A8F64aV8iYaqqgEaZKTdy6Do5L5W3tGvYHjNCwE0t-AxxjN53tev4N0piZ7pa9k13O6L0eGCmMWywTnuPj_sQ6L9ajAh1Wd96jsYv9WPTXfn_cVtFojeQ2k-gUt7FncPNE3i3Y93h-V/s320/IMG_1354.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så var det videre på ferden - Trondheim-Oslo. Når immunforsvaret er så lavt, så får eg bruke denna igjen...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU4fkHlPFa7fDqErUEs4cghGirVsAgpuQVNGzx3rRwv0uvpYEIZb112iVoAcvZmrSUVaMGM1GGtrQEoRwvA6cMvygX0pTumgogWIvJdz7fpl2LbhrWOpxrJjcg0FThyphenhyphenDAvsNDCCLTyMQY1/s1600/IMG_1341.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU4fkHlPFa7fDqErUEs4cghGirVsAgpuQVNGzx3rRwv0uvpYEIZb112iVoAcvZmrSUVaMGM1GGtrQEoRwvA6cMvygX0pTumgogWIvJdz7fpl2LbhrWOpxrJjcg0FThyphenhyphenDAvsNDCCLTyMQY1/s320/IMG_1341.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kveldssol når vi nærmer oss Oslo. Gjett om eg gleder meg til å treffe resten av gjenget! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Gjermund og Maria kom og henta meg på Gardermoen. Han spurte om å få gå inn og hjelpe meg , men fikk blankt nei. Men det er ikkje farlig når man bare kan spørre en vilt fremmed om hjelp, og det er null problem. Det er det eg sier - det finnes så mange hjelpsomme folk - vi må bare tørre å spørre! Å be om hjelp er en sosial ferdighet, og noe vi hjalp ungdommer med under ART (aggresion replacement training) - det kunne være kjempevanskelig å be om hjelp. Eg har også erfart at det er ikke bare ungdommer, men voksne som også sliter med det. Selv voksne som sliter med sykdom og vonde hofter, skuldre etc . Eg lurer noen ganger på om dem tror at andre skal være tankelesere og tilby hjelp? Eg veit med meg sjøl fra tidligere at selv om eg trengte hjelp så ville eg "klare meg sjøl" - og joda selvfølgelig klarte eg det, men eg trur neppe at ryggen min hadde godt av det. Tror heller ikkje at der står noen ved perleporten og sier "så flink du har vært - tenk du klarte alt sjølv, ja du har vært flink du, ikkje vært til belastning for noen du. Er det ingen som har takket deg for det sier du? Nei folk no til dags altså... Setter ikke pris lengre på at noen sliter seg ut frivillig.." Prøv å tenk det, at mange mennesker er IKKE tankelesere -OG dem blir kjempeglad for å få lov til å hjelpe. Det gir dem en god følelse, og du kan klappe deg selv på skuldra for at du klarte å be om hjelp - og gjorde et annet menneske glad i tillegg :-) Det KAN jo hende at du treffer på en "surpomp" - men gå videre, det finnes dessverre noen slike også her i verden - og det kan vi gjøre lite med - bare gå videre.. Og når noen takker deg for at det var du som hjalp - så tillat deg å ta imot rosen, for den er godt ment, og hjelpa trengtes!</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUJYhXUfjRMRBarlv2G3QnfP75RLmWHSg18quAh6oGBysYNeg6YDHPZxgdtHfZK0zEk2Czvxr9v066Bf72wc8j72u2qr6JRgHO3i_iiLIGHSIeaywsr6C5sWx8kJTxXWL6eYC24o64X8vA/s1600/IMG_1378.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUJYhXUfjRMRBarlv2G3QnfP75RLmWHSg18quAh6oGBysYNeg6YDHPZxgdtHfZK0zEk2Czvxr9v066Bf72wc8j72u2qr6JRgHO3i_iiLIGHSIeaywsr6C5sWx8kJTxXWL6eYC24o64X8vA/s400/IMG_1378.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så var vi i dåpen til lille Ella på søndag. En nydelig liten prinsesse <3 Kan ikke huske en så snill unge, som bare smiler og er fornøyd hele tida. Kjenner litt på savnet at vi ikke har småfolk i hverdagen vår, de små lubne hendene, det klare og spørrende blikket, det hjelpesløse lille vesenet som er så totalt avhengig av den voksne. Som har hele fremtiden foran seg , med en nydelig familie som vil gi henne den beste oppveksten som tenkes kan. Tenk om alle barn i verden hadde det slik. Kommer det noen gang til å skje? Eg tror ikkje det. Det betyr ikkje at eg er pessimistisk, men kanskje mer realistisk. Eg trur ikkje at alle barn i verden kommer til å få en optimal barndom, men eg trur at mange mange kan få det mye bedre enn det dem har i dag. Vi må aldri gi opp og si at det ikke nytter. Det gjør nemlig det, vi må bare ikke ha den holdningen at ingenting nytter uansett- og komme med eksempler på historier hvor mestparten av pengene gikk til administrering. I over 20 år har eg støttet SOS barnebyer, og fått kort fra de barnan som har vært våre "adoptivbarn" hver jul og påske. Hvert hus i disse landsbyene har en husmor som også forteller om hvordan det går med barnet på skolen og fritida - ris og ros :) No som eg ikke er i jobb men går over i trygdesystemet, har eg dessverre ikke råd lengre til å hjelpe økonomisk, men eg er sikker på at der fins mange mange som vil gjøre sitt for at verden skal bli en litt bedre plass å være </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<3</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7UuHT0iGjOAYGlYpH5vo-g4gSB2xePNSXKrRGwivJQ90m1EOxhiVdRj0VYcXLwhMTt8d23vDNQlaoyY4BOZ1HvU4dcH_PRc9vQ5BVQpZtu7t1gzksCCtr4I9TJ60EdTWE7ICKsqYzWLyo/s1600/IMG_1367.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7UuHT0iGjOAYGlYpH5vo-g4gSB2xePNSXKrRGwivJQ90m1EOxhiVdRj0VYcXLwhMTt8d23vDNQlaoyY4BOZ1HvU4dcH_PRc9vQ5BVQpZtu7t1gzksCCtr4I9TJ60EdTWE7ICKsqYzWLyo/s320/IMG_1367.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nesodden Kirke. Nattverd ble utdelt i midtgangen da det mest sannsynlig var for liten plass ved alteret. Det som imponerte meg mest var en 14 årig organist som spilte pre-og postludium som en profesjonell. Vakkert var det.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTZpJ7gmBriPoPBZj4jCbInsNVuETopxvFvBU63K94HyVRZDUPkzn4vBlrIzlLqs-Np-th2Hty5JNV8JbO8C6OUMjpAQvA8Vq9FbBivVqAzvT-8dbtUGYUdyRKUjTJzJ_p-FA8mrgD1Ztb/s1600/IMG_1116.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTZpJ7gmBriPoPBZj4jCbInsNVuETopxvFvBU63K94HyVRZDUPkzn4vBlrIzlLqs-Np-th2Hty5JNV8JbO8C6OUMjpAQvA8Vq9FbBivVqAzvT-8dbtUGYUdyRKUjTJzJ_p-FA8mrgD1Ztb/s320/IMG_1116.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det her er ikke fra dåpen, men fra en annen familiesammenkomst. 95-års dagen til selveste mor Åse. Det ble meg fortalt at det var Åshild og Flemming som tok dem med seg nordover- og med på flyet. De var redde for at dem skulle knekke hvis dem måtte legges på båndet for gjennomlysning. Så ble det visst sagt av Elfrid? at det kunne ikke garanteres noe angående rosene, for de var flybårne fra Colombia, og for dem som kjenner til historia fra Mexico i familien fikk seg en god latter. Mye har vi opplevd, og alltid landa med beina på jorda. Eg trur bestemt at humoren er en god føgesvenn i de fleste situasjoner, uansett hvor ubehagelig det enn kan være. Det betyr ikke at man må le av farlige sykdommer, men feks eg så på programmet Torp på NRK i forrige uke, hvor de intervjuet Ingvard Wilhelmsen, som er proffessor i indremedisin, overlege og driver landets eneste hypokonderklinikk. Han bruker kognitiv terapi. Eg lo da han fortalte om hypokonderen som pleide å stå opp om morgenen, gå på badet og sjekke pulsen, da sa IW at hvis han var kommet seg til badet, var det jammen et godt tegn. For alt eg veit så er det ikke sikkert at hypokonderen lo... ;-) Ved spørsmål om alle hans pasienter ble friske, så sa han nei dessverre - der finnes noen skikkelige "seiginger" som ikke vil gi seg, som i stedet for å samarbeide - stadig skal finne noe nytt som motsier det han sier. Han sa la oss tenke at du som 85 åring får vite hva du skal dø av, også er det noe helt annet enn det du har brukt 60 år av livet ditt til å bekymre deg for - tenk så bortkasta!!! Hvis du hadde valgt å ikke bekymre deg, og det likevel skjedde noe, så har du i det minste hatt det bra den tida du valgte å ikke bekymre deg. For det er faktisk slik at du kan ikke hindre at katastrofetankene kommer, men du kan velge om hva du skal gjøre med dem. Skal du tro på dem, eller skal du legge dem bort? Eg pleier å se for meg et arkivskap hvor eg bare legger de ubehagelige tankene, og smeller igjen skuffen. Så kan eg heller ta den ut og jobbe med den når det passer bedre, og den ikke er så katastrofal. Da har det faktisk ofte hendt at eg har fått meg en god latter av meg selv :-)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMT6NcXrnR_LQxkvNt5uqGfQWvkYCDhuowz9HhvrBpooIGSHELW-MCFLtPZxlevO-ksHzDYT_LbS_q_CWB_fdAQBcL_tC6T4thuzMnyKye6BWTMThZWy4rn63OPiGCsj1Rn6ai7aS_RnZ6/s1600/IMG_1405.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMT6NcXrnR_LQxkvNt5uqGfQWvkYCDhuowz9HhvrBpooIGSHELW-MCFLtPZxlevO-ksHzDYT_LbS_q_CWB_fdAQBcL_tC6T4thuzMnyKye6BWTMThZWy4rn63OPiGCsj1Rn6ai7aS_RnZ6/s320/IMG_1405.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kjempesøte servietter </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL3CTdWx4GIlYEgsAZCeed9zSTx9JVwt9IFR_qOgCZrqbEM2eSMTKSIrXzcD7-vkqkRxlWFVVDl6bEhr-JFQMcCFQg8WolthWepNvQq-v7LZxVPy6lf4npi1grbN72yC15XgisrwOkGnE3/s1600/IMG_1414.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL3CTdWx4GIlYEgsAZCeed9zSTx9JVwt9IFR_qOgCZrqbEM2eSMTKSIrXzcD7-vkqkRxlWFVVDl6bEhr-JFQMcCFQg8WolthWepNvQq-v7LZxVPy6lf4npi1grbN72yC15XgisrwOkGnE3/s400/IMG_1414.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Lurer på hva dem skal med denna? Denne bobla står parkert rett utfor hos brodern, med en symaskin, en bensinkanne og et par gamle treski festet i takgrinda.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAijuuE7qdzVmkF4S4EuNyNPHZx9S_-fw2ZQh87cgsjZupEG361FMen12crR4GQKBxTSijClOf7eprUvztdTHgQ3MLxxWcAJpr4QX4xIDAFoHtU15-npCP5b9Qh7vnx6JWRxnQJXDqn_PP/s1600/IMG_1432.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAijuuE7qdzVmkF4S4EuNyNPHZx9S_-fw2ZQh87cgsjZupEG361FMen12crR4GQKBxTSijClOf7eprUvztdTHgQ3MLxxWcAJpr4QX4xIDAFoHtU15-npCP5b9Qh7vnx6JWRxnQJXDqn_PP/s400/IMG_1432.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter avtale med kreftkoordinatoren i Lenvik (Daniel) sa skulle eg måle blodverdiene igjen i dag, på Langhus. Eg trillet Ella opp bakkene (slak) Eg ble glad for at eg klarte dette uten problemer, men gikk ikke så fort da.... Eg ble litt lei meg og skuffet likevel av resultatet på prøvene. Immunforsvaret kryper sakte men sikkert oppover, men er fremdeles for lave. Daniel kontaktet sykehuset, og resultatet er at eg ikkje får starte opp på cellegift i dag. Det er første gangen at det skjer - at eg ikkje får den behandlinga eg skal ha... Men det er nok ikkje så rart når eg har gått i et år konstant på cellegift. Eg synes likevel det er rart at dem ikkje har kontrollert verdiene oftere... Det kan jo ha vært slik lenge. Men som Daniel sa til meg på fredag, noen ganger kan det være greit å ikke vite, så slapper man mere av og nyter øyeblikket - og det er jo akkurat der eg prøver å holde fokuset. I mårra drar mamma og eg fra Langhus, Alma, Ella, Therese og Ola som har vært så gjestfrie, og vi har kosa oss stort! Nå er det videre til Gøteborg, og da har svenskebroderen lovet å ta ut rådyrssadel - og servere med rødvin - Eg kunne jo faktisk ikke nyte smaken hvis eg gikk på cellegift. Men siden eg går på 2.uka uten den så har smakssansene begynt å komme tilbake. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Status; Immunforsvaret er for lavt for cellegift, MEN eg får tyverb ("søskenbarnet" til perjeta) , eg får morfin så har ikke smerter, håret er begynt å vokse, klarte å trille i slak oppoverbakke-og nå må eg bare passe på å nyte noen ekstradager uten cellegift - og spise mest mulig - for å endelig igjen å kunne nyte smaken av mat - og kanskje legge på meg et par kilo. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4-ZK58-NHjbffJc46mlfDjeN21qu47C7dB5y0VsM4zMn1gy8E_EolA0z0BesyaX-sHN2zHztd-8QrY9keL4250-yOR1-v8AoohyzvgxtdCjJsU7HMghO3ONgtW5O7moaop3Eeyv0T7b2Q/s1600/IMG_1424.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4-ZK58-NHjbffJc46mlfDjeN21qu47C7dB5y0VsM4zMn1gy8E_EolA0z0BesyaX-sHN2zHztd-8QrY9keL4250-yOR1-v8AoohyzvgxtdCjJsU7HMghO3ONgtW5O7moaop3Eeyv0T7b2Q/s400/IMG_1424.jpg" width="270" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Interessant forresten, men sist eg skulle bruke bunad, så måtte eg jukse med strikk og sikkerhetsnåler - flytte alle hemper til maks størrelse, på søndag var det eneste eg trengte å gjøre, å trekke pusten dyyyypt inn, holde den og på med hempene og forkleet. :) Så ka forteller historia? Joda eg har tatt av meg noen kilo "ufrivillig", men aldri så galt at det ikke er godt for noe, bunaden beviser at eg har vært en god del tynnere før eg ble syk, men diverse medisiner gjorde at eg la på meg unormalt mye for 6 år siden. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sees i Gøteborg :D</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-7679903991305391402016-04-22T18:52:00.002+02:002016-04-22T19:05:35.622+02:00Ut på tur, sjelden sur <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVPXOzj9j49rnYS8-IYZa1UrlX0FQzudhUMk49MUbJOkVxd10ZesxW9J9FfyFdI0Yr6hOg7v70GcPJgVtNIIxYlf91bAf2STn6Lc8bWSggaZ9mDoLMiUsnWzhAo4uH2tUZx-Knchweytv9/s1600/IMG_1276.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVPXOzj9j49rnYS8-IYZa1UrlX0FQzudhUMk49MUbJOkVxd10ZesxW9J9FfyFdI0Yr6hOg7v70GcPJgVtNIIxYlf91bAf2STn6Lc8bWSggaZ9mDoLMiUsnWzhAo4uH2tUZx-Knchweytv9/s320/IMG_1276.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Velkommen til Ølympiaden 2016</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Siden eg fikk så gode resultater sist eg var på kontroll, bestemte eg meg for å gjennomføre turen som eg hadde bestilt i fjor. I samme slengen tok eg like gjerne med et besøk til Julie i Meråker og så på russerevyen (kjempebra) Heldigvis valgte eg å dra også første kvelden for å se på dem, men eg skulle også dra andre kvelden.. det gikk ikke, hadde akkurat betalt for billetten og gikk inn i salen da eg kjente at eg begynte å kaldsvette, dro hjem og målte temperaturen som da var 37.8 - fastlegen min ringte for et par dager siden og sa at eg hadde et lavt immunforsvar og måtte være forsiktig. Dermed ble eg værende heime denne kvelden. Eg var så glad for at eg ikkje hadde venta til siste kvelden, og fulgt den der "grip dagen" :-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg45pF4H5V6duKrojXRNOXI510mXGE3qnKiMsNF5-eN_QmZa1jOQJ8LSynJ-jKAKuTnPQ9d63tUe6aqKaAN1BgL-lhBoseltN3bTUn4VxJ_N2MbV9qCG0J54R2gx6RBhtdQEIWzSWGJZa-G/s1600/IMG_1271.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg45pF4H5V6duKrojXRNOXI510mXGE3qnKiMsNF5-eN_QmZa1jOQJ8LSynJ-jKAKuTnPQ9d63tUe6aqKaAN1BgL-lhBoseltN3bTUn4VxJ_N2MbV9qCG0J54R2gx6RBhtdQEIWzSWGJZa-G/s320/IMG_1271.jpg" width="180" /></a></div>
Til revyen sku eg bake ei kake, og valgte gulrotkake, fordi eg har ei veldig god oppskrift på den. Men det skulle skrelles en kilo gulrøtter til kaka, godt at håret er kort, så eg fant ei behagelig arbeidsstilling i sofaen. Da eg snakka med kusina mi etterpå hylflirte ho da ho hørte ka mitt avkom hadde svart med da eg ba om hjelp til skrellinga; nei ho måtte sette på seg sine nye negler, og hadde ikkje tid ;) No hadde jo eg faktisk ingenting annet å gjøre den dagen, men måten ho som typisk tenåring svarte meg på syntes min kusine var et tegn fra Gud om at det var ei meining med at nettopp ho skulle få være gudmora hennes, for det var akkurat slik ho kunne finne på å svare si mor, og hadde ho hatt ei datter, så ville nok også ho ha sagt det samme.... trur aldri eg ville gjort det ;) Men eg skjønner det så godt også, for man vil jo så gjerne leve så normalt som mulig! For meg så er det viktig og en takknemlig oppgave å kunne få gjøre slike ting, no når eg har muligheten til det!<br />
For noen måneder siden, da eg fikk spredning til hjernen var eg hjelpesløs, og kunne bare drømme om å få være "mor/mamma-hjelp". Det er slik det er - dagen blir ikke det samme for ungene heller, selv om dem er på tidlig voksenstadie - dem ønsker en bekreftelse på at eg "henger med" - at eg er frisk, at eg skal være der lenge til.... I hvertfall trur eg det er slik, dem strever med å få fullført skole og jobb. Det at eg kan være der og gjøre de små tingene som kanskje andre ville sagt var overflødige, de trur eg betyr mye for dem no. .......<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw3rIrJgZoHLCrWhGtbZMTglWBZZ2BNQJ9s7eAbgkQjl6ZRBC02PF04fcosvH3OYc0AncB8bO_R5g-6kle-NkR085OuYMRHZ9eTy-DKcf7sIY6cZFaBrRQ11KpbjIgcA_xsmLOm_c0RHzS/s1600/IMG_1291.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgw3rIrJgZoHLCrWhGtbZMTglWBZZ2BNQJ9s7eAbgkQjl6ZRBC02PF04fcosvH3OYc0AncB8bO_R5g-6kle-NkR085OuYMRHZ9eTy-DKcf7sIY6cZFaBrRQ11KpbjIgcA_xsmLOm_c0RHzS/s320/IMG_1291.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
Ho fruen på gården der Julie bor, ho Anne-Lise er så kreativ - og eg kjenner det inspirerer til skaperglede, ho har vært til stor hjelp da eg både manglet kaketine og HÅR (Julie stakk av med begge parykkene mine til revyen ;-) OG brillene mine - trur ho passer til å være revysjef ;-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJYariyA17rFAU_N8PbJ-Pm-Aq-i9gnyqY4shhLFXeKoCTGeUejBpoiHmvVRXEZnAUTDiTN_S8nZFeFTtX5ijpesgUoeVI01oJZ26-BjC0XnRgGMJrnKpqjragc2TN-9s2BBX4kkZbaXL1/s1600/IMG_1313.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJYariyA17rFAU_N8PbJ-Pm-Aq-i9gnyqY4shhLFXeKoCTGeUejBpoiHmvVRXEZnAUTDiTN_S8nZFeFTtX5ijpesgUoeVI01oJZ26-BjC0XnRgGMJrnKpqjragc2TN-9s2BBX4kkZbaXL1/s320/IMG_1313.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vår på Meråker</div>
<br />
<br />
<br />
<br />
I dag har eg fått et stort utslett i ansiktet, det fikk eg også av og til da eg brukte Perjeta, samt at kreftkoordinator ba meg kontrollere de neutrofile (immunforsvaret) her hos legen.<br />
<br />
Vel opp til legekontoret dro eg, og ble stående og vente i et lite rom foran kontordama (kan hende ho er sykepleier også, for ho hadde hvit frakk med navneskilt) Eg la merke til at det sto et glass med urin i luka, og dama ekspederte en annen pasient, hvor eg sto og hørte alt. Eg ble litt flirfull for russen hadde laga en sketsj om legekontoret - og eg kjente meg straks "igjen". Da det ble min tur gjorde eg ho oppmerksom på det glasset med urin som sto der, og virket litt forstyrrende på meg... "åja det ja - nei det kan bære stå der litt te"<br />
OMG som dem sei ungdommen - eg sku nesten hatt bleia, for var eg ikkje flirfull fra før, så ble eg det ihvertfall no! Eg lurte på om ho venta på at det sku komme noen og plukke det med seg som et suvenir eller noe... Sykepleierne på laben var kjempedyktige og traff blodåra mi på første forsøk - og det er sjeldent.. Armen er så stukket i og fått arr på de beste plassene. Har fått operert inn veneport, men den kan bare brukes til væske, og evt cellegift. Væsker som skal inn i kroppen altså..<br />
<br />
Prøveresultatene var ikkje noe å flire av, immunforsvaret var gått opp til 0.9 så LITT immunforsvar har eg, men fikk munnbind som eg skal bruke på flyet i mårra, og i store folkemengder (det blir vel flyplassen)- sjøl om eg synes det ser litt rart ut, så vil det no i det minste dekke over en god del av utslettet... ;) Heldigvis har mamma med seg råmelk fra Hilde og Tor - skal møte ho i mårra på Langhus. Og derifra har vi planer sammen i over ei uke ;-)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5lBnXWuXg97vjLXUbS1BAhh2K4VhQAD1BOrtaHl857jZPADRE_AOF4c5GOReiU3JmpIqFHs9kEq3cBrQlPNMvL78xuTzNKmUKCm9nwkZ4p07A8_DZfj8agNHuUiUJpLrTYjWrSSMGqbVu/s1600/IMG_1316.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5lBnXWuXg97vjLXUbS1BAhh2K4VhQAD1BOrtaHl857jZPADRE_AOF4c5GOReiU3JmpIqFHs9kEq3cBrQlPNMvL78xuTzNKmUKCm9nwkZ4p07A8_DZfj8agNHuUiUJpLrTYjWrSSMGqbVu/s320/IMG_1316.jpg" width="305" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Ser ikkje fint ut nei - men når vi går på cellegift, så blir det en god del bivirkninger, og utslett er vel en av de mildeste bivirkninger eg har.......<br />
<br />
Skal prøve å skrive flere ganger i uka nå, sia eg skal flere plasser, og legge ut litt bilder fra turen :-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDW8QijdXAQnDu1B_BW_OPDLJ2bLP1GtSZ0onoS6fi9TXMYxzi9TAHXohxmW4Ga3ZMPIjIs85ePn_cPYx0ue0H3tOReMDk-8MczWRYxRwdamLSh6DzONFGMh-5F2BVIx0Jgb2xduw1dlAJ/s1600/IMG_1207.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDW8QijdXAQnDu1B_BW_OPDLJ2bLP1GtSZ0onoS6fi9TXMYxzi9TAHXohxmW4Ga3ZMPIjIs85ePn_cPYx0ue0H3tOReMDk-8MczWRYxRwdamLSh6DzONFGMh-5F2BVIx0Jgb2xduw1dlAJ/s640/IMG_1207.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fikk dette blinkskuddet da vi fløy over Senja, Nymoen nede til venstre, og heile Lysvatnet - rørgata og opp Helvetesdalen, Breitind og ja det meste..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinvVFOF2ZwG6gGgATsyD7gW0yi5BLZ8Yg4umBb3mDpq7T6HsOuwL_ugxuSfmnLaP3nDC3p07_NwwaEdI3a1uezxJmhUUDPG0vbeShYQ3EVHLm-BOaSPnErkwuEu0k2nNoNtJiM_mcfzouo/s1600/IMG_1266.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinvVFOF2ZwG6gGgATsyD7gW0yi5BLZ8Yg4umBb3mDpq7T6HsOuwL_ugxuSfmnLaP3nDC3p07_NwwaEdI3a1uezxJmhUUDPG0vbeShYQ3EVHLm-BOaSPnErkwuEu0k2nNoNtJiM_mcfzouo/s400/IMG_1266.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Slik så det ut da vi gikk inn for landing på Værnes :-) Litt forskjell ja fra høga nord..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-64697459240092333322016-03-15T21:13:00.000+01:002016-03-15T21:13:37.799+01:00En gledens dag - igjen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Så var eg på kontroll i dag, frykta det værste, har jo hatt så vondt i ryggen i det siste..... Så får eg høre at bildene var helt fine! Ingen tegn til videre spredning, og at vannet som eg var så plaget med i høst som la seg i lungene var blitt atskillig mindre, fra 4,8 dl til 3,1dl. Dette var jo gode nyheter, men litt senere når legen min skulle lese inn epikrisen sa han at pasientens spredning på lungene var gått tilbake fra 4.8 til 3.1......Mamma og eg så rart på hverandre og eg fikk meg ikkje til å spørre hva dette skulle bety. Eg har da aldri hørt at eg hadde spredning til lungene! Nei, nå trur han dr. X begynner å rote litt her ;)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDtx9C251U3SUdtrWZmA_8955FqUt3kEAuvZcPBkZKAd5afAB4zAY4UQyhGuTj2_E1YZbXrL5vr65fRDx9MT02MQaWgr-R9JAcbojhO_zjVsINib_s_7QlW-AxSoVW1xaPjmItL_jVd6rC/s1600/IMG_0202.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDtx9C251U3SUdtrWZmA_8955FqUt3kEAuvZcPBkZKAd5afAB4zAY4UQyhGuTj2_E1YZbXrL5vr65fRDx9MT02MQaWgr-R9JAcbojhO_zjVsINib_s_7QlW-AxSoVW1xaPjmItL_jVd6rC/s320/IMG_0202.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hva kan tida brukes til? Foreksempel lage en fin snømann slik tantebarna mine i Gøteborg gjorde nå i jula ;) Alt som får frem latteren og skaper glede - skaper også livskvalitet :)</div>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimbvyGD7DEIC1DR9vXE9Vowiw3WENixnf-Fs2KBZJ2j_RYwRNNxHfpVDYK2DxKMXgzBtOwzQxhLavELo4xXnUeHtMaysEVyg4GWO0hvp0lq9q8Lui44msVew7dfwKtHWzJc9S7l-ATdfx5/s1600/IMG_0807.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimbvyGD7DEIC1DR9vXE9Vowiw3WENixnf-Fs2KBZJ2j_RYwRNNxHfpVDYK2DxKMXgzBtOwzQxhLavELo4xXnUeHtMaysEVyg4GWO0hvp0lq9q8Lui44msVew7dfwKtHWzJc9S7l-ATdfx5/s320/IMG_0807.jpg" width="179" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra i høst på UNN, fra den tida eg egentlig ikkje hadde så mange daga å telle slik det så ut. Så viktig det er da med venner som ikkje mister trua</div>
<br />
Neste kontroll om 3 måneder, og da er det MR av både hjernen og resten av kroppen. Føler at eg har "fått" 3måneder- til odel og eie, Ekstra tid -til å gjøre ka eg vil med :) og ka vil eg bruke denne tida til? Luksusproblem? Kanskje en tur til Meråker og besøke Julie, eller tur til Gøteborg - eg hadde jo bestilt tur for et år siden, og gleda meg villt til å se rhododendrondalen i full blomstring på Gøteborgs botaniska trädgård. i år har dem plantet 350 000 tulipaner også, det må være litt av et syn :) Kunne også tenkt meg å reise til sydlige strøk og kjenne at kroppen tiner etter en lang lang vinter... Dette i tillegg til å besøke store og små i slekta hadde vært fantastisk godt, det man blir klar over er at på 3 måneder kan man få gjort mye - men du verden så fort den tida går også! Gløm ikke det, og bruk tida med den største andakt, ingen vet hvor mange dager vi får, vi vet bare når vi skal inn til neste kontroll.<br />
<br />
Legen min syntes det var en smart ting å anskaffe meg hund, og han likte navnet ;) Cæsar the King - som er mor sin støttekontakt og drar meg ut i vind og blæst, og det e ikkje tvil om at det hjelper på helsa<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcP9ZRDhSdRUOswsS0Xk32IPooyykHoOuJBcrVG7GsZN1Rm6eqUJZA2UipB6AQAuGbaLnw681iblGqtmuKBiCbuJFTd5fs1A-eirZi-GfQpD3pDZhH0Fl_YOty2P74YIGX5SQaMYlglGjz/s1600/IMG_0183.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcP9ZRDhSdRUOswsS0Xk32IPooyykHoOuJBcrVG7GsZN1Rm6eqUJZA2UipB6AQAuGbaLnw681iblGqtmuKBiCbuJFTd5fs1A-eirZi-GfQpD3pDZhH0Fl_YOty2P74YIGX5SQaMYlglGjz/s320/IMG_0183.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sushi er blitt min favorittrett - og eg stikker alltid inn på RÅ på Nerstranda og nyter god mat :)</div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-53222857805275788702016-03-08T13:34:00.001+01:002016-03-08T13:34:48.968+01:00Dørstokkmila<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaXoItDNZj3clEhEYsKrboQAUNsbtfwBfuDxZDrnbDiz9SGvPLm5g9Mxznwhfma6MUlhn3r2yLngTc04HfJ6UkkoXjtVkm_5UAx3iJxc0jVAgC2eyvXpUW63fHiCc0hK4jbDSte2ioOTcR/s1600/IMG_0037.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaXoItDNZj3clEhEYsKrboQAUNsbtfwBfuDxZDrnbDiz9SGvPLm5g9Mxznwhfma6MUlhn3r2yLngTc04HfJ6UkkoXjtVkm_5UAx3iJxc0jVAgC2eyvXpUW63fHiCc0hK4jbDSte2ioOTcR/s320/IMG_0037.JPG" width="320" /></a></div>
Da eg lå i isolat sist vår, fikk eg besøk av Torhild og Edvard som laget meg tegninger som eg kunne friske opp på en korktavle, det hjalp kjempemye å få noe på veggene, venninner kom og klipte ut fra ukeblad - bilder og farger som hjalp på humøret. Her står det " Man kan ikke være på topp hver dag, men det er viktig at en hver dag har den riktige retningen". Denne passer jo godt i anledning kvinnedagen ;) På toppen av Breitind, spretter champagnen, med røde høyhælte sko ;-) Hehe, trur nok fjellskoene var mer komfortabel, men det var lekre sko ;-)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Eg e sikker på at alle har kjent på den forferdelige dørstokkmila. Vi veit ut ifra alle vitenskapelige undersøkelser at det å komme seg ut og gå minst 30 minutter for dagen skal gjøre underverker. Det er jo heller ikke mye, og burde være overkommelig for de fleste.<br />
<br />
Men gjør vi det?<br />
<br />
Eg prøver så godt eg kan, og inni hodet mitt så er eg en frisk ung dame, som vet alt man bør gjøre - og gjør det også. Så når legen spør meg om hvordan formen er, så svarer jeg kontant at den er kjempebra - eg går tur hver eneste dag.... og så kjenner eg en liten skamfull stikkende prikking i magen .... er eg virkelig ute HVER dag? Nei eg er ikkje det. Men eg liker å tenke at eg er det.<br />
<br />
Eg må erkjenne at selv om eg liker å se på meg sjøl som ei med stålkontroll og springer på fjellet flere ganger i uka, så er det ikke slik lenger. Eg sitter mye i sofa, og hvis ingen kom og dro meg ut så satt eg bare der. Ikkje fordi at eg stura og var deprimert for at eg er uhelbredelig syk - men for at eg bare ikkje hadde "guts" nok til å komme meg opp og ut. Eg hadde ikke lengre den indre motivasjon, og hvis ingen av mine nære dro meg over dørstokken, så hadde eg unnskyldninger i fleng til hvorfor eg ikke gikk ut. Eg trøster meg med at nå har eg gått på cellegift i et helt år, og det tar nok litt på "orken". Men formen er jo egentlig utrulig bra må eg si når eg tenker på hvor mye kroppen har vært utsatt for... Det er kun ryggen som plager meg akkurat no, og eg er redd det kan ha begynt å vekse igjen etter at eg bytta medisin. Perjetaen virket jo kjempebra både på lever og ryggen, men har tyverb hjulpet på de samme plassene? I morgen skal eg til Tromsø og ta nye bilder på CT - og i neste uke får eg svar på disse. Eg prøver å stålsette meg, og tenker at dem har sagt tidligere at det fins flere medisiner som kan prøves ut. Eg har av en eller annen grunn ikke fortsatt med herceptin, og kanskje eg kan fortsette på den... Vi får se :)<br />
<br />
MEN nå har eg fått meg en liten venn som hjelper meg over dørstokken <3<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV58b4cWEKsPGMNrGx8DCzjsFh9n6aQzi0FVNgycwWNTUpYa8iNG9vqYYkxYfCTjbpbnZRAhp_PrJTiX-K8iiYohK7ms7uLkfxPtB3R_1YkiN4RGSpv9XAGRp9ERhGWKQbDRi0RFFgPWWc/s1600/IMG_0442.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV58b4cWEKsPGMNrGx8DCzjsFh9n6aQzi0FVNgycwWNTUpYa8iNG9vqYYkxYfCTjbpbnZRAhp_PrJTiX-K8iiYohK7ms7uLkfxPtB3R_1YkiN4RGSpv9XAGRp9ERhGWKQbDRi0RFFgPWWc/s320/IMG_0442.JPG" width="180" /></a></div>
Tur? Sa du T U R? logre logre logre - en , to , tre! stappe noen sorte hundeposer i lomma, og ut i full fart!<br />
<br />
Tapper er jo blitt Nymoing - og bestefars gode venn, og dessuten alt for sterk for meg og den svake ryggen. Så skjedde det et lite mirakel når Cæsar kom for å være fast familiemedlem hos oss :-)<br />
Min kollega hadde litt for mye å gjøre og to hunder, og vi fikk tilbud om å overta Cæsar som vi har passet ved noen anledninger. Han er en tibetansk spaniel, kjempesnill - og VELDIG glad i å gå tur! En perfekt match, og eg kan love han hjelper meg over dørstokken, og allerede kjenner eg hvor godt det er å få mer struktur til å faktisk utføre alle de turene eg bare gjorde av og til. Nå er det HVER dag, i all slags vær, og vi nyter det - Både Cæsar og eg :-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8_omQDAxcFs-HKJFb5_bNXDRpHRItyWTH4yWQYdPHx8TUXRQFI3MJOP0eu-7yGEdoGousi374Y8vEJrKONjHiFO_jV19U0CqAxYdL2miyQEhBq-KTknHT70fX-e46gS_ejA4EKUlJzJnu/s1600/IMG_0440.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8_omQDAxcFs-HKJFb5_bNXDRpHRItyWTH4yWQYdPHx8TUXRQFI3MJOP0eu-7yGEdoGousi374Y8vEJrKONjHiFO_jV19U0CqAxYdL2miyQEhBq-KTknHT70fX-e46gS_ejA4EKUlJzJnu/s320/IMG_0440.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Dørstokkmila er beseiret i denne omgang!! :-) No kan vi slappe av med god samvittighet ;-)</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-10632446607185214792016-02-23T21:54:00.002+01:002016-02-23T22:08:39.772+01:00Spredning<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Oppsummering<br />
<br />
<br />
Her har skjedd utrulig mye siden sist innlegg, og det er på tide med litt oppdatering. Da eg begynte å skrive blogg så var det for å dele det som eg opplevde på godt og vondt, og eg merker at mange er bekymret nå som eg ikke har skrevet noe, så eg får komme med en liten oppdatering før eg fortsetter bloggen. Eg har jo savnet skrivinga, men av forståelige årsaker så ble det nødvendig med en "pause".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBh42TiJiP62RBFxQBImWQQyOvOCp-GcP49LwRL0YrifzutvQt8Q11rpnuQNT7Xht4XcOGsqQ_0qKvvb442sfLvs2IMCmeB6CxRsGvYnTMuY9mOza8vlTZiTNbDGQeEFZkdhIcXnhBwPm9/s1600/IMG_0001.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBh42TiJiP62RBFxQBImWQQyOvOCp-GcP49LwRL0YrifzutvQt8Q11rpnuQNT7Xht4XcOGsqQ_0qKvvb442sfLvs2IMCmeB6CxRsGvYnTMuY9mOza8vlTZiTNbDGQeEFZkdhIcXnhBwPm9/s320/IMG_0001.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Perjeta hadde en veldig god virkning, og neulasta gjorde dagene mine så mye lettere, eg ble mere mobil, og fikk ikke lengre de turene helt ned i kjelleren. Kreftkulene på levra gikk drastisk ned, den største på 7 cm gikk ned til 0.8 i høst og eg følte meg i rimelig grei form, men begynte å bli litt ustødig, eg går jo på morfin (depot) og var nokså dehydrert på et tidspunkt, ble innlagt og det viste seg at jeg hadde fått spredning til hjernen! Dette kom som et sjokk på oss alle, og eg var plutselig ikke i stand til å kommunsisere med de rundt meg.<br />
Det ble laget en maske, og eg fikk stråling på hjernen i to uker, deretter gikk eg rett over på cellegift og en annen medisin istedet for perjeta, som visstnok er "søskenbarnet", den har altså noen likheter, men var mere rettet på spredninga til hjernen.<br />
i denne perioden ble det mye vrøvl fra min side, eg kunne sovne midt i en melding (sliten av behandlinga samt morfin) drømme, for så å våkne og fortsette å skrive om noe helt annet. Samtidig var eg klar over at noe ikke stemte, så det ble litt mange merkelige "hehe, nei nå må eg gå i fjøset" (vi har aldri hatt noe fjøs,så eg lurer på om det har vært en skjult drøm eller noe? :-) Jentene ble tidlig oppmerksom på dette og fikk gitt meg beskjed slik at eg kunne slette noe. Noe har de tatt vare på for historiene var så bra at nå kan vi le sammen om dem :-).<br />
Iløpet av høsten hadde eg flere innleggelser på UNN, blant annet for å tømme lungene for vann, det var snakk om flere liter til sammen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgloFyTPPshtfZ30OW2wipgLi069LTOOr8F_2uL0zVU9AEhxK2De8jaHfh5a50MZLy_KUOll2LUXnYflMJ2AqFhNI07DdaAb7BmhhBg0vm9-JMEKNNUO6wvirzf3tsoDqgZ1lfLoLgsGhdm/s1600/IMG_0326.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgloFyTPPshtfZ30OW2wipgLi069LTOOr8F_2uL0zVU9AEhxK2De8jaHfh5a50MZLy_KUOll2LUXnYflMJ2AqFhNI07DdaAb7BmhhBg0vm9-JMEKNNUO6wvirzf3tsoDqgZ1lfLoLgsGhdm/s320/IMG_0326.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sola på tur tilbake. Vi går lysere tider i møte.</div>
<br />
<br />
<br />
Så ble eg skikkelig dårlig i midten av desember og de trudde eg hadde fått slag, eg ble kjørt i en MR maskin, og koblet på væske. Det viste seg at eg var skikkelig dehydrert, pga bivirkninger, satt mye på do den tida - stort sett det eneste eg husker ;-) det positive med dette var at eg fikk en nydelig melding med meg hjem til jul - at spredninga på hjernen var gått drastisk tilbake,og de mente at eg hadde fått for sterke doser. Dermed dro eg heim til jul den 21.12 og skulle ikke bruke medisin før på nyåret..<br />
<br />
Etter jul så har eg kun tatt blodprøver og oppstart igjen med medisiner som før jul, men mindre doser. Blodprøvene var kjempefine, og særlig leverprøvene. Nå skal eg i CT i uke 10 og evaluering i uke 11, eg kjenner meg jo selvsagt kjempenervøs. Spesielt for ryggen som eg veit det er spredning til, og eg blir fort sliten. Eg er blitt litt krokbøyd, og mistet flere centimeter. I passet mitt står det 164 cm, men eg ble målt til 158 cm da en sykepleier hørte diskusjon mellom meg og yngste datter om hvem som var høyest. Eg var nedstemt fra alle kanter - og for å overbevise meg, så måtte altså et måleband til pers ;-)<br />
<br />
Så slik er altså ståa på "kreft". Nå skal eg begynne å skrive litt mer jevnlig - og om alt det gode som også skjer i livet, for selv om det er tøft for oss nå, så må tida brukes til å samle flere gode minner, og det føler eg at vi gjør!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC_CJBmIfEjtka7f72aeXrC1KVmaObpgYju3SREOVXD1zjoo85g5uyX722IquSxKSbFdrkBwmkUp09kPYNS0ozZRPifSqOESdE4ydwG8fHYYYy4U89uac-iAxbaSV8e4RJnpyzdj2kYp-R/s1600/IMG_0183.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC_CJBmIfEjtka7f72aeXrC1KVmaObpgYju3SREOVXD1zjoo85g5uyX722IquSxKSbFdrkBwmkUp09kPYNS0ozZRPifSqOESdE4ydwG8fHYYYy4U89uac-iAxbaSV8e4RJnpyzdj2kYp-R/s320/IMG_0183.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Veit ikkje om det e lurt å spise sushi, men så lenge det smaker, så kan man vel kose seg med noen biter :-)</div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-70008121483134820202015-05-27T21:06:00.002+02:002015-05-27T21:10:10.065+02:00Veien til Lykke<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Når eg slår opp øynene på mårran, så ser eg rett bort på en plakat på veggen med diverse utklipp eg har limt på et "vision-board" - et kurs eg var på i regi av Tine og Embrace Life her tidligere. Hva ønsker du mere av? Hva må du gjøre og fokusere på for å oppnå det du ønsker?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq7GXFu4TZHT_Lyuk0NZE7b-u5B0aEb64PrLKqGTHB4nbWt7vAwvC275dmGMH66MgTKQJgQZXVoQmMrLHiWcg2oKqowbQpCwX-9dQOgbKlioI1AxkxRIxK-6DXHcsc6EjYsliaLSIBuRo7/s1600/IMG_1988.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq7GXFu4TZHT_Lyuk0NZE7b-u5B0aEb64PrLKqGTHB4nbWt7vAwvC275dmGMH66MgTKQJgQZXVoQmMrLHiWcg2oKqowbQpCwX-9dQOgbKlioI1AxkxRIxK-6DXHcsc6EjYsliaLSIBuRo7/s400/IMG_1988.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Denne likte eg godt! "Jeg bestemte meg for å være lykkelig fordi det er bra for helsa mi" - Voltaire</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjephgk0O5tnorla5_kFXKfV1q7GMC3s9TImZSNP4L3bGxK9ojKd1RdMY7O2NLS_5ApxtNmQBFPS-vhyphenhyphenA2EeQOCoSqf_fK6eGg32jG5EgpbonfegjeNw2hzC42Y4ULN-hhafS2rcJ3fOaX8/s1600/IMG_1879.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjephgk0O5tnorla5_kFXKfV1q7GMC3s9TImZSNP4L3bGxK9ojKd1RdMY7O2NLS_5ApxtNmQBFPS-vhyphenhyphenA2EeQOCoSqf_fK6eGg32jG5EgpbonfegjeNw2hzC42Y4ULN-hhafS2rcJ3fOaX8/s320/IMG_1879.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter at eg kom hjem fra England fikk eg bare 3 dager hjemme før eg skulle til Tromsø igjen. Formen var ikke sånn helt på topp - men ikke dårlig heller. Det eg kjenner mest på er at eg ikke har fått trent og gått turer slik som planen har vært. Men eg kom meg igang igjen etter at mamma takket ja til å bli med meg i Vardnesfjæra - i regn og kaldt vær - men forfriskende! Trur ho var litt fornøyd med turen ho også - og kunne tenke seg flere turer hvis eg mangla turkammerat. Dagen etter fikk eg meg en tur med Ann-Heidi og Billy før eg satte kursen for Tromsø!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Denne gangen skulle eg på planlagt kontroll - CT av kroppen for å se om det har skjedd endringer etter at kuren ble oppstartet ved påsketida. Eg hadde jo bare vært igjennom to kurer så forventa vel ikke de "store" endringene". Regnet heller ikke med å få svar på disse bildene på lang tid heller. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Siden det er pinse, så ble det bestemt at eg kunne være på "pinseferie" hos Mona siden eg skulle ha ny kur igjen på tirsdag. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-sXWwysRy5ktTzafCLB5AW6XSGIdmUGrU1Uhj0m2sH5cKmMKQOHqPkypqwtTZga3hEF-mTP9Qs-8SXK8bni3YG_ylcMIsxEN7Exm5TEf9j9ea9qmEEVz8qufWNbiGf0Ppr17GiYi7r6rK/s1600/IMG_1904.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-sXWwysRy5ktTzafCLB5AW6XSGIdmUGrU1Uhj0m2sH5cKmMKQOHqPkypqwtTZga3hEF-mTP9Qs-8SXK8bni3YG_ylcMIsxEN7Exm5TEf9j9ea9qmEEVz8qufWNbiGf0Ppr17GiYi7r6rK/s200/IMG_1904.jpg" width="150" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dette passet godt inn med flere ting som vi ønsket å få med oss disse dagene. Samme dag som CT bildene ble tatt, så hadde Bjørg Thoraldsdottir boklansering på boka "Veien til Lykke". Da eg satt der på Verdensteateret og venta på Bjørg, så ser eg bilde av forsida av boka som lyser mot meg - med bokstaver som eg følte ville slå meg ihjel "VEIEN TIL LYKKE" - og eg tenkte "hva i helv... er det eg tenker på?" Hvordan kan EG tenke på Veien til Lykke - som skal dø? Hvorfor gjør eg slikt mot meg selv? Eg kjente at eg nesten fikk angst - og begynte å se på klokka og ta nedtelling til det hele skulle være over - for eg hadde mest bare lyst til å forlate hele lokalet og hele boklanseringa! Eg følte meg som en naiv snylter på livet - en som ikke hørte hjemme det blant de som hadde rett til å kunne jobbe seg mot en lykke i livet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så kommer Bjørg inn i salen, og tar oss med "storm". Ho har ikkje levd noe enkelt liv, og deler av seg selv og det som har vært vanskelig. Ho fletter også inn humor, gjør det hele litt ufarlig - og lettere å forstå at selv om hvor vanskelig ting kan være - så har vi sjøl kontroll over eget liv - det er VI som bestemmer over OSS. Ho sier at hver kveld så tenker ho og sønnen på 3 ting som har gjort dem takknemlige iløpet av dagen. Det gjør dem mere oppmerksomme iløpet av dagen over ting å være takknemlige for! Det du har fokus på i livet ditt - det vokser! Og du bestemmer selv: er det det negative som vokser eller er det det positive?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Livet er kaos - og det finnes ingen "perfekt morgendag" - du må gripe dagen i dag!! Bjørg sier "Dine tanker blir dine ord, dine ord blir dine handlinger, og dine handlinger blir ditt liv." Visste dere at man faktisk kan velge tankene sine?"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dette er jo også helt i tråd med min videreutdanning innenfor kognitiv terapi - og alt Bjørg foreleste om ifra boka gikk rett i hjertet mitt som påminnelse av alt eg faktisk har der inne - og aldri må gi slipp på! Hvorfor begynte eg å tvile på selve lykken? Eg veit jo at det er mine tanker som styrer alt! Eg kan ikke la tankene mine styre bort at eg har kreft, men eg kan likevel velge å tenke slik at eg likevel har det bra den tida eg lever. Tenk hvor fælt om eg bare skulle tenke negativt framover!! Hvem ville det hjelpe? Ihvertfall ikke meg - og ihvertfall ingen eg er glad i!!! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Bjørg sier "Hopp, det er utenfor komfortsonen at magien skjer"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
"If you love somebody, set them free"</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dersom du holder i en sommerfugl, så smitter pigmentet av den og dør. På samme måte vil forholdet ditt til en person dø, dersom du tviholder på ham eller henne - i frykt for å miste. Den beste måten å elske på, er med åpne armer.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dersom vi frykter for å bli forlatt, og holder for hardt - da flyr sommerfuglen sin vei. Derfor må vi velge å tro på kjærligheten. De som er glade i deg, kommer tilbake til deg uansett. Og den som ikke er glad i deg, kommer til å forsvinne - uansett hvor hardt du prøver å holde fast.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Du får tilbake det du gir. Gir du kjærlighet, kommer det masse sommerfugler mot deg. Gir du ut frykt, kommer det møll mot deg.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Den største kjærligheten av dem alle, er kjærligheten til deg selv. Når du virkelig elsker deg selv, har du ikke behov for å holde fast noen andre!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etterpå signerte Bjørg boka til Nora og Julie, og skrev at mamma elsker dere! Klem fra Bjørg! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det var et sterkt øyeblikk. Bjørg er en utrulig god menneskekjenner - og hun skrev akkurat det eg ville ha valgt selv å skrive.. Dette er en bok til dere jentene mine - og til alle dere som leser bloggen - så kan eg virkelig anbefale boka på det sterkeste - den har flotte illustrasjoner til gode tanker om livet - og veien til lykke (for det gjelder oss ALLE)........</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dagen etter hadde eg ny time hos frisør Centimeter, og fikk med meg to stykk hår til :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN35PjKw1ut6oVfbBi0lyI-NVecC2m-_fn2aMi_xGIZ_-v2q7Idu7zJstYq7ITE80XTVAqvhBmVoeBd-kNW7HX2Ro4aUnkZuyOtAPyTKM-txo-5ybeaPvjQ8RX6b8TcLIVd63hVsI8H4Eb/s1600/IMG_1920.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN35PjKw1ut6oVfbBi0lyI-NVecC2m-_fn2aMi_xGIZ_-v2q7Idu7zJstYq7ITE80XTVAqvhBmVoeBd-kNW7HX2Ro4aUnkZuyOtAPyTKM-txo-5ybeaPvjQ8RX6b8TcLIVd63hVsI8H4Eb/s320/IMG_1920.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Denne er bare "juks" - den må eg ha lue til......</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4Xw_qjHr2WMkSIaOr7UA0xhmVRkyCK3StcgwzjtKj0jSBE2kVaCmI7OFGCVY4ZPquBMwvWCX5dl1_r0ioPDRekvnM0OJzDXM7cgILncucnJLn7spO6DwQ1w8A1NwM9qM1IaP_er_NMO-R/s1600/IMG_1925.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4Xw_qjHr2WMkSIaOr7UA0xhmVRkyCK3StcgwzjtKj0jSBE2kVaCmI7OFGCVY4ZPquBMwvWCX5dl1_r0ioPDRekvnM0OJzDXM7cgILncucnJLn7spO6DwQ1w8A1NwM9qM1IaP_er_NMO-R/s320/IMG_1925.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Denne likte eg best - og var vel mest lik mitt opprinnelige hår. Litt kortere - men med "frisyre" som bare gjorde godt!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så hva gjør vi på pinseaften? Jo da flytter vi inn på hotell!! Mona vant en hotellovernatting på Grand for lenge sida, men hadde ikke tatt ut premien, da det er vanskelig å finne en grunn til å ligge på hotell når man bor i samme by :-) Men i dag passet det, siden vi skulle på konsert - og Mona tenkte det ville bli kortere for meg hvis eg trengte å hvile iløpet av kvelden. Temperaturen min slår meg jo sidelengs og oppned hele tida- og det kan til tider være vanskelig å gjøre bare noe så enkelt som å gå på butikk og handle - for eg skifter mellom å svette og fryse så tenna klaprer. Vi var SVÆRT fornøyd med rommet - eller rettere sagt suiten vi fikk..... Mistenker vår venninne Maia å ha lagt inn et godt ord for oss :-) Det var ihvertfall et flott og stort rom vi godt kunne trives et døgn.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYq70FFUQQbb4eCPoCCxYuQ4Eyj9hxfVLeU3bgLl07vEE3CmWnrgRpoG8MgVMIMF9NeKAX8KntdiMfGBQZ__W6Nmcsl6KIFa3RGJyvZB8HHEMmr-DnbGkQ9IdvKAFYlcPOvvO4XerBXGQC/s1600/IMG_1945.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYq70FFUQQbb4eCPoCCxYuQ4Eyj9hxfVLeU3bgLl07vEE3CmWnrgRpoG8MgVMIMF9NeKAX8KntdiMfGBQZ__W6Nmcsl6KIFa3RGJyvZB8HHEMmr-DnbGkQ9IdvKAFYlcPOvvO4XerBXGQC/s320/IMG_1945.JPG" width="203" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her har vi skifta og er klar for middag på Roast på Ishavshotellet først. Her møtte vi Maia og Stig som også skulle på konserten etterpå. Nyyyydelig mat - og det var fantastisk å kunne sitte og spise et måltid og ikke slite med noe! Entrecote av kalv, og jordbærsuppe med kardemommeis til dessert samt en Ripasso til maten - var SÅ godt!!!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0FfcQmNH4Qmo8TEQmZqHu7Dm4ZCh34BCqB2_iRpF_MGjhdOwP5Qm1FPDqnAlb5ikgIxevT7RtyZvvOsLS8Z2FLMosNHyKz_0XM0q3hhio0jux5RuTQyGSTdYzBIfpRU_DPK0GLq0FzV9T/s1600/IMG_1929.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0FfcQmNH4Qmo8TEQmZqHu7Dm4ZCh34BCqB2_iRpF_MGjhdOwP5Qm1FPDqnAlb5ikgIxevT7RtyZvvOsLS8Z2FLMosNHyKz_0XM0q3hhio0jux5RuTQyGSTdYzBIfpRU_DPK0GLq0FzV9T/s320/IMG_1929.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så var tida der for Pink Floyd Tribute! Konsert på The Edge. Dette var virkelig en god opplevelse! Flott musikk, og igjen - så var formen veldig bra!!!! Etter konserten var vi i baren, og det ble dans i foajeen - og eg danset tilogmed sving med Mona - her måtte eg føre, da eg trur ho ikkje var vant med denne type dans slik som eg som kjem fra bygda og har fått det inn med morsmelka!! Dagen etterpå var eg så stiv og støl i kroppen at eg knapt klarte å bevege meg. Ikkje klarte eg heller å spise noen god hotellfrokost - men måtte bare gå på rommet og slappe av.... Trur ikkje eg skal skylde på kreften denne gangen, men rett og slett en velykket aften kvelden i forveien med litt for mye godt å spise og drikke ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkY7TV2Efh6uBPcuFD_at5lgmzmsSwfgv5CV4jf53c9aKtS-TfezUWSoYT1FQrEhBsX5OfHgYk3vK6y9rhNCZJIw3q_UjVqgZfKe4x-9xL9I5pFZd6O9dpKCvaSbok4uufAqd168qpig5w/s1600/IMG_1970.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="241" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkY7TV2Efh6uBPcuFD_at5lgmzmsSwfgv5CV4jf53c9aKtS-TfezUWSoYT1FQrEhBsX5OfHgYk3vK6y9rhNCZJIw3q_UjVqgZfKe4x-9xL9I5pFZd6O9dpKCvaSbok4uufAqd168qpig5w/s320/IMG_1970.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Trimtur til Bukta ble det ihvertfall senere på dagen - og det gjorde godt! Mandagen ble det trimtur oppi Tromsdalen - i Hunde- og Pensjonistløypa.... Eg klarer litt, men litt er bedre enn ingenting :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så kom dagen for ny kur! Det eg ikkje var forberedt på var, at svarene fra CT på torsdag allerede var kommet!!!! Men for en GLEDE!!! Eg fikk beskjed om at kulene i levra var minsket fra 7 cm til 4 cm, og fra 3 cm til 1.5 cm. I ryggen kunne dem se at det var endringer i ryggmargen - som dem tolket til en positiv endring - at det var blitt mindre!!!!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
TENK!!!!!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Men så hadde eg kanskje rett til å tenke litt på veien til lykke eg også - for det må eg bare si, at denne dagen så var denne dama på lang vei mot lykke! Eg sendte melding til jentene og nærmeste familie og venner - dette måtte deles FORT!! Selv om eg ikkje kunne sette meg i telefon og snakke med dem - for nå var det cellemedisinstolen resten av dagen som skulle være min "venn" Først Herceptin, så Perjeta, så Taxotere. Nå fikk eg full dose av alt, og ny "vri" er at eg fra nå av får Neulasta sprøyte som skal hjelpe på slik at beinmargen skal få det lettere å produsere hvite blodlegemer, slik at eg kan unngå isolat denne gangen. Eg krysser fingrene slik at eg slipper det!!!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så godt folk; Her har skjedd forandringer! Eg føler at eg er på vei opp - en opptur.. Veien til Lykke som også gjelder meg - ikke bare alle de andre! Eg føler at eg tror mere på at det faktisk skjer mirakler - og at eg skal ikkje gi opp håpet! Eg føler ihvertfall at eg har fått en bekreftelse på litt lengre tid sammen med jentene - og når det har skjedd så mye positivt på bare to kurer - så er det lov å håpe at det skjer positive endringer framover også!! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-31706426986132057502015-05-19T19:46:00.000+02:002015-05-19T23:57:10.279+02:00Veien til Anfield YNWA<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Min bror Ola som er Liverpoolsupporter han også, lovet for 7 og 3 år siden at jentene skulle få dra med ham til Liverpool og se kamp ilag med han, siden de begge to er supportere av samme klubb. Dette var hans konfirmasjonsgave som fadder og onkel. Da Steven Gerrard plutselig annonserte at han skulle slutte i LFC - klubben han hadde vært i siden han var et barn. Da ringte Ola nordover og sa at nå var tida inne for å løyse inn konfirmasjonsgaven til jentene, og siden han visste at eg er ihuga LFC- supporter så fikk eg jammen min egen konfirmasjonsgave fra Olabror!!!! Det var eg ikke sein om å takke ja til - for vi måtte ta en avgjørelse samme dag - billettene til siste hjemmekamp for SG ble revet bort ganske kjapt! Du verden for en vår vi hadde å se frem til!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg7nyJvf3NZ3t8aqY_ZPEHq4JMDYzV9L9MoAgyRE0K0wlwf9hRN6J02QmgGdI0dbrwhJuxNcvxgH_D3xbluEaZr8obrZ_E243-Qs6dE15JMMK5a1ITyDeZiuU3MmVA0yM9k1np_OQo9jAm/s1600/IMG_1749.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg7nyJvf3NZ3t8aqY_ZPEHq4JMDYzV9L9MoAgyRE0K0wlwf9hRN6J02QmgGdI0dbrwhJuxNcvxgH_D3xbluEaZr8obrZ_E243-Qs6dE15JMMK5a1ITyDeZiuU3MmVA0yM9k1np_OQo9jAm/s400/IMG_1749.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kan Lykke beskrives med et bilde? Her er i allefall 3 svært glade jenter ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter at turen var bestilt, og eg fikk tatt ut ferie fra jobb og begynte å planlegge turen til Liverpool. Så fikk eg altså tilbakefall av kreften- og denne gangen uhelbredelig. Datoen for kampen passet ikke sånn aller best i forhold til at eg pleier å falle helt ned i immunforsvaret mellom kurene. Legene prøvde dermed å gi meg en litt lavere dose for å se om dette kunne bli bedre. Eg skulle også dra på legekontoret mandag og onsdag samme uke som eg skulle reise (hadde fly fra Tromsø, onsdag 13.5) Mandag utpå dagen gikk eg ned til legekontoret som bare ligger 50 meter fra huset mitt, for å ta et stikk i fingeren og se om hva verdiene lå på. Eg følte meg helt frisk, og gjorde dette kun pga avtalen med legen siden eg skulle dra til England. Det viser seg at de neutrofile er så lave at de ikke kan måles. Under 0.1 og CRP på 48. Målte temperatur som var 38.3, 20 minutter senere viste ny måling 39.7!!! Det ble rekvirert ambulanse, og en spesiell antibiotika som dem hadde inne på helsesenteret. Pulsen var svært høy, og dem ba meg om å ligge. Eg ble kjempestresset - og på nytt igjen, som forrige gang dette skjedde, så ble eg livredd. Hva skjer?? Hvorfor reagerer kroppen min slik? Er det Perjetaen, Herceptinen eller Taxoteren? En av medisinene er det iallefall som slår meg ut, og det er svært vanskelig å puste rolig for å få lavere puls. Blodtrykket var stabilt og lavt, slik det pleier - så det regner eg med var bra det da :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJysbpnZjc_DWZSwVKSTRh83xhSN-VXhIo7cxoLfLve64YU-JNjFBF2O_GYpIjXnlO4zi40P0GQbUR846789PMcTT8uWNdKxGjgyD9JL5kiyFBHe8_SP3r0OQehAeJENbTpG6aAWrMia-n/s1600/IMG_1616.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJysbpnZjc_DWZSwVKSTRh83xhSN-VXhIo7cxoLfLve64YU-JNjFBF2O_GYpIjXnlO4zi40P0GQbUR846789PMcTT8uWNdKxGjgyD9JL5kiyFBHe8_SP3r0OQehAeJENbTpG6aAWrMia-n/s200/IMG_1616.jpg" width="150" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Eg ønsker ikke flere slike "i hui og hast- turer" til Tromsø! Håper det finnes en annen løsning med medisin som kan gjøre det tryggere for meg imellom kurene...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9zsUs8DDz51hZE6fC4woWFXTD3LqpuiG3SuW404jji4su4waUk-Hoe_nzr7aTvs-SpRkIrwN33PwxVAFCXxk12UhyphenhyphenOQWCy7CzrzoUQgC-_PNtb3KQ7gSnQYCumehf3bc-GFammqaiUY2h/s1600/IMG_1620.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9zsUs8DDz51hZE6fC4woWFXTD3LqpuiG3SuW404jji4su4waUk-Hoe_nzr7aTvs-SpRkIrwN33PwxVAFCXxk12UhyphenhyphenOQWCy7CzrzoUQgC-_PNtb3KQ7gSnQYCumehf3bc-GFammqaiUY2h/s200/IMG_1620.JPG" width="112" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mamma var med meg i ambulansen, og det er ubeskrivelig godt å ha en ledsager/pårørende med! Eg kjenner at det virkelig er utrygt å bo alene nå, når slikt kan skje så plutselig - og når faktisk en av bivirkningene kan være hjertesvikt... Nå er jo det selvfølgelig sikkert svært svært sjelden - og dem tar nye tester av hjertet mitt hver 3.måned. Men bare slik som det som skjedde ved innleggelsen nå.. Eg trudde sjøl eg var helt frisk...... OK, så ble det ny uke med isolat... Men denne gangen trengte ikke besøkende ha på seg gule drakter, det var nok med munnbind og hansker. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBRIGALz8530N_1a8Mhmmvhm3wPx61MdNCGu3KgcM_i5ftoUYlZFjh4Kc2EBtvPQPLHLCtkiewhieNRbKNHivNdFjUD6-Qr6ty-ppUgtNTg5RDLdnsABCr5NciC_keiBw04Ez4wH9WVNim/s1600/IMG_1638.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBRIGALz8530N_1a8Mhmmvhm3wPx61MdNCGu3KgcM_i5ftoUYlZFjh4Kc2EBtvPQPLHLCtkiewhieNRbKNHivNdFjUD6-Qr6ty-ppUgtNTg5RDLdnsABCr5NciC_keiBw04Ez4wH9WVNim/s200/IMG_1638.PNG" width="112" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpawUDeM0LeXCYfZOtxb_xOwQxrw3g_-Agvoni0f8BmOSm8c424gET_d5o77hBn86MJsD6RN55jzGdzOQregkBNXFu_A7VddJMTfGm5A2zgIuLt3RT1LLl0mq4E4LSUyGdetpIEgIOKfr5/s1600/IMG_1637.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpawUDeM0LeXCYfZOtxb_xOwQxrw3g_-Agvoni0f8BmOSm8c424gET_d5o77hBn86MJsD6RN55jzGdzOQregkBNXFu_A7VddJMTfGm5A2zgIuLt3RT1LLl0mq4E4LSUyGdetpIEgIOKfr5/s200/IMG_1637.PNG" width="112" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mine kollegaer sendte oppmuntringsmeldinger etterhvert! Det ble tidlig klart at eg aldri ville rekke noe fly på onsdag, KANSKJE torsdag eller fredag var beskjeden fra legene. Da kom det et nytt problem dukkende opp. Eg hadde nemlig passet til Nora! Hvordan skulle eg få det til Oslo i god tid før ho skulle dra fra Gardermoen? Her er jo Facebook en fantastisk ting :-) Ved å sette spm ut på veggen - og mange som delte dette, så hadde eg på kort tid flere alternativ for å få avlevert passet i god tid. Det endte med at en Vålerengaspiller (som slo TIL...) tok det med til Oslo, og hun rakk det uten å kjenne altfor mye på stress om å rekke det tidsnok ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det var en trist følelse på onsdag da jentene reiste med onkel Ola og hans kone Therese - men samtidig var eg også kjempeglad for at dem var på tur - og ba dem om å sende meg litt snapper underveis så eg kunne følge dem og se hva de gjorde og så i Liverpool. Å sitte på isolat og stirre i veggen - når eg etter planen skulle vært på tur til Liverpool er ikke den beste følelsen.... Blodverdiene gikk sakte men sikkert oppover. Og siden dem var begynt å gå oppover kunne legene si at sjansen også økte for at eg kunne få dra på fredag - men helst så sent som mulig, eg kunne se på billetter hvis det gikk noe på ettermiddagen. Eg måtte også love at hvis det skulle bli aktuelt, at eg brukte munnbind under hele reisen, og på alle plasser med mye folk. Dette er en liten pris å "betale" så eg svarte JA JA JA JA på alt ;-) Eg var tydeligvis den store "snakkisen" ifølge sykepleierne som hadde snappet opp at det var flere Liverpoolsupportere blant legene - og de ønsket av hele sitt hjerte at eg skulle få oppleve dette. Men selvfølgelig ikke på bekostning av helsa - den måtte komme først, og det er eg jo selvsagt enig i. Eg ville blitt skuffet - men tåler det... Samtidig var håpet stort for at eg kanskje skulle få dra likevel.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjMmeOxa49xvm8_RbrcLFFRHG8FPRrroxr3NER5ElIQLGG1JS0pFqpO1_kGyLc0mnXFhHHi9xLxFU_LoBHXAMOxah7f6ey8nobSGB5ggllvdvWvXwd-zN5d1oCjycwF-u7vRHtNIRik1lv/s1600/IMG_1641.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjMmeOxa49xvm8_RbrcLFFRHG8FPRrroxr3NER5ElIQLGG1JS0pFqpO1_kGyLc0mnXFhHHi9xLxFU_LoBHXAMOxah7f6ey8nobSGB5ggllvdvWvXwd-zN5d1oCjycwF-u7vRHtNIRik1lv/s320/IMG_1641.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det ble tatt mange prøver, og eg fikk alt intravenøst. Blodårene mine er ikke særlig samarbeidsvillige ifølge sykepleierne - og det måtte hentes inn personale fra andre avdelinger for å stikke på nytt. Denne varianten synes eg så litt morsom ut. Hansker fylt med varmt vann og lagt over armen min, for at det skulle bli lettere å finne blodårene :-) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Onsdag hadde eg avtalt time hos frisør som eg ikke kunne benytte meg av - men hva gjør vel det, når man har venninner som Mona??? Ho tok parykken med seg og dro til frisøren - og med bruk av facetime på telefonene våre, så kunne eg se at resultatet ble akkurat slik eg ønsket! I tillegg kjøpte hun litt kliper og annet stash, som lue og matchende leppestift ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNjkDxsdIOT3oqGQLiBE91L3AO-Ydy2gE6yGrG2-KX4KdH-rkdaL8poTuU2fRl2SqjjT8K1rPZxhsX5Ec2ZtNaR4MzfWPtwcMqUc4c2ieVDTdorF0L284BPvtQRB683c2VIvWhBJgWGGQP/s1600/IMG_1650.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNjkDxsdIOT3oqGQLiBE91L3AO-Ydy2gE6yGrG2-KX4KdH-rkdaL8poTuU2fRl2SqjjT8K1rPZxhsX5Ec2ZtNaR4MzfWPtwcMqUc4c2ieVDTdorF0L284BPvtQRB683c2VIvWhBJgWGGQP/s400/IMG_1650.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Torsdag kveld var eg så nervøs at eg nesten påførte meg sjøl feber bare med å stresse med tanken "tenk hvis alt bikker andre vegen nå..." Så kommer der plutselig en pleier inn med en gave til meg fra Christer (kollega) og Kjetil (venn fra Gibostad) - en signert drakt av Carragher!!! Eg er overlykkelig, måtte jo prøve den tvert!!! At det går an!!!! Så snille folk eg kjenner!!!! Eg måtte jo prøve parykken også - og ble straks 10 år yngre, eller noe sånt..... ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF6e5z3c3hFKSuIDwIQXUPpi9eqhdNboASJrs5HD1CTrUINxe3Z5wGm9NNFEM0G_mS7u5_DbLdb6fDwuhRHT5-srsy6yMXtNAyMQAP6DA2fnztrHKYDC7mQwo2AwTHlT_JpdfZTQOUZDsa/s1600/IMG_1670.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF6e5z3c3hFKSuIDwIQXUPpi9eqhdNboASJrs5HD1CTrUINxe3Z5wGm9NNFEM0G_mS7u5_DbLdb6fDwuhRHT5-srsy6yMXtNAyMQAP6DA2fnztrHKYDC7mQwo2AwTHlT_JpdfZTQOUZDsa/s320/IMG_1670.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Eg skrives ut av sykehuset, med papirer og formaninger om at hvis så, så gjør du så... osv... men alle følte seg egentlig ganske så sikker på at nå ville det gå bra... immunforsvaret var på tur opp og på "akseptabelt" nivå.. Eg turte ikkje spørre hvor mye...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hva skjer så???? Joda, sitter ved gaten og venter på widerøe-flyet som skal ta meg til Bergen, og videre til Manchester samme kveld.. Så kommer det beskjed om at det er tekniske problemer med flyet og vi blir booket om. Eg skjønner snart at siden eg i utgangspunktet hadde et seint fly så ville eg aldri komme meg til Manchester i dag... Går det an? Eg forklarer situasjonen til personalet til SAS/Widerøe. De er fantastiske og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. De setter meg i en rullestol, og bestiller assistanse til meg resten av turen da det kommer til å bli mange bytter og store avstander.... Eg ble trillet opp til ny gate - og tur til Gardermoen. Der sto det en ung mann og trillet meg forbi alle køer - og taxfreebutikker... rakk ingenting... og rett til nytt fly som skulle til København. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiowQL2SHu8aXMQPFqvRJWbFrEGRiUeGfm7Mepmlgz0G8jE0Ro8yY4v8zByZJpkIcD93dZfkiBg72HdLMKSgT3migFktrcfwbnzzkI6509sS-UmWWBINCt_pk-6VEKbEL2wMj198jOTzZQ_/s1600/IMG_1699.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiowQL2SHu8aXMQPFqvRJWbFrEGRiUeGfm7Mepmlgz0G8jE0Ro8yY4v8zByZJpkIcD93dZfkiBg72HdLMKSgT3migFktrcfwbnzzkI6509sS-UmWWBINCt_pk-6VEKbEL2wMj198jOTzZQ_/s320/IMG_1699.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dette var det eg fikk sett av København denne turen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkCK5kH12I-pCzCuQYo0KrgGC4Kj5AdfY7sWDUXEuVKzvWQni4yeEDzjiOXxD3P4Jg9eFkveMyHQtrRZgNj_03JXj539TqpRf14cQQB4dH-yVy0AIJkyxuYLQBro7Xo-wWLeK5gk39QNQD/s1600/IMG_1701.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkCK5kH12I-pCzCuQYo0KrgGC4Kj5AdfY7sWDUXEuVKzvWQni4yeEDzjiOXxD3P4Jg9eFkveMyHQtrRZgNj_03JXj539TqpRf14cQQB4dH-yVy0AIJkyxuYLQBro7Xo-wWLeK5gk39QNQD/s320/IMG_1701.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En hyggelig mann sto og ventet på meg på Kastrup og kjørte meg helt ut til taxi, som tok meg til hotellet som Widerøe betalte for.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO7lT6ilUmH3THFZ9N_mI794nn7_N3lqytfX-KGl26LcOcvrJy5bI5mGNz_If_1_osk-4jRePw5maUJQKu4bpYisz6O58jAoBRsgCen-_UvZC-KUSG6y7Ow2G83nBvHRznmTpDvpFEcV_r/s1600/IMG_1704.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO7lT6ilUmH3THFZ9N_mI794nn7_N3lqytfX-KGl26LcOcvrJy5bI5mGNz_If_1_osk-4jRePw5maUJQKu4bpYisz6O58jAoBRsgCen-_UvZC-KUSG6y7Ow2G83nBvHRznmTpDvpFEcV_r/s320/IMG_1704.JPG" width="180" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Dette sto ved inngangen til hotellet " Don't cry because it's over, smile because it happened" Det fikk i allefall meg til å smile litt ekstra :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6cgTMlWAzBWokgIwx7VlWAtxTx9gvY-l-1KqTX4AfzDLifkdEXmHD-ZIuhxe7sBPQ5UKvo6Y4WzfSmf7scVIf6Az6OXPCRkYAf44AT82OdsrpnO0Yog6jf1_LyFMwWX4rEmPthbEnR_3B/s1600/IMG_1716.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6cgTMlWAzBWokgIwx7VlWAtxTx9gvY-l-1KqTX4AfzDLifkdEXmHD-ZIuhxe7sBPQ5UKvo6Y4WzfSmf7scVIf6Az6OXPCRkYAf44AT82OdsrpnO0Yog6jf1_LyFMwWX4rEmPthbEnR_3B/s320/IMG_1716.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så neste morgen starter jeg til Kastrup - har beregnet god tid for å være sikker på at eg skal rekke flyet. Nå er det siste sjanse for å rekke kampen også som går i dag!! Hva skjer? Eg er litt usikker på om eg trenger assistanse, da eg har ganske god tid - og tenker at eg kan jo tusle litt og se litt i taxfree, og ja.. slik eg pleier å gjøre. Damen bak skranken spør om eg er SIKKER? Eg blir jo da USIKKER, og spør om det er veldig langt. Hun sier at det er det - og at hvis eg bruker assistanse så vil det gå så mye hurtigere både igjennom security og passkontrollen. Eg tenker at no skal eg gjøre slik som eg får anbefalt - og som er tryggest ifht å rekke flyet. Eg får beskjed om hvor eg skal stå og vente på assistansen, som er rett bortenfor.... Etter en halv time begynner eg å bli passelig "panisk" og tar kontakt med informasjonen. Det viser seg å ha blitt en missforståelse, da min assistent har stått i en annen etasje og ventet. Hun ringer straks til gaten og ber dem om å vente, forklarer situasjonen og bestiller ny assistanse til meg. Eg skjønte kjapt at dette ble ikke å gå bra. Min assistent var ALTFOR høflig - og skjønte ikke hva konsekvensene ville bli om han skulle stå og la alle komme foran oss i alle køer. Eg sa til han at han måtte spørre om vi kunne gå foran, og uansett hvilke unnskyldninger han kom med som feks "de er amerikanske, kanskje han også har det travelt, kanskje hun ikke hører.." Eg måtte gi han en liten leksjon i utdanning fra Senja - hvordan man høflig men bestemt kommer seg forbi hele køen - fordi det ikke er noe annet alternativ!! Alternativet er å komme for seint! Eg forklarer han at "hele Norge" følger meg på denne reisen og det er opp til ham om han vil bli HELT eller SYNDEBUKK i denne historien. Gutten våkner straks til liv... eg måtte selvfølgelig bruke ordet HERO for å være sikker på at han forstod ;-) Han begynte å løpe, og det ble reine skjære slalomløpet inne i avgangshallen, han tok tilogmed forkjørsrett på en annen med rullestol og bare ropte til den andre assistansen "Det er OSS de etterlyser på speaker".... For det stemte, det ble ropt på høytaleren flere ganger om at passasjer til Manchester måtte møte ved gate 27 snarest da gaten var "closing". Vi skrenset inn i siste sekund - og eg løp videre fra rullestolen (måtte ha sett rart ut... plutselig kunne eg ikke bare gå igjen, men løpe også ;-) Rakk det altså akkurat, og da eg satte meg ned - var eg bare så sliten - men lykkelig! NÅ var eg på tur!!!!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7c4L5VQux5nJsEYT24lCSx6NWoSkP06RWYNW6lFtBt9LWsodD8t3VIzdhUVWD97rF8_QcFm-XYFS4N0IrXFen7F3SpzW3Zhzq7zduYzhC1Wm5O1Ps5AFNU7vsgOquQR04tNFP3F85p5TN/s1600/IMG_1722.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7c4L5VQux5nJsEYT24lCSx6NWoSkP06RWYNW6lFtBt9LWsodD8t3VIzdhUVWD97rF8_QcFm-XYFS4N0IrXFen7F3SpzW3Zhzq7zduYzhC1Wm5O1Ps5AFNU7vsgOquQR04tNFP3F85p5TN/s400/IMG_1722.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På ørene hørte eg på litt glad-låter</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJT9CgSjutXR_4gmjD3h032IhdfrVwEBsCyNFdErxTvwFHy1Ns90knnUu0G4uExJLWVNfQ6WSzIIvd1HF9E1qdkvRIE2kOP0rVNXMtI8rtmvHsKG_scBQB-9CfLo7Aakcy12qQ3Zslm0QF/s1600/11255513_899890106741887_378766461389303518_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJT9CgSjutXR_4gmjD3h032IhdfrVwEBsCyNFdErxTvwFHy1Ns90knnUu0G4uExJLWVNfQ6WSzIIvd1HF9E1qdkvRIE2kOP0rVNXMtI8rtmvHsKG_scBQB-9CfLo7Aakcy12qQ3Zslm0QF/s400/11255513_899890106741887_378766461389303518_n.jpg" width="223" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
I Manchester sto Alison og venta på meg. Tenk 24 år siden sist vi møttes, da var det i London. Alison som var en av mine beste venninner - og i samme "gjenget" fra den tida eg bodde i Oslo på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Det var nesten som tida har stått stille - kjemien den samme, og det er så hærlig med slike venner. Selv om vi ikke har snakket med hverandre på alle disse årene, så kunne vi ha fortsatt på det samme vi snakket om sist - det er som om tida nesten har stått stille... Hun kjørte meg til Manchester Picadilly (kunne tatt toget fra flyplassen- men for å få snakket litt ekstra sammen så valgte eg den varianten). Da eg ankom Liverpool Lime street station, var Ola og Therese der og plukket meg opp og dro til leiligheta vi hadde leid. Jentene kom straks etterpå da de var på shopping (..... ) Så godt å være samlet igjen!!!!! Eg rakk å spise en brødskive og hvile på sofaen en halvtime før vi skulle opp til stadion. Jentene og Ola snakket om at de hadde blitt kjent med en som het Tage, og at vi skulle innom han en tur før kampen. Han bodde rett ved siden av Anfield. Eg bemerket at det var da helt utrulig at dem var blitt kjent med noen norske allerede, og som i tillegg bodde rett ved siden av Anfield... joda...... Rett etterpå kommer Ola med spm - sier at Elfrid har kontaktet TV2 og at dem ønsker å lage en sak på meg om reisa hit og og hvorfor vi er her i dag. Eg får kort betenkningstid, og lurte på om dette bare ville bli stress - nå skulle eg jo være veldig forsiktig - men mine reisefølger begynte å protestere da eg var usikker, så eg skjønte fort at dette skulle eg bare si ja til ;-) Eg visste jo ikke hele historia enda.... Vi får beskjed om at vi skulle møte TV2 på en adresse, og det viste seg å være i et privathus. Her var det norske mennesker overalt. I kjøkkenet i første etasje satt det noen kvinner og barn, og eg følte meg litt som inntrenger - men fikk beskjed om å gå videre opp i etasjene. Her skulle vi helt til topps til loftsstua, og eg var så sliten da eg kom dit at eg kjente eg fikk problemer med termostaten min igjen... og måtte sett meg og få et stort glass vann. Her var det innredet som en pub og eg fikk tilbud om ei pils, men fant ut at det var best å erstatte væsketapet med vann. Eg så meg rundt i lokalet, og fikk vite at av alle draktene som hang rundt i glass og ramme var det klær som selveste Bill Shankly hadde brukt. Eg skjønte fremdeles ikke helt hvor vi var, og hvorfor TV2 skulle møte oss her. Eg fikk hilse på Tage, og skjønte nå at dette var den Tage som vi skulle møte og at dette var hans privathjem... Julie peker på flagget som henger ved siden av baren og mumler noe om Tove og Harald som kommer fra Florø. Eg skjønte fermdeles ingenting - joda Harald kommer jo fra Florø, men han og Tove bor jo på Røst nå. Eg lurte på om hun mente at dem hadde vært her en gang, og hengt igjen Florø-flagget? Eg var igrunnen ennå så sliten og tørst, og prøvde bare å roe ned... Eg gikk litt rundt og så på alt som hang rundtomkring, og for en flott plass dette var... Privatpuben "Anfield Road" .</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCyrSjDgJfnmYzjEg2KcCOF90YD7eL9iSJkFOzzRXXGhATNsP8TBDvrx9snDgmuGA_ZlKfA7YRvkA7bOlBWv4ign4Prk_yKQIuDOR556nfnj4F9FdJxCNc0drZLfOMiwF4AJVXlCKTJwWU/s1600/IMG_1743.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCyrSjDgJfnmYzjEg2KcCOF90YD7eL9iSJkFOzzRXXGhATNsP8TBDvrx9snDgmuGA_ZlKfA7YRvkA7bOlBWv4ign4Prk_yKQIuDOR556nfnj4F9FdJxCNc0drZLfOMiwF4AJVXlCKTJwWU/s320/IMG_1743.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Julie og Nora ved bardisken - om godt og vel en måned så kan også du Julie få servering ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så begynner intervjuet, og etter kort tid får eg en overraskelsesgave fra jentene - en signert drakt av selveste Steven Gerrard!!! Eg kunne ikke tro mine egne øyne. Det gikk faktisk ennå flere timer før sammenhengen gikk opp for meg. At Harald Bortheim kjente Tage - som hadde klart å skaffe denne signerte drakten!! Heia Harald, Heia Tove og Heia Tage!!!! Dere gjorde virkelig dagen min ekstra fiin :D Tage var litt skeptisk til at eg skulle ta drakta på meg, og ba meg være svært forsiktig. Han ga meg også anbefalininger for hvordan ramme den inn i glass når eg kom hjem. Her kunne ikke brukes noen vanlig ikea-ramme men gjøres på skikkelig vis og med passe luft mellom glass og drakta slik at den ikke blir ødelagt. Eg lovet å få gjort dette skikkelig ja. Tanken min om at dette er et samleobjekt og av verdi hadde ennå ikke slått meg et sekund! Det var det noen som fortalte meg etter at eg kom hjem.. Eg tenkte bare at det var svært å få en signert drakt av "helten" min :-) Eg har aldri tenkt over det - fordi det har aldri vært aktuelt å eie en signert drakt av slike fotballhelter! På to dager hadde eg fått både en av Carragher og en av Gerrard. Tage holdt på å svime av da han hørte at eg hadde vaska Carragher-drakta før eg tok den i bruk på tur over til England. Det var så vidt han turte spørre om det gikk bra - og det gjorde det jo ;-) Eg hadde bare skylt den litt under vasken på isolatet jo .... Nei, nå i ettertid så skjønner eg jo at dette var svært risikabelt....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det ble et sterkt intervju, og etter å ha delt dette på facebook, har eg fått tilbakemeldinger om at det ble felt mange tårer hos de fleste. Selv om eg synes TV2 hadde vært flinke å ha en positiv vinkling hele veien - så ble det sterkt følelsesmessig for alle som har fulgt med, og veit hele bakgrunnen. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter intervjuet fikk eg klem fra en ukjent mann som ble rørt av historia. Mannen bak disken presenterte seg som leder av supporterklubben i Norge. Nå begynte eg faktisk å bli litt flau over å være så uvitende.. her har eg vært Liverpoolsupporter hele mitt liv, men ikke medlem av supporterklubben. Men NÅ - nå skal eg melde meg inn og ikke dumme meg ut slik flere ganger ;-) Så kom der en dame og presenterte seg - men HUN kjente eg igjen før hun sa navnet sitt! For på nattbordet mitt ligger et eksemplar av Liverpoolhjerter - og dette var da forfatteren Ragnhild Lund Ansnes :-) Det var virkelig en ære å få hilse på henne også! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAAVhGyORKyJD1y0z8lLC7es44vYwf4l_cLjYAXYqqaZ7eC1OBpZ_e4dmvOtndcY6y-NkxrEklnp3hXUBxvhLKnbvoazmUOS4fv8ufNdw3a18Pj8wr-_WkkpbiCUyJs_JT58GGGTcwRW47/s1600/IMG_1752.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAAVhGyORKyJD1y0z8lLC7es44vYwf4l_cLjYAXYqqaZ7eC1OBpZ_e4dmvOtndcY6y-NkxrEklnp3hXUBxvhLKnbvoazmUOS4fv8ufNdw3a18Pj8wr-_WkkpbiCUyJs_JT58GGGTcwRW47/s200/IMG_1752.jpg" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8YYBf64ELdClTQgEaeUQXVfUV0rUtPJ7ubrgRMsJ_L6_YPXJ5SwG_ESKUtAwJN9X2il8TNJPVl7RW5nN7t6fPuCXOqXgtHdFHDcDidDU_IrfxiNoU-FGFULwXuv0khdhMfiIi_utg-9WR/s1600/IMG_1768.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8YYBf64ELdClTQgEaeUQXVfUV0rUtPJ7ubrgRMsJ_L6_YPXJ5SwG_ESKUtAwJN9X2il8TNJPVl7RW5nN7t6fPuCXOqXgtHdFHDcDidDU_IrfxiNoU-FGFULwXuv0khdhMfiIi_utg-9WR/s200/IMG_1768.jpg" width="150" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Under kampen... Første You'll never walk alone som ble sunset - var så ubeskrivelig. Eg tok av munnbindet, og min såre hals sang av full kraft - en kraft eg ikkje visste eg hadde - i ett med Ola og jentene, i ett med the Kop, i ett med hele publikum - i ett med hele verden føltes det som... Eg rakk det!!! Nå sto eg her midt i folkemengda med mine kjære jenter og fikk oppleve dette sammen!! At Liverpool tapte, og at Gerrard hadde sine sleivspark - det gjorde ingenting! Vi var der for å takke ham, for å hylle helten vår som har gjort så mye for klubben sin i mange år! Han takket nei til store klubber rundt i Europa tidligere i karrieren. Han beskrev det i et intervju tidligere denne uka, at han mottok heller mindre trofeer og glory - det viktigste for han var at de trofeene og seirene han mottok var for klubben i hans hjerte - det var DET som var det viktigste! Ikke pengene som skulle styre hvilken klubb han skulle spille for. Tenk hvis det fantes flere slike som han? da ville fotballen blitt noe helt annet.... Kanskje flere ville interessert seg for fotball også da - hvis man visste at det var hjertet som stod bak - ikke at spillerne blir som veddeløpshester og målt i verdi etter hva de presterer der og da på banen...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqIRzMXUSWSjtHr0BgdcC9ah90RqTjRFL_7KkI4_2nARNEHE6Lgi8lm_Y9BMLH-xmQyDuF2OhTb32dIOYstfG8fEhzvmHLQwWiR_ZERA7EXZ81sfV_kDFA0vSLMze-CjDj4Jl3qzzCQDQX/s1600/IMG_1787.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqIRzMXUSWSjtHr0BgdcC9ah90RqTjRFL_7KkI4_2nARNEHE6Lgi8lm_Y9BMLH-xmQyDuF2OhTb32dIOYstfG8fEhzvmHLQwWiR_ZERA7EXZ81sfV_kDFA0vSLMze-CjDj4Jl3qzzCQDQX/s400/IMG_1787.jpg" width="278" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Da vi var tilbake etter kampen måtte eg foreviges i drakta før den skal inn i glass og ramme - og selvfølgelig litt mere lekker med hår på hodet ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXDEmzLqXLZehUvbG5915KSWBRIa7E3GYFbshIDD5YfOwjO2Ij-eLbeULxkQvia78t2pzFAZZZr_WR_HJq6OC0-X-ZEa0-Kti4AjtbxGuVW3tG5mNPa4WEjPCte-Ci8sIAqrJHwyIJlsSX/s1600/IMG_1843.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXDEmzLqXLZehUvbG5915KSWBRIa7E3GYFbshIDD5YfOwjO2Ij-eLbeULxkQvia78t2pzFAZZZr_WR_HJq6OC0-X-ZEa0-Kti4AjtbxGuVW3tG5mNPa4WEjPCte-Ci8sIAqrJHwyIJlsSX/s400/IMG_1843.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter en togtur søndag morgen og rett til Gatwick var det ut til flyet og turen hjem til Norge igjen. Eg har ikke vært innom så mye som en kiosk på denne Englandsturen som egentlig skulle være ferie i 5 dager - men bare ble noen timer for egen del. Men du verden så verdt det!!! Her er reisefølget mitt; Nora, Therese, Julie og Olabror som gav oss en slik fantastisk gave - noe vi aldri vil glemme!! Dette kan ikke beskrives egentlig, det må FØLES for å forstå. TAKK <3</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig7WHvM6jcJjtt1KcKgdkNXSJe0g4sk_5NFqT2sZQu97P3IMGx5twtMstZiv0VYq59yYVJN_lrzjH2iZzJINB4OJ9VshOs_4QXwwiT-mJrinY_D-ZUucE4z0qajW1U3H1LfTYYPdI1g9k0/s1600/IMG_1858.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEig7WHvM6jcJjtt1KcKgdkNXSJe0g4sk_5NFqT2sZQu97P3IMGx5twtMstZiv0VYq59yYVJN_lrzjH2iZzJINB4OJ9VshOs_4QXwwiT-mJrinY_D-ZUucE4z0qajW1U3H1LfTYYPdI1g9k0/s320/IMG_1858.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På flyet på turen hjem ser vi de norske flaggene i himmel og Norwegian-logoen på vingen og skyene under. Kommer plutselig på at det er jo 17.mai i dag.... HURRA :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-SwMtC4BKY47Xx72-DJM00mFazbX9FbDyKXeLMPIVkBG6WThBlJ6kbm_lz-sckvP7TxkjvDsZZGSSLKxzPc2BkHVp4glZSYgVQfiAgLocdV_5VarMEVtRY-_YkuYjE5EVb964xpJcPoJQ/s1600/IMG_1874.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-SwMtC4BKY47Xx72-DJM00mFazbX9FbDyKXeLMPIVkBG6WThBlJ6kbm_lz-sckvP7TxkjvDsZZGSSLKxzPc2BkHVp4glZSYgVQfiAgLocdV_5VarMEVtRY-_YkuYjE5EVb964xpJcPoJQ/s400/IMG_1874.jpg" width="391" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mamma hentet meg på Bardufoss, og da vi kommer over til Senja er klokka bikket midnatt - det er midnattsol - det er Senja - det er vakkert <3 </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Veien til Anfield ble lang for min del, den ble kronglete, den var usikker, den ble til tider umulig, men den eg tok et steg igangen - og eg kom frem til slutt! Den var lang, men på den andre siden så ser eg også at den er kort. I morges våknet eg med utsikt til katedralen i Liverpool - og i kveld ser eg fiskebåten i Vika som speiler seg i midnattsol over Senjafjellene. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Eg håper å komme tilbake til Liverpool senere i høst, og kanskje få sett litt av byen og miljøet rundt i tillegg til fotball og det som hører med der .... YNWA...........</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
For å se reportasjen fra TV2 kan du trykke på linken under </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.tv2.no/v/917094/" target="_blank">Reportasje TV2</a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div>
<br /></div>
</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-55121890315314184872015-04-30T16:42:00.000+02:002015-04-30T17:02:45.067+02:00Hvem er egentlig uerstattelig?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Visdom er mer verd enn gull (fra Håvamål)<br />
<br />
Bedre bør<br />
å bære har ingen<br />
enn mye mannevett;<br />
i fremmed gard<br />
er det bedre enn gull;<br />
vett er vesalmanns trøst.<br />
<br />
<br />
En venninne av meg sier titt og ofte at "på kirkegården ligger der mange uerstattelige" - og det kommer ofte opp etter at vi har diskutert tema som går på det å jobbe, jobbe, jobbe, jobbe og atter jobbe - "skal bare gjøre det først", "må holde den fristen- for hvis ikke..." "ingen skal tro at ikke eg gjør jobben min skikkelig", ofte om det å heller ikke la andre slippe til, men tro at man nærmest er uerstattelig. Det å ikke ha tid til sine nærmeste pga jobb....<br />
<br />
Vel, så ka når den dagen kjem - og du brått er ute av jobb... Fra å være i 100% (vel..og VEL så det ;-) den ene dagen, aldri syk eller bruk av egenmeldinger - til å være "ute" den neste.... Her har eg brukt hele mitt liv til å bygge opp en kompetanse, være en idealist som har hatt som mål å utdanne meg mye, men likevel være på "gulvet" fordi eg ønsket å gi min kompetanse direkte til de som trenger det. Bruke kognitiv terapi og lære dem teknikker for å få et bedre liv. Eg har brukt de siste årene på videreutdanninger i akkurat dette, og ble godkjent nasjonal veileder i kognitiv terapi i fjor - og tok eksamen for å få disse poengene på høyskolen også, bare dager før eg ble innlagt på sykehuset. Eg husker eg spurte legen om noe sterkere smertestillende (som ho forøvrig ikkje va innstilt på å gi) - og sa at "eg har så vondt at eg klarer ikkje tenke". Det gjorde meg mere bekymret for resultatet på eksamen - enn hvorfor det gjorde så vondt... Er det bare eg som blir så fokusert på oppgaven - at eg noen ganger glømmer det eksistensielle ved livet?? Nei, eg veit eg er ikkje uerstattelig på noen måte - ikkje for andre enn mine egne barn! I tillegg veit eg - og dem, at eg har et sterkt nettverk av venninner som alltid vil være der for både dem og meg. Det må være det mest dyrebare man kan ha - og det kan ALDRI komme opp mot heder og ære på noe vis- eller rikdom.....<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY5HxmTNNyV0KNFGLpVcMrw1YEBuhYqsmVuUuaEPfrm0u3fPMeUxcAfldc7Z6bRb07fyhyphenhyphenfSqbcvsarkU1SNoo4bAjNXqTOkfC9t9pGncrEZgocmJ5ymWo2WU9Lh5uyWMPhsmOzDOUCLay/s1600/IMG_1426.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY5HxmTNNyV0KNFGLpVcMrw1YEBuhYqsmVuUuaEPfrm0u3fPMeUxcAfldc7Z6bRb07fyhyphenhyphenfSqbcvsarkU1SNoo4bAjNXqTOkfC9t9pGncrEZgocmJ5ymWo2WU9Lh5uyWMPhsmOzDOUCLay/s1600/IMG_1426.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nattens hårtap.. Konstaterer at eg ser noen grå som faktisk var kommet, eg som alltid har syntes det er så fint med grått hår! Eg rakk det akkurat :-) </div>
<br />
<br />
Så ligger eg der da noen dager senere, med beskjeden om at nå er det ingen vei tilbake til et friskt liv - nå går det bare en vei. Kreften er uhelbredelig. Nå er det bare om å gjøre å prøve å "bremse"/holde den tilbake så lenge som mulig.<br />
Kordan kunne det skje? Er det urettferdig? Noen sier at "det er de beste som går først". Vel, eg kjenner faktisk mange kjempegode mennesker som er blitt gammel også! Men at det noen ganger bare er tilfeldig - det tror eg. Det er uflaks! Eg er vel sikkert en av de mest positivt tenkende menneskene i mils omkrets - og kan vel med handa på hjertet si at eg ikkje har klart å opparbeide meg noen fiender (som eg veit om ihvertfall ;-), for er det noen eg ikkje liker - så velger eg bare heller å ikkje ha noe med dem å gjøre. Eg har med andre ord ikke sendt vonde signaler rundt i kroppen min - her har det stort sett bare vært humor, positivitet og empati for andre.<br />
<br />
Så skal eg begynne å tenke praktisk om tida fremover - og økonomisk.... Eg har hele livet bare gitt, og ikkje spart opp ei krone - fordi eg har ikkje hatt mulighet til det som aleneforsørger? Eller pga prioriteringer kanskje... Eg har jobba for nesten to - eg har nesten ikkje hatt fritid fordi eg har vært avhengig av å jobbe ekstra for å få endene til å møtes. I etterpåklokskap så kunne eg selvfølgelig ha gjort andre valg, og sagt til barna mine at de ikke kunne få delta på alle aktivitetene de ønsket.. Men det betydde mye for meg at dem ikke skulle lide på noe vis bare fordi eg var aleine om omsorgen. Når eg så ser pånytt igjen på den der "etterpåklokskapen" så ville eg sikkert gjort det samme på nytt igjen - også det å forsørge både en og to i SOS- barnebyer og spandert på andres unger når vi var ute på tur. Eg tjente godt -eg tjente mye, og eg brukte det på livet der og da. Eg har aldri hatt som mål å skulle "gå i grava" med en formue... MEN eg hadde ikke sett for meg at eg skulle bli uhelbredelig syk før ungene var blitt voksne!! Det bekymrer meg nå! Dem har ikkje mulighet til å sitte igjen med et huslån, når dem er midt i studietida - og i tillegg går på vgs og universitet i Trøndelag og Oslo. Dem må jo betale sine husleier der dem er. Så eg må tenke litt slike tanker også - litt praktisk... joda, det kan høres fælt ut - men de må tenkes på...<br />
Norge er et godt land å bo i, og første året vi er syk så beholder vi lønna vår - men så blir det værre... Forrige runde eg hadde kreft, tapte eg flere hundre tusen på den tida eg var syk, fordi eg måtte starte forsiktig til eg var tilbake 100 % igjen. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal den som blir kreftsyk straffes økonomisk i tillegg til den belastningen det er å ha en slik sykdom? Joda - noen ville sikkert si at eg skulle hatt forsikring...... joda - klart eg skulle hatt, men når forsikringer på alt annet, både barn og hus/innbo og bil var betalt - så var det vel ikke så nøye med meg sjøl... eg var jo aldri sjuk heller... Vel, om eg skulle gi noen råd - så husk at vi har faktisk ikke noe som dekker dette fra det offentlige!<br />
<br />
Nå blir det knallhard prioritering fremover. Banker skal snakkes med, og prøve få noen gode avtaler slik at eg kan ha mulighet til å dra og besøke jentene på sine studiesteder når eg er frisk nok imellom kurene. Noen ønsker også å være med å gi "reisepenger", og eg har gått noen runder med meg selv... Synes det på en måte er litt vondt, når eg har brukt hele livet på å jobbe som en hest for å nå det målet å ha en god inntekt sjøl - og komme i en situasjon kor eg blir avhengig av andre. Men eg kan ikke styre skjebnen, slik ble det.. og har kommet til at det viktigste må være at vi får vært sammen, og kanskje lage en slags reisekonto som jentene kan bruke av hvis dem plutselig får heimlengsel og kan komme hjem en helg - eller motsatt. Nora er så flink og jobber ved siden av arkeologistudiene sine, og har klart seg sjøl etter videregående- men det blir dyrt for ho å bare hive seg på et fly hjem, og i tillegg betale for kennel til hunden sin. Det var ikke slik eg ville det skulle bli, men sånn ble det..<br />
<br />
Å være hovedsposor for Julie sin skyting har eg også måttet avslutte. Her ser det ut for at flere kunne tenke seg å være med å sponse som "Mammas Venner" - og Mona har påtatt seg "manageransvar" - og ta kontakt med bedrifter. Her trur eg det blir å ordne seg! Det siste eg ønsker er at ho må avslutte vgs på Meråker, når ho har brukt så mye tid og lagt ned så mange treningstimer - og ikkje minst elsker skytesporten ho driver med! Ho har bidratt selv med å jobbe nå etter skoletid - men det går ikkje når du skal yte på et høyt nivå, døgnet har ikke nok timer...<br />
<br />
Hmmm vel, no må dåkker ikkje tru at eg "har kasta inn handkleet" og bare forbereder til "tida etterpå", neida - må bare tenke litt begge deler. Eg trur at når eg får gjort noe med disse tankene som bekymrer meg - så skal eg begynne å bruke tida mi på å kjempe for å kunne følge jentene så langt som mulig inn i fremtida - og gi det eg kan av gode tanker, holdninger og kunnskap på veien. Eg håper at den nye medisinen kan gi meg ekstra tid - og eg skal aldri slutte å tru på mirakler!!! Eg skal videre konsentrere meg om den boka som eg hadde startet på - om den kreftsyke jenta. Eg ønsker å bruke mine teoretiske kunnskaper inn i den barneboka, og håpe at det kunne være til hjelp for barn som kommer i en slik situasjon. Så håper eg at eg kan jobbe litt igjen til høsten - og bruke dette til veiledning av kollegaer. For eg trur på det å ha noe å stå opp til i hverdagen! For meg som er alene i huset, så blir det en utfordring å ikke bare bli liggende i senga. Det er ikke bra!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixhyphenhyphenMeIt9NUPEqITtVbEQf_czXRBPpwuFhK4PZdYxx6aUEDsklKEt7HaNswMwg5hj73FWeD_dhyIhVqnRUifULZzuNlOBysE3PuOx932pppBJVQ2IL3tGsiW5ZrT5FgdGCVPAN382rs0D/s1600/IMG_1193.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhixhyphenhyphenMeIt9NUPEqITtVbEQf_czXRBPpwuFhK4PZdYxx6aUEDsklKEt7HaNswMwg5hj73FWeD_dhyIhVqnRUifULZzuNlOBysE3PuOx932pppBJVQ2IL3tGsiW5ZrT5FgdGCVPAN382rs0D/s1600/IMG_1193.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det å gjøre ting ferdig... Denne startet eg på da eg gikk på gymnaset, og gjorde ferdig nå, 30 år senere.. Har plutselig tid til litt av hvert ;-)</div>
<br />
Men først av alt så er det den planlagte ferien til jentene og meg... sammen med Ola og Therese - til Liverpool om to uker!! Legen sa at det var greit for meg å være med dem, mot at den ene kuren ble noe redusert... Eg har tenkt litt på det, siden eg ble innlagt på isolat etter den første... men eg MÅ satse på at det går bra! Mitt motto etter forrige kreftrunde - og selvfølgelig nå også er jo YNWA (og det har virkelig venner vist meg nå med å stille opp og gi tilbud om alt fra å vaske, bake brød, steke hjemmelagede fiskekaker, kjøttpudding, multesyltetøy, og pappa som er blitt min egen "Reodor Felgen" - fikser alt som henger på halv åtte, og går der haltende med sin vonde hofte, men klager ikke nei (han tar heller en cognac enn smertestillende)<br />
Akkurat nå fikser han en sykkel fra 50-tallet som skal bli knallrosa og som vi skal ha ferdig før Arctic Race of Norway som går forbi Gibostad,til info- hverken min far eller eg har tenkt å delta med hverken den sykkelen eller proffere utgaver ;-)<br />
<br />
Så vår mangeårige drøm skulle jo bli til virkelighet - se Liverpool "live" på Anfield -og siste hjemmekampen til Gerrard. Eg blir å gjøre alt som står i min makt å ikke la den forbannede kreften komme i veien for akkurat det, eg får være veeeeeeldig forsiktig i dagene før og ikkje utsette meg for noen infeksjon - og krysse fingrene for at det går som planlagt <3<br />
<br />
Og det kan eg love - at hvis høyere makter hører meg no, så skal han gammel-Johnsen få seg ei flaska fin cognac fra tax-free når vi kjem heim igjen ;-)<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-9985176679124883212015-04-23T00:25:00.001+02:002015-04-29T23:16:32.698+02:00Pyse eller Løvinne?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
De første dagene etter eg kom hjem etter denne dobbeltkuren Perjeta, pluss herceptin og taxotere så ville vel et normalt menneske holdt seg litt i ro. Eg følte at formen var bra og tenkte at eg skulle gjøre alt eg ellers ville ha gjort. Det tenkte eg ja... Torsdag dro eg på quiz - en fantastisk flott aktivitet med gode venna. I tillegg er mamma også med, og det er artig å ha en felles aktivitet.<br />
<div>
Vel fra torsdag så begynte også magen min å slå krøll på seg, likevel tenke eg - og gjennomførte det eg hadde tenkt, å delta på et kurs i Tai Chi. </div>
<div>
Eg følte at eg hadde energi i bøtter og spann, men merket på noen venninner som sa at eg så veldig sliten ut. Tanken kom at eg kanskje skulle ta det litt roligere likevel. Litt slapp var eg jo pga magetrøbbel, så dag to, hvilte eg for det meste... Det var et kjempebra kurs, og dette er noe eg virkelig har lyst å trene videre!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuE1FI0l9CE7NtM4MBRxT1E_GQT8zLlceJr9ScoTJ2S9XbyxGcmshckgHDWEeXdn2DcV-f0yTOcW-X1JdxcrRgDiP8_OpldFPyXc1iYPejdHWc7TrIICf4l4KBrIhGbqDAT-UgcdRSg9Bu/s1600/IMG_1325.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuE1FI0l9CE7NtM4MBRxT1E_GQT8zLlceJr9ScoTJ2S9XbyxGcmshckgHDWEeXdn2DcV-f0yTOcW-X1JdxcrRgDiP8_OpldFPyXc1iYPejdHWc7TrIICf4l4KBrIhGbqDAT-UgcdRSg9Bu/s1600/IMG_1325.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter å ha skrevet dette innlegget, fikk eg denne flotte løvinnen fra Grethe S. </div>
<br /></div>
<div>
Tirsdag etter helga ringte eg sykehuset og ville at dem skulle skrive ut en resept til meg, for eg trudde eg hadde en soppinfeksjon i munnen - små sår, hvit på tunga etc. Legen eg prata med ville at eg skulle dra til Finnsnes og at en lege skulle undersøke meg. Sta som eg er prøvde eg faktisk å få han til å gjøre det likevel - for eg kjente at eg orket ikke å kjøre helt inn til Finnsnes... Eg ville ta den lettvindte varianten, at mamma kunne kjøre på apoteket og hente medisinen - og eg kunne ligge hjemme og slappe av imellomtida. Det gikk flere runder, og det endte med at eg måtte "gi" meg - og kjøre til Finnsnes. Ved blodprøve så ble det raskt bestemt av legen i Tromsø at her var det snakk om innleggelse! Immunforsvaret var kritisk lav (0.0/0.1) og crp på 74 - altså et eller annet som er i "gjære" og inget immunforsvar....</div>
<div>
Vi dro hjem og pakka, og mamma ble med meg til Tromsø. Ved innleggelse ble det tatt mange prøver - men uten at det var noen innlysende årsak til infeksjon. Det ble brukt tid på å finne den rette pencilin også. Legen eg hadde snakket med tidligere i dag på telefonen hadde ennå vakt, og han "intervjuet" meg iforhold til å finne noen forklaring. Han forklarte "alvoret" og hva som kunne skjedd hvis eg hadde holdt meg til min egen plan..... Han spurte etterpå om eg hadde noen spørsmål. Eg var vel egentlig litt målløs og sa at eg rett og slett følte meg vettskremt. Han sitter bare rolig der og ser på meg, og sier at det forstod han godt!!! Det var jo ikkje det eg ønsket han skulle svare - for det gjorde meg jo bare reddere... Antibiotika ble satt intravenøst, eg hadde da fått feber - noe eg ellers aldri har (sist var i 1997) . Eg kjente en uro i kroppen nå - eg prøvde tilogmed å kjefte på meg sjøl - slutte å være sånn pyse.... Herregud, skulle eg ikkje klare dette? Mange tanker fløy igjennom hodet mitt nå! Hva om, enn hvis - alt går galt NÅ??? </div>
<div>
Hvis tanken får næring videre - og der må eg vel innrømme at det var det eg gjorde - eg GJØDSLET den!!!! - stikk i strid mot all fornuft! Men hvis eg noen gang virkelig skulle ønsket at eg hadde en kjæreste så måtte det ha vært i natt! En som bare kunne ligge ved siden av meg og holde rundt meg og si at dette går bra - eller rett og slett bare trøste og gi en arm å sove på..Men nå er det jo ikke slik, og dermed må eg altså kunne gi meg sjøl denne roen, og si til meg selv de ordene som gjør meg mer rolig. Det første eg tenkte var at eg skulle slutte å overhodet tenke på ordet PYSE! Eg kjente nesten skam over at eg hadde kalt meg selv for det! Alle som er i en lignende situasjon - ALLE - vi er jaggu ingen pyser selv om vi er redd av og til! Det er kanskje viktig for meg å huske at nettopp redsel kan være med å dra frem en urkraft i meg - og vekker løvinnen!!!! Fra nå er det løvinnen som skal kjempe videre!<br />
Kl 0230 ringte eg på nattavakta og fortalte om min uro. Han ser på meg og nikker forståelsesfullt og sier at han skal se hva de har liggende - og om hva eg har prøvd tidligere av innsovningstabletter. Eg hadde ikke hørt om noe av de han nevnte - og det var jo heller ingen tablett eg kanskje først og fremst trengte... Kanskje forsto han det, for det gikk 45 minutter før det kom en annen pleier inn med tabletten. Hun slet virkelig også med å snakke, og eg skjønte at her kommer eg ingen vei. Ho ønsket å hjelpe - men noen snakker var heller ikke hun. Eg ba om en kopp buljong, og det virket som ho ble glad for å kunne hjelpe med NOE da... Så der satt eg rett opp og ned i senga - redd som ei "pyse" og venta på at virkningen av en tablett skulle virke - uten å ta livet av meg.....</div>
<div>
"Plutselig" var klokka 08.30 og det står en pleier ved siden av meg for å ta nye blodprøver. En stund senere kommer ny pleier inn og forteller at de hvite var på på 0.8 - og det var jo stor stas - nå så det jo ut som at immunforsvaret mitt steg kjemperaskt! Mamma kom like etterpå, og vi hadde en god frokost inne på rommet. Stemninga var "høy", og hun bestemte seg for å dra hjem igjen i dag. Like etterpå får eg vite at det hadde skjedd en glipp på overlappinga.... Blodverdiene mine var steget til 0.2!!! og det var jo en forskjell ja.... Så da ble rommet raskt gjort om til isolat, og med streng beskjed ifht besøk (bruke munnbind, hansker og frakk) og ikkje oppholde meg i nærheten av syke folk. Altså, eg må nå holde meg inne på rommet mitt hele tida.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_DeBxWOW08aiXa51m2WPonkjkc9FdQqaU0wzzxLfAMGXNNc7vmLVewwTxci-9vYqqqin4tKqN-tEuTtgZHbEaKlt40bUXrfgbhZYhtfS4n3HrJrLq1il2LwiAKxocLLx8pXyXPf8vpSUi/s1600/IMG_1309.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_DeBxWOW08aiXa51m2WPonkjkc9FdQqaU0wzzxLfAMGXNNc7vmLVewwTxci-9vYqqqin4tKqN-tEuTtgZHbEaKlt40bUXrfgbhZYhtfS4n3HrJrLq1il2LwiAKxocLLx8pXyXPf8vpSUi/s1600/IMG_1309.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
Takk og lov så satte ho Mona av kvelden til meg - og har svettet seg igjennom flere timer med alt ekstrautstyr som måtte taes på! Før ho dro hjem laga ho meg ikke mindre enn 2 smoothies, da det ikke fantes noen personale her i kveld som kunne det -selv ikke de på kjøkkenet. Godt å kjenne noen som "bare gjør det" - også blir tingene gjort istedet for å problematisere om det er noen som KAN..</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Positivt: Magen er mye bedre, crp har gått ned, eg har fått en god smertelindring når eg skal svelge maten! En blanding av cylocain og FLØTE - det smører godt inni munnen og ned igjennom svelget :)<br />
<br />
Men det viktigste som skjedde natt til i dag - en løvinne våknet !!!</div>
</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-81192003312166376792015-04-15T20:55:00.000+02:002015-04-15T20:56:09.300+02:00Gode fagfolk<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Skulle på yoga i dag, men droppet det... Har egentlig ikke merket så mye til kurene eg fikk nå, bare sure oppstøt og at magen føles som en "ballong" - og får holde meg i nærheta av et do....<br />
<br />
Ble ikke noe spising i går kveld da eg kom hjem, bare en kjeks... I morges laga eg grønnsaksjuice og det har eg tenkt å fortsette med, mye gode vitaminer- og bruke av det som fins i kjøleskapet.<br />
<br />
Tenkte eg skulle sjekke til neste kur noe eg har hørt om tidligere, nemlig at hvis man faster to døgn før cellegiftkur- så virker cellegifta bedre på kreftcellene og "sparer" de friske cellene som raskere kommer seg igjen etterpå.... Har prøvd å leite etter mere forskning på dette, men det tryggeste er vel å spørre kreftlegen min :)<br />
<br />
I dag har eg også hatt omfattende neglepleie i håp om å redde dem fra å falle av... Eg fikk noen vareprøver som var gått ut på dato, på kreftavdelinga - men får prøve og se om det kan ha noe effekt. Det er derfor at man også må sitte med isposer på hender og føtter under behandling av taxotere. En dame fortalte at tidligere hadde de også hatt en slags hette som de kunne ha på hodet slik at de mistet mindre hår også. Men nå hadde de ikke lengre hverken denne ishetta - og posene til hender og føtter var visst begynt å gå ut på dato de også- så måtte byttes ofte for å ikke bare gi en "lunk". Men eg skjønner jo godt at dette ikke blir førsteprioritet på sykehusene... Det er selvfølgelig viktig for den det gjelder - og kan gi bedre livskvalitet - men slik som det er i dag, så veit eg jo at det er viktigere ting som må prioriteres... som feks livsforlengende medisin <3<br />
<br />
Eg dro innom apotek og traff Monica på kafe- fikk låne en god bok hos henne som eg gleder meg til å begynne på - "Barna fra toget" som handler om fosterbarn. Så fikk vi både drukket kaffe og snakka jobb og løyst flere verdensproblemer - og ikke minst filosofert over de viktige tinga i livet :)<br />
<br />
Etterpå dro eg på en blomsterbutikk, kjøpte en orkidé - skrev et kort og rett opp til fysioklinikken.<br />
<br />
De siste årene har eg fått lymfødem - og arrbehandling hos Hege, og ho har rettleda meg med trening ifbm ryggen min som har krangla med meg. Også før eg fikk kreft så har eg vært plaga med rygg og nakke - og har hatt kjempegod erfaring med kiropraktorer for å hjelpe meg med dette!! Men eg merker at noen "fagfolk" både leger og innenfor bedriftshelsetjenesten har en viss skepsis til om kiropraktikk "hjelper" og om det er noe vits - når det er snakk om å komme raskt tilbake i jobb. Eg kjente litt på den følelsen av at noen ikke helt "tror" at det gjør den store forskjellen - og at det bare er å komme seg raskt ut i jobb igjen - så går det seg til.<br />
<br />
Vel, denne gangen så ble det til at eg rett før påske bestilte time hos Per, da eg tenkte at disse smertene klarer eg faktisk ikkje leve med. Han som kiropraktor kunne se med det samme at dette ikke var normalt - og i motsetning til min lege - så var han bare fast bestemt på at eg SKULLE til sykehuset! Takket være at han brukte sin myndighet til å få dette igjennom så skjedde det at eg faktisk ble sendt til sykehuset den tirsdagen - og som nevrokirurgen forklarte meg dagen etterpå - så var det helt på hekta til at eg hadde fått varige lammelser. Steroider og stråling kunne umiddelbart dempe trykket på nervene - slik at eg kun fikk droppfot. Det betyr altså at min livskvalitet vil være så mye bedre enn om eg hadde blitt liggende eller sittende resten av levetida mi! Nå kan eg drømme om fjellturer igjen (kanskje ikke de store fjella - men ihvertfall såpass at eg kan kjenne på høydeskrekken bite litt i margen og gleda over utsikta og mestringsfølelsen med å komme seg opp)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ_FGNLy9BN49HlLvWKlzJHyZ5cAMVZWXYw-jN_0b_aSAf0SLrRIhb1vOkJFzbtxGw5MYwQrVSnp_MrDwqO58e7Eox2vSdUOO4_ZSYnvSoTZKjqMaSo8Bkp8oItWBBCWo8IrnJ7XBpkfqZ/s1600/523554_10151007271243901_1730202352_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ_FGNLy9BN49HlLvWKlzJHyZ5cAMVZWXYw-jN_0b_aSAf0SLrRIhb1vOkJFzbtxGw5MYwQrVSnp_MrDwqO58e7Eox2vSdUOO4_ZSYnvSoTZKjqMaSo8Bkp8oItWBBCWo8IrnJ7XBpkfqZ/s1600/523554_10151007271243901_1730202352_n.jpg" height="400" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra toppen av Segla, her kan Julie såvidt skimtes på toppen ;)</div>
<br />
<br />
Eg kjente eg nesten begynte å gråte når eg ville formidle dette - og eg håper at både han og Hege skjønner hvor mye det betyr for meg at slike gode fagfolk finnes! Ikke bare at det er fagfolk - men at det er fagfolk som KJENNER deg! En fastlege i dag, er jo knapt en fastlege - ihvertfall ikke i vår kommune, da er du heldig hvis du har en som kjenner deg - og som du får beholde over tid! Min fastlege er nr x etter at Guy ble pensjonist - dermed kan det gå laaaaaang tid før de skjønner at det faktisk er noe alvorlig galt, og ikke bare en pasient som "syter" over smerter i kroppen! Eg prøvde mange ganger å si at eg ikkje trudde legen riktig forsto hvor vondt eg hadde det - og opplevde å ikke føle meg trudd. Eg følte meg mistenkeliggjort - som en narkoman som måtte komme med lua i handa og be om å være så snill å få noe sterkere enn paracet..... Akkurat det irriterer meg nå, men igjen - det er jo systemet som er slik, ikke slik det SKAL være, men er ofte likevel....<br />
<br />
Skulle ønske at leger, ihvertfall alle unge og uerfarne kunne starte med å se mennesket fremfor seg som et unikt menneske - og ikke være fordomsfull og tru at alle mennesker er ute etter "dop". Eg vil da vitterlig tru at man fort kunne se om dette er reelt eller noen som ville misbruke dette! Hvis eg ikkje hadde blitt bedre med sterkere medisin, så hadde vel kanskje legen også skjønt at sykehuset ville være neste steg......</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-60406461355091658832015-04-14T20:31:00.000+02:002015-04-14T20:32:09.726+02:00Dagens perspektiv!!!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Så møtte eg opp til undersøkelser i Tromsø i går - først hjertesjekk!! Herceptin kan i værste fall føre til hjertesvikt, og derfor viktig å undersøke hjertet med et radioaktivt stoff hver 3.måned for å se om det må justeres med dose/evt opphold. Prøvene var kjempefine, takk og lov - og da eg kom inn på poliklinikken var det flere av pleierne "fra gamle dager" som gikk og venta på meg. Det var en blanding av hjertelig og sørgmodig gjensyn. De husket meg godt - men hadde vel helst sett at de ikke møtte meg under disse omstendighetene igjen. Ryktene hadde tydligvis gått fra D4 til D2 - om at eg var i atskillig værre forfatning - de trudde nemlig at eg satt i rullestol, og var lettet da de skjønte at strålebehandlinga hadde fått meg på beina igjen :)<br />
<br />
Min nye kreftlege Kristin satt og venta på meg og kunne fortelle planene videre fremover med behandling - og ved alle eventualiteter, hvis det og det skjer - så kan de gjøre slik og slik. Det høres bra ut for meg! Og vi fokuserer på jobben som skal gjøres, og komme igang med behandlinga istedet for detaljer om hvordan det ser ut i kroppen for tida..<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguWGDeJ-Ld9sZ030iVJQv4U99Xxzup3JQGNEBh3Aj99MsB1r9jIn_4Gy0M7Ow7tFnTFV-5vh-1H9oYVLEzdbzp2ksLn0qYDnTvlgu8VBhcL7073KmkFkRotM-fGmdAd3MZSUkCcDLGdhFy/s1600/IMG_1215.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguWGDeJ-Ld9sZ030iVJQv4U99Xxzup3JQGNEBh3Aj99MsB1r9jIn_4Gy0M7Ow7tFnTFV-5vh-1H9oYVLEzdbzp2ksLn0qYDnTvlgu8VBhcL7073KmkFkRotM-fGmdAd3MZSUkCcDLGdhFy/s1600/IMG_1215.jpg" height="320" width="171" /></a></div>
Så var vi igang med Perjeta!!! Måtte den virke slik det forespeiles <3 <3 <3<br />
<br />
<br />
Eg fikk begynne på den nye Perjeta kuren allerede i går!!!! Dobbel dose, en "metningskur". Eg fikk vite at eg var nr 2 på UNN som hadde fått den - og at nå står det flere i kø og skal starte opp! Eg kunne merke en optimisme og glede hos personalet som skulle få gi denne medisinen nå! Vanligvis så ville eg kunne fått behandling i Lenvik under normale omstendigheter, men siden eg skal få denne som er så ny for sykehuset, og de selv mangler erfaringer ifht bivirkninger etc så ønsker de at eg kommer dit hver 3.uke for ny kurer!<br />
<br />
Eg kunne ikke merke noen bivirkninger i går, men tok det heeeelt rolig. Vibeke kjørte meg innom en matbutikk og til hotellet etter at ho var ferdig på vakta si. Satt på hotellrommet hele kvelden til eg la meg - og bare så på tv, strikka og sendte litt meldinger/tok noen telefoner. Kjenner jo i kroppen at eg er sliten - og visste hva eg skulle gå igjennom i dag.<br />
<br />
Sto opp og spiste en god frokost, angra som f... på at eg hadde bedt dem om å beholde veneflonen i hånda mi til i dag, for å spare et ekstra stikk. Den hadde hekta seg fast i det meste og laga ei stor grop i hånda og gjorde bare vondt...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4IaV1J0uqfTV5KkdrgMebcXGpT_2P5GL_CYMSwquqlKiPw7wWFtbctr2cZNeQzjT7Zml5GEYc4AjVIBWjbcVAan3i2i3tW2p2Op9VTlTUsKTitE3YMVKYZVoVxDqn53EPOUBwIHmCyCGW/s1600/IMG_1226.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4IaV1J0uqfTV5KkdrgMebcXGpT_2P5GL_CYMSwquqlKiPw7wWFtbctr2cZNeQzjT7Zml5GEYc4AjVIBWjbcVAan3i2i3tW2p2Op9VTlTUsKTitE3YMVKYZVoVxDqn53EPOUBwIHmCyCGW/s1600/IMG_1226.JPG" height="320" width="180" /></a></div>
<br />
Mona plinga på - og vi rakk å ta en kaffe ute i sola på Kaffebønna før eg tok taxi opp til sykehuset! Det gjorde seg med litt vitamininsprøytning. Merkelig den sola altså... og litt latter og venninnesnakk - det er god start på dagen det!!!<br />
<br />
Så var det herceptinsprøyte rett i låret, tok ca 5 min. Ikke smertefull bare litt sviing. At den kan ha så fæle bivirkninger må man bare ta "på kjøpet" for den kan i seg sjøl utføre en egen kamp i å forsterke kroppens eget immunforsvar til å bekjempe og holde uønsket cellevekst tilbake!<br />
<br />
Så ble det rett i stolen for cellegift (eller cellemedisin som ho Tine har foreslått at eg kan kalle det ;)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeGn6mDDG8hQxYPcUJ_Tzbvn9E_1HVGYT2GEuWxGsGKmd1a4wYOFXIRAEgTorMJARiTWeKqkX_VrpANkcQ0qJJFtTxQnJtTkV8ToK5B5TWWvJNuvw6_B50GcjukjJYJdIcBLR8SziEEJZ9/s1600/IMG_1228.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeGn6mDDG8hQxYPcUJ_Tzbvn9E_1HVGYT2GEuWxGsGKmd1a4wYOFXIRAEgTorMJARiTWeKqkX_VrpANkcQ0qJJFtTxQnJtTkV8ToK5B5TWWvJNuvw6_B50GcjukjJYJdIcBLR8SziEEJZ9/s1600/IMG_1228.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ble litt vanskelig å strikke i dag ;) og det var før kuldehanskene kom på ;)</div>
<br />
<br />
Taxotere - her var det også en del andre prosedyrer enn tidligere. For ikke å miste negler så måtte eg sitte med kjøleposer på både hender og føtter, da det kan hjelpe på. Håret kommer eg også til å miste gradvis, men det hørtes ut som at eg kanskje ikke mister øyebryn og vipper slik som sist... Det er jo bra det da! Satt fra klokken 10 til 14 i dag på avdelinga, og var rimelig sliten da eg tok bussen ned til byen. Traff på ho Kari og ei venninne - og det var jo koselig, så fikk vi spist litt på jordbærpikene før eg kunne gå til båten og dra hjem!<br />
<br />
<br />
Så kommer dette med perspektiv i livet......... Eg kommer inn på båten, setter ifra meg koffert, og leter etter ledig plass. Det er ganske mange mennesker om bord, men på en rad med 4 seter (3+1) sitter det en dame nærmest, og en ung jente bortest, med en stolpe imellom sitt sete og nr3. I sete nr 3 står det en nett liten Michael Kors veske. Eg spør om det er ledig, og det er det. Eg går forbi dame nr1 og lengter etter å sette meg ned og finne støtte til kroppen min - men Michael Kors hadde fått beste setet. Eg kjente jo en smule misunnelse, da eg tenkte at eg kanskje etter en slik maratonøkt eg hadde vært igjennom så kunne eg få hvile armen min på armlenet? Eg spurte jenta om det var hennes veske - og det bekreftet ho. Ho gjorde ingen tegn på å flytte den, så eg spurte om eg kunne sitte der? Jenta svarte meg, mens ho hamret på sin MacBook (kanskje ho er en av disse unge produktbloggerne som satt og skulle fortelle om sine siste innkjøp/og hvor fantastisk byturen hadde vært? Kanskje er eg veldig fordomsfull nå - det kunne jo hende at ho satt og gjorde lekser også ;)... Men jenta svarte - at det var da vitterlig et ledig sete til bortafor - og om ikke eg kunne sitte der.... DA begynte no å skje inni meg!! Eg har ikke felt en tåre etter at eg fikk vite at eg var uhelbredelig syk - men plutselig holdt hele verden min på å rase sammen!!!! Eg løftet veska og sa at eg håper det er greit at eg setter den på gulvet - hvorpå ho snapper den ifra meg og eg kan tydelig se at ho er kraftig irritert på meg! Eg har vanligvis aldri noe behov for å trekke frem noe som skal vekke sympati hos fremmede mennesker - men eg kjente at dette var så FEIL. Eg ønsket å lære denne jenta noe! Mest av alt hadde eg lyst til å være litt ekkel - og fortelle om en avisartikkel eg leste seinest i dag - om at Michael Kors har gjort en gedigen tabbe med å dele sine produkter inn i flere kategorier, så fra å være et veldig eksklusivt merke - er det nå blitt så vanlig å eie dette, at det er blitt litt "harry"..... men eg har jo manerer... ;) Eg har jo døtre i samme aldersgruppe, og kjente et stikk av panikk - og håper at eg har lært dem noe som ikke ville gjenspeilet seg slik som fra denne jenta. Eg håper at de kan se forskjellen.... og det trur eg - men panikken brakte meg noen sekunder nesten ut av fatning! Eg sa til ho at eg er syk - VELDIG syk, og eg trenger dette setet fordi eg må få best mulig hvile til ryggen min, og hvile armen på armlenet - som ikke er på det andre setet. Eg har hatt en svært tøff dag! Jenta mumlet noe om at eg såg da ikke så syk ut.... Eg snakket med mamma på telefonen, siden ho skulle hente meg på båten - og eg passet på å si det så høyt at jenta hørte at eg nesten gråtkvalt (jada - det var EKTE ;) fortalte om hvor sliten eg var etter dagens og gårdagens kurer - og at eg ser lyst på det at dette vil gi meg ekstra levetid. Svetten rant, og eg lukket øynene, satte på musikk på ørene- og var takknemlig for å kunne hvile resten av turen. Jenta hadde tydeligvis oppfattet hva eg hadde vært igjennom, og ho ba om unnskyldning for oppførselen. Eg måtte jo selvfølgelig OGSÅ be om unnskyldning - selv om eg selvfølgelig tenkte at eg har ingenting å be om unnskyldning for... et menneske, uansett hvem - syk eller frisk, ung eller gammel har vel strengt tatt førsteprioritet på et sete fremfor en snerten liten veske???? Det er lov å bruke hodet - ikke bare være tilsynelatende "perfekt", hvis man trur at det signaliserer til resten av verden at man er vellykket med de kostbare tingene! Det betyr INGENTING imot litt menneskelig varme - og la tanken flyte om at et fremmed menneske du møter - kanskje kan trenge et smil og litt hvile - istedetfor at den dyre veska skal få stå i ensom majestet fra Tromsø til Finnsnes oppå setet istedetfor på gulvet. Joda, jenta ba nok en gang om unnskyldning før ho gikk av båten - og eg både trur og håper at ho kanskje lærte noe i dag.... </div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-40739415389358641562015-04-13T01:26:00.001+02:002015-04-13T01:26:48.081+02:00Så blir det ny kamp!!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNiawNU8w19YHwm9F6g5nkG4Mct286IC6nZyoNwF3bc8sUD-kpBu4M85wxZArzDQL76ymBA2exOxnRuLZ4ozGIrR7RNDtjafd_7ooziaEHq9zLmyOfwpJTptx120KbJH8ScEO6rQBFXSJS/s1600/DSC_0029.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNiawNU8w19YHwm9F6g5nkG4Mct286IC6nZyoNwF3bc8sUD-kpBu4M85wxZArzDQL76ymBA2exOxnRuLZ4ozGIrR7RNDtjafd_7ooziaEHq9zLmyOfwpJTptx120KbJH8ScEO6rQBFXSJS/s1600/DSC_0029.JPG" height="212" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Har du fyr??? Har du lykter langs din lei?? Dette tok eg på Kråkeslottet, Senja i januar 2015.<br />
<br />
<br />
Smertene eg har hatt de siste år, og som kreftlegene alltid har vært enig med meg, tenkt kunne være prolaps - viste seg å være mye mer....<br />
Tirsdag uka før påsken ble eg sendt til UNN med ambulanse og SVÆRT store smerter... Eg skjønte ganske snart på leger og sykepleiere at de tenkte noe helt annet enn prolaps - men hørte dem snakke om at pasienten tidligere hadde hatt cancer og bla bla bla.... Eg hadde så vondt at eg knapt registrerte hva som ble sagt. Morfin ble sprøytet rett i blodet mitt, men hadde lite virkning. Kroppen hadde gått med disse smertene så lang tid at dem brukte nesten et døgn på å "nullstille" smertene slik at eg kunne ta MR. Resultatene var dessverre metastaser flere steder i kroppen. Brystbein, rygg (benmarg/knokkel) Lever og/evt galle pluss diverse.... De nederste virvlene var visst stort sett smuldret bort, og det var på hekta at eg fikk varige lammelser.<br />
<br />
HELVETESMAINNSKITKREFT!!!!!!!!!!!<br />
<br />
Åhhh - eg hadde faktisk begynt å håpe no at KANSKJE eg skulle slippe tilbakefall. Likevel så har eg jo visst hele tida at sjangsen var så stor, at det kom overhodet ikke som et sjokk på meg denne gangen... Eg har vel egentlig visst det - lenge. Eg visste også at det ville ikke ha hjulpet å få det konstatert for et år siden heller... Brystkreft med spredning er uhelbredelig pr dags dato. ..<br />
<br />
Så nå ble det å samle familie, planlegge hvordan benytte tida fremover slik at vi kan få det beste ut av det!.<br />
Yngste dattera var akkurat reist til Tyskland sammen med skolen for å delta i en skytekonkurranse, og det ble viktig for meg at ikke ho fikk vite det der nede. Eg fikk ordnet det slik at begge jentene kom nordover mandag i påskeuka, og eg fikk fortalt det etter innsjekk på hotellet.<br />
Det fins ikke noe værre enn å skulle fortelle til ditt eget barn at du mest sannsynlig kommer til å dø uten å få være med et stykke inn i voksenlivet. Det er så sårt! Eg skulle så ønske at eg kunne skåne alle mennesker eg er glad i og slippe å fortelle dette. Men det måtte jo gjøres. Denne gang - som for 5 år siden, så ble det viktig for meg å også fokusere på HÅPET. Selv om det er uhelbredelig!!! Det kan være snakk om å få ekstra tid - og tid som er av god kvalitet! Det er dette vi må nytte tida vår til!<br />
<br />
Det ble tatt biopsi av leveren, og eg var litt skeptisk til det.... Husker første gang da det ble tatt biopsi av brystet - det var da smertene virkelig startet! Det virket som de begynte å kjempe når de ble pirket borti.... Legen sa at det likevel var viktig, for det skal være mest mulig individrettet behandling, og det KUNNE jo hende at krefttypen hadde endret seg underveis....<br />
<br />
Dette ble vel egentlig ikke diskutert så mye, for eg hadde vel liten tru på det......<br />
<br />
Ungene fikk snakke med kreftlege og koordinator dagen etterpå, og fikk spurt om det de lurte på. Eg fikk også høre at man kan søke om noe hjelp til feks flybilletter til yngste som er under 18 år. Det hadde vært fint for ho å kunne komme hjem litt ekstra når det er mulig - i tillegg håper eg at formen kan være så bra at eg kan dra og være både på Meråker og i Oslo i perioder. Eg ønsker jo at jentene skal fullføre videregående og studier uten at min sykdom skal ødelegge for det.<br />
<br />
Så noen timer før eg skulle få dra hjem på "påskeferie", onsdag før skjærtorsdag - kommer kreflegen og forteller om resultatene av leverbiopsi.... Krefttypen min HAR ENDRET seg!!!! Den er blitt HR2 positiv, altså mere aggressiv. Vi satt passelig sjokkerte og så på hverandre, Nora og jeg... Vi så spørrende på legen og spurte nølende - hvor hun skyndte seg å bekrefte at JA, det vil si at eg nå er kandidat til å få den medisinen som Norge nettopp hadde godkjent bruken av!! Perjeta - som har hatt veldig god virkning på brystkreftpasienter med spredning!! Som alle land bortsett fra Norge og Portugal syntes vi kunne forsvare dette økonomisk.... Medisiner som er en selvfølge å få i Sverige - ja tilogmed i Romania....... Hva er det som har stoppet Norge fra å bruke denne? Det er er slik eg forstår bare ca 100 personer i året som får akkurat denne typen kreft og kan dra nytte av denne behandlingen... Med en rivende utvikling innenfor kreftforskning så er det en skam at norske kvinner som kunne hatt nytte av denne, ikke har fått det - eller måttet selge hus&heim for å få oppleve at egne barn bli så store at de feks får begynne på skole... Når du er i denne situasjonen - så ønsker du å prøve ALT som kan gi HÅP!!!<br />
<br />
Eg kan ikkje fordra statistikker om levetid - fordi eg har en livsfilosofi om at det er ingen som vet uansett - og for min del trur eg heller eg ville satt mere fokus på død enn livet hvis eg skulle tenke på det. Men nå hadde det seg jo slik at eg vet jo - siden det har vært så mye medieomtale om denne medsinen. Slik eg har forstått det så kan det forlenge livet med ca 15 måneder for de sykeste, og halvparten lever etter 5 år - og noen lever over det nå. Da tenker eg at eg skal aldri gi opp HÅPET! Uansett!!! Kanskje kommer det mere forskning i mellomtida? Kanskje noe som kan forlenge et år eller to videre.... også videre :)<br />
<br />
Eg fikk 6 strålebehandlinger før påsken - mot brystbein og ryggen. Det gav fantastisk smertelindring, og har gjort at eg har kost meg skikkelig i påsken! Er selvfølgelig mere sliten enn før strålinga, og litt vondt å svelge - men det regner eg med er naturlig pga hoven.. Pga at familien fremdeles har stor geografisk spredning så velger eg å holde oppdatering her på bloggen. Det blir altfor slitsom og nedbrytende å skulle fortelle mange ganger for dagen om alt som er dritt! Eg kan ikke endre på det - og ønsker nå å holde fokus på det eg KAN gjøre noe med. Eg vil ha fokus og ta med tanker som eg har tilegnet meg også de siste år igjennom videreutdanninga mi innenfor kognitiv terapi. Kanskje kan eg også i denne perioden være med å bidra til noe positivt for andre? I tillegg ønsker eg å fortsette på barneboka/mitt hjertebarn som eg har gått "svanger" med i mange år - og som skulle handle nettopp om en ung jente og en venn hun fikk på sykehuset - dialogene som skulle ta opp mange viktige tema og få inn den kognitive terapien i disse. Dette blir et av hovedmålene mine å fortsette med, og få gjort ferdig! Det er noe eg "brenner for" i tillegg til å se at barna mine skal kunne få en så best mulig hverdag - vi må være sterke sammen!!!! Det skal vi!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh51ly9oPw2xc7M8gZehyphenhyphenZ-xmDml6pXekeDm2H8HV4HtypkPoz5EO0wDX0ArylSV0fQmMMiO1AYYT_FmoVe-wFfp_8UNb_Qc5mgO8zfC-V1CC211vJowL_NtUYiII0dqdviu477u6tPdkCm/s1600/IMG_0533.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh51ly9oPw2xc7M8gZehyphenhyphenZ-xmDml6pXekeDm2H8HV4HtypkPoz5EO0wDX0ArylSV0fQmMMiO1AYYT_FmoVe-wFfp_8UNb_Qc5mgO8zfC-V1CC211vJowL_NtUYiII0dqdviu477u6tPdkCm/s1600/IMG_0533.JPG" height="213" width="320" /></a></div>
<br />
Fra familiemiddagen vår i Oslo før jul - som er begynt å bli en tradisjon hvert år - samle oss så ofte vi kan og flest mulig av familie som kan til hyggelig samvær med "flokken vår" <3<br />
<br />
Nå skal eg til Tromsø i morgen, og skal gjennom diverse prøver. Blant annet en radiokativ undersøkelse av venstre hjerteklaff. Trur dette er pga den ene medisinen som kan være tøff på hjertet. Men nå skal eg hoppe i seng, lade batteriene og være klar for sykehuset i morgen. Her er MYE å gjøre!!! Og eg skal prøve alt som eg får prøve - eg har en god del ting som eg ønsker å få gjort ferdig, og min grunnleggende nysgjerrighet på livet og livets mysterium burde være nok til å holde meg ekstra i livet bare det ;-) Eg lader opp til kamp med fineste sangen YNWA - eg drar alene, men eg veit eg har mange med meg i tankene! Ha en fin dag kjære venner! Husk alle klisjeer - de fins for en grunn "grip dagen" - vi er alle sammen bare til låns her på jorda en stund! God klem <3</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-41218152837244409272014-07-31T23:07:00.001+02:002014-07-31T23:47:01.446+02:00Et kapittel avsluttes og et nytt begynner :)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTTmtmGiSvSh7pHVGPEoMihKm6rPgMfFwmUOcDA6_-v1MpW7BfBQGerIkjNpLjDZVm84wzaYLFW-xzBhDXkNNhV3rQxoodKbacAyIHuGjHtUUav1X00hT4RgFSPPEuRAWT_jBgiCS_J12e/s1600/IMG_1307.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTTmtmGiSvSh7pHVGPEoMihKm6rPgMfFwmUOcDA6_-v1MpW7BfBQGerIkjNpLjDZVm84wzaYLFW-xzBhDXkNNhV3rQxoodKbacAyIHuGjHtUUav1X00hT4RgFSPPEuRAWT_jBgiCS_J12e/s1600/IMG_1307.JPG" height="131" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det er det det handler om :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Eg har tenkt litt - igjen ;-) og tenker å avslutte bloggen, ihvertfall legge den i dvale og heller komme med litt nytt et par gang i året. Det blir fort slik at når eg skal skrive så kommer også de vonde tankene, og dermed kan det kanskje høres værre ut enn det er :-) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nå er det iallfall gått 4 år siden eg merket at noe var galt med formen. Det er 3 1/2 år siden eg avsluttet cellegift og stråling, og eg gikk over på hormontabletter. Diagnosen var grad 2 stadie 3, hormonfølsom. Spredning til alle lymfekjertler på venstre side, bortsett fra en. Det var også begynt å spre seg fra lymfekjertlene, men det kunne ikke påvises fjernspredning. Pga denne økte sjansen for å få tilbakefall har eg fått hyppige kontroller hos både lege, kirurg og kreftlege. Nå etter 4 år har eg ennå kontroll minst to ganger i året.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Etter diskusjon og enighet med kirurger ble diep-rekonstruksjon planlagt tidligst 3 år etter operasjon, pga alvorlighetsgrad så ville de vente et år mer enn det som er anbefalt. Dette ble utført 3 uker etter første planlagte operasjon. Det var vondt og satte meg ut noen dager - men det er historie nå, det værste er forhåpentligvis unnagjort. Nå står det flere operasjoner for tur for å fikse trikse gjøre det fint må vite :-) det er bra, og eg tar imot det eg "får" med takknemlighet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Lymfødemet har ikke ligget i dvale i perioden eg ikke gikk til behandling. Venstre arm er blitt nesten 4 cm større siden siste måling, samtidig som høyre er blitt mindre. Det merkes, og eg er nok litt engstelig noen ganger for at dette kan bety slutten for aktiviteter som eg liker å gjøre som feks skyting. Heldigvis sier fysioterapeuten min at ho har god tru på at den skal bli bedre - nå må bare eg bruke støttestrømpen slik eg har fått beskjed om tidligere - men "glømt" å bruke... :-) </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hva har vært værst, og hva har vært best i denne perioden? Det værste har selvsagt vært sjokket å innse at eg kanskje ikke skulle få lov til å bli gammel. Det å "forlate" ungene mine var vel største skrekktanken. Redsel for døden - det ukjente. Det å måtte være tøff å stå ansikt til ansikt med de værste tankene og redsel for om eg ikkje skulle klare dette.... Reisen alene.....</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Når eg først kom i en slik situasjon og måtte bruke det som fantes av gode krefter i meg - for å kjempe, så fikk eg jo også oppleve gode ting.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
At eg ennå lever, og det uten påvist tilbakefall er et lite under i seg selv. Hver gang eg feirer bursdag nå, så føles det ut som "bonusbursdag" - ennå et år i vår minnebok. Det er vel først når du opplever virkelig smerte - og redsel at du klarer å sette alt i perspektiv. Et bedre perspektiv. Det gode som er kommet ut av dette for egen del må være nettopp dette - andre prioriteringer. Når du vet at ingenting er selvsagt, og har fått en påminnelse om dette så klarer eg som regel å benytte meg mere av min spontanitet - og opplever nye steder, blir kjent med nye mennesker - men ikke minst "ta vare på flokken min" som Per Fuggeli sa så fint. Eg har vært sterkere enn eg noen gang trudde at eg skulle være istand til. Eg har alltid vært en omgjengelig person med mange venner - men flest mer perifere. Eg opplevde at eg i denne krisesituasjonen hadde folk; venner, familie, naboer, bekjente og til og med noen som eg bare knapt kjente - som ønsket å stille opp for MEG - og for mine døtre! Eg kjenner at eg ennå blir litt rørt og tårene presser litt på. Ikke av tristhet - men takknemlighet for alle som ville stille opp. Tankene har mange ganger streifet meg om HVORFOR en slik omtanke. Mange blir syk uten å få denne støtten. Min konklusjon er, at mye kommer av at eg var så sterk at eg så hvor svak eg var -og at hvis eg noen gang skulle komme meg på beina så måtte eg også klare å vise min sårbarhet. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Noe av det som ofte har holdt meg tilbake ellers i livet har vært denne fordømte stoltheten... Skal klare alt sjøl... Ikke vise noe tegn til svakhet. Farlig det.. Fordømt tull fant eg ut etterhvert - og når eg har klart å være ærlig overfor meg sjøl om hva dette egentlig dreide seg om, så ble alt mye lettere! Å oppdage at du faktisk er mye sterker når du kan innrømme dine feil - og det du faktisk fysisk ikke klarer å gjennomføre. Det beste med dette har kanskje også vært at mange som var fortvilet over min situasjon - fikk en åpning for å kunne hjelpe! Når noen du bryr deg om blir syk - så kommer en utmattende fortvilelse når det ikke er noe du kan gjøre. Eg opplevde at kollegaer og venner som eg ikke så til daglig satte pris på - og det gjorde dem godt å få lov til å bidra med det dem kunne - alt fra husvask, til å gå tur med meg. Eg hadde en åpen dialog med arbeidsplassen min hele tida - og fortalte hva eg trengte. Resultatet ble at eg fikk ennå mer! De kom flere ganger i uka og gikk tur med meg når eg var på det svakeste - og eg kunne si " ikke gi meg opp - nå klarer eg nesten ikke gå, og nå trur eg at eg trenger det mer enn noen gang"! Gi meg HÅP - finn noen artikler om noen det har gått bra med. Gi meg gode historier som viser at det KAN gå bra! Det gjorde de også. For meg betydde det ingenting på daværende tidspunkt om det var kostholdsråd som var vitenskapelig dokumentert eller ei.. Hvis EG trudde på det, så ville eg prøve det. Placeboeffekten virker - og hvorfor kan ikke de lærde alltid forklare, men så lenge det virker - så holder det for meg 😊 </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så nå fortsetter livet - tilpasning til det nye livet, med ny kropp og smerter. Trur ikke alle er klar over hvordan det friske livet etter tung behandling etter kreft kan være. Det er store smerter, stort sett i hele kroppen, muskulatur og ledd, rygg, arrsår, lymfødem etc. Og slik er det å være frisk :-) men nå vil eg avslutte skrivingen for ei stund. Eg skal jobbe mye med den fysiske formen, og håper at eg i kombinasjon med ukentlig fysioterapeut og kiropraktor samtidig hvor eg får nytt treningsopplegg skal gjøre susen ;-) Hvis eg skulle forklare hvordan kroppen føles så er det som om hvis den hadde vært hul - og det ble fylt betong inni den, slik at den føles TUNG. I tillegg kjennes det som at all "fjæring " er borte. Derfor har eg ikke prøvd meg på noe jogging - kun gåturer.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Men undrenes tid er kanskje ikke forbi ennå? I går satte Nora stoppeklokka på og eg klarte med noen intervaller å jogge ca 2 og et halvt minutt! Det var faktisk en stor opptur! Dette må eg prøve mere - kanskje 3 min neste gang, og øke på! Hvem vet???? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det kunstprosjektet som eg nå er en del av "Pandoras treasure, the power of hope" er eg stolt over å være en del av - og at eg skal få lov til å bidra med å gi håp til andre. Det skulle knyttes noen symboler til hver av oss som hadde betydd mye under behandlingen og som ga oss håp. Eg brukte en del tid på dette - og kom fram til sangen " You'll never walk alone". Dette ville kunstneren knytte til meg da dette ble mere personlig! Denne har alltid vært en av de fineste sangene eg veit om, og nå fikk den flere betydninger. Det som eg følte holdt liv i meg var nettopp det å komme meg ut i naturen, bestige fjell som eg i utganspunktet ikke trudde eg skulle klare. Seiersfølelsen hver eneste gang eg kom på toppen, og følte at eg kunne klare ALT når eg kunne overvinne min høydeskrekk og dårlige tru på om eg skulle nå målet. Alt tar bare litt lengre tid - men målet er der. Eg stresser ikkje - eg skal nå flere mål, og eg skal velge dem med omhu. Eg har valgt å dele disse 4 årene på godt og vondt, og passelig privat slik at det også kan fortelle hvordan vi har hatt det - på godt og vondt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Men nå skal vi tenke på oss selv, nyte livet - fokus på opptrening, og kanskje legger eg ut noen bilder i ny og ned med litt tekst til - for det er det viktigste med mine skriverier - å gi håp videre til andre i samme situasjon! Det er dette det handler om, å ikke gi opp - men se at det faktisk er håp, og at det noen ganger kan gå bra!!!!! Lykke til videre dere som er i samme situasjon som meg, og dere som har fulgt bloggen og gitt tilbakemeldinger på at også dere sitter igjen med noe :-) eg elsker jo å ta bilder, og legger ut en del på bibbipia hvis noen vil følge meg der - det er litt mindre formelt og eg legger ut både bilder fra hverdag og en del naturbilder som har gitt meg inspirasjon. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nå sitter eg i 30.000 fot i retning Oslo - Stavanger. Gleder meg sååååå til å møte yngstedattera. Nå er det en uke med landsskytterstevnet - og hjelpe henne, og heie på alle kjente og venner vi har fått iløpet av de siste årene. Og går alt etter planen så børster eg støv av min egen rifle også om få uker - og er i gang igjen. Konkurranse, vennskap,humor,egenutvikling,sosialt.....nerver på høykant ;-) kan det bli bedre? ;-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Tjo hei :-) sees </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Avslutter med en av de fineste tekstene eg har å forholde meg til for tida:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
When you walk through a storm</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hold your head up high</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
And don't be afraid of the dark</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
At the end of the storm there's a golden sky</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
And the sweet silver song of a lark.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Walk on through the wind</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Walk on through the rain </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Though your dreams be tossed and blown</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Walk on, walk on</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
With hope in your heart</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
And You'll never walk alone</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
You'll never walk alone........</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det var dette som holdt meg oppe, i tillegg til kjærligheten til mine døtre, foreldre, tanter og onkler, søskenbarn, nieser og nevøer, naboer, kollegaer, venner, bekjente - alle de som aldri lot meg gå alene - men hjalp meg å holde liv i drømmen om et liv.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Takk alle sammen <3 </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Litt bilder fra perioden som har vært:</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr5_7zwdPVgoxUZyERzf78gaE8FJuntnKRiwjylWfodMYAMnUOmeJ58zESbpv0x097iN-A7ZUahsPrZENQl4-VuVFJuLKvOLi4z7W1ucGhuo2a3TojnY9UJN09TP0uMMlbnHYH1ToPuWP-/s1600/IMG_1648.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhr5_7zwdPVgoxUZyERzf78gaE8FJuntnKRiwjylWfodMYAMnUOmeJ58zESbpv0x097iN-A7ZUahsPrZENQl4-VuVFJuLKvOLi4z7W1ucGhuo2a3TojnY9UJN09TP0uMMlbnHYH1ToPuWP-/s1600/IMG_1648.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Håret som forsvant og kom igjen</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOLJ3sEizkpQfdQgIx2AcfAlm2Rq9To8gj5AEASl0bBVN7e5n5aPpfoUlhk281K4W_JSybJtAqehj5qEwJRJnBvzF6fm-S7SjyFy9iDkCA5yzJE8RVgtd_9BeDDgE12DrtI9vS8UTMGvQE/s1600/38826_453075760925_604680925_6632709_5023394_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOLJ3sEizkpQfdQgIx2AcfAlm2Rq9To8gj5AEASl0bBVN7e5n5aPpfoUlhk281K4W_JSybJtAqehj5qEwJRJnBvzF6fm-S7SjyFy9iDkCA5yzJE8RVgtd_9BeDDgE12DrtI9vS8UTMGvQE/s1600/38826_453075760925_604680925_6632709_5023394_n.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fighter</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1FkT19IygtinH3OPl-IUMp1tclxU3l_nvRZWuT3nF1lgkUt67ZpuTCLLPqCKpiJrv33rI4v_CS58BNMEDN-JDAHbw-3GWjg3F0uFPIvJCZ6yTnllsbtzoSe1zhvmDpPyxgS_NXTRVwYtK/s1600/DSC_0049.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1FkT19IygtinH3OPl-IUMp1tclxU3l_nvRZWuT3nF1lgkUt67ZpuTCLLPqCKpiJrv33rI4v_CS58BNMEDN-JDAHbw-3GWjg3F0uFPIvJCZ6yTnllsbtzoSe1zhvmDpPyxgS_NXTRVwYtK/s1600/DSC_0049.jpg" height="320" width="214" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Rekonvalesens i Cancun, Mexico</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgC07oILVSx1E64nxKJjXrQJLywVNGZHUxuCS2QM_mHi6t7ZYN4MX6FmSaYjTBEwH1ut9FeZaqPHuKHSnqLshEUB0T8rQfnhRTyj_Zt9i5okytQ77jtjxJR4mpH3cJvwyYdzR2gOXUqPzG/s1600/IMG_2333.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgC07oILVSx1E64nxKJjXrQJLywVNGZHUxuCS2QM_mHi6t7ZYN4MX6FmSaYjTBEwH1ut9FeZaqPHuKHSnqLshEUB0T8rQfnhRTyj_Zt9i5okytQ77jtjxJR4mpH3cJvwyYdzR2gOXUqPzG/s1600/IMG_2333.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mine hjertebarn</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi11xUjd4xreZ5JIn-ffLbwUK2H61gIPGo5qHN1h_OUjj73aZf4nEU2lB6fYPv68BeBih1AFcNRc8FrPY2QbuZ2LsmW8LsbQFErEZo4ERwD5QJTU59Im6rMUCEjyzIWzP4aZ0TBqLi4QXZa/s1600/DSC00925.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi11xUjd4xreZ5JIn-ffLbwUK2H61gIPGo5qHN1h_OUjj73aZf4nEU2lB6fYPv68BeBih1AFcNRc8FrPY2QbuZ2LsmW8LsbQFErEZo4ERwD5QJTU59Im6rMUCEjyzIWzP4aZ0TBqLi4QXZa/s1600/DSC00925.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Sjokkfasen - dag1</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgznN8GdX7T0-O7SfZC-xgqNv9Jobc26nJ-Ab-NtOC2l4SpisbCUVb0hBHpssW1WUdBTZq3FNa4u-IZiMVwq4-vh4pc7JFW0tOKIoqMoV_eYg7XHo-gKhPc6zVrPGucrZ8LdS6ZlKW-uknL/s1600/IMG_0396.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgznN8GdX7T0-O7SfZC-xgqNv9Jobc26nJ-Ab-NtOC2l4SpisbCUVb0hBHpssW1WUdBTZq3FNa4u-IZiMVwq4-vh4pc7JFW0tOKIoqMoV_eYg7XHo-gKhPc6zVrPGucrZ8LdS6ZlKW-uknL/s1600/IMG_0396.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Begynner å tynnes ut...</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2o296H9YWkKHZFnJ2vWoQujE0-F1Cfv9T2J7RHY6pitLxxir6v8onpka0u2M0Q2SevVAILZ_B34eKpBekmBasMMk4KlBeM-uYFvjuEKrEeL0PwoC-yESi15DU4qB_dR4-WlHjZw0U0erC/s1600/IMG_0399.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2o296H9YWkKHZFnJ2vWoQujE0-F1Cfv9T2J7RHY6pitLxxir6v8onpka0u2M0Q2SevVAILZ_B34eKpBekmBasMMk4KlBeM-uYFvjuEKrEeL0PwoC-yESi15DU4qB_dR4-WlHjZw0U0erC/s1600/IMG_0399.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Full av faen og halv av vann ;-)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihMivcw0W9LlzgZX4lvMHbj0c5hvv5KUf4szvb6_I5BV1gKpaZqlP2Kolw-bVljoYjfm7uh7ypVACN2kMqHyz4KGpk_KxpPTBe2EG8REEnLtActB1TOvF_CN_WA_uF13UmKiFX0e-jabiw/s1600/DSC01029.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihMivcw0W9LlzgZX4lvMHbj0c5hvv5KUf4szvb6_I5BV1gKpaZqlP2Kolw-bVljoYjfm7uh7ypVACN2kMqHyz4KGpk_KxpPTBe2EG8REEnLtActB1TOvF_CN_WA_uF13UmKiFX0e-jabiw/s1600/DSC01029.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Antioksidanter</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMSzBBnEPo2DZ7Eq2XQJn_mXNwxI0LSehuYxoznlFk4kkygySeGUsPvu7oQqHCixLrx3w7brsv2gTEF-FTL1FzgWOmM0-Ikp3hPD229zwIKYqxN09VKd0yQ-xqQH_AxkOtp1BLsTJfy71-/s1600/IMG_0573.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMSzBBnEPo2DZ7Eq2XQJn_mXNwxI0LSehuYxoznlFk4kkygySeGUsPvu7oQqHCixLrx3w7brsv2gTEF-FTL1FzgWOmM0-Ikp3hPD229zwIKYqxN09VKd0yQ-xqQH_AxkOtp1BLsTJfy71-/s1600/IMG_0573.JPG" height="219" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Turen til Breitind</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7FoqQWvz7jHOjgk1XLbRObbu3Jwf0g3x4vsPKjOgRuOJpPcEMvtGANoV5pqmJdkIaKJkgiPLx5DwUxGo36wWhp-s-Z04vcZXMqVv7GMF3fK9Cqr9ByNJNwtJtxzL93Jib4jqYGiGJiKvS/s1600/006.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7FoqQWvz7jHOjgk1XLbRObbu3Jwf0g3x4vsPKjOgRuOJpPcEMvtGANoV5pqmJdkIaKJkgiPLx5DwUxGo36wWhp-s-Z04vcZXMqVv7GMF3fK9Cqr9ByNJNwtJtxzL93Jib4jqYGiGJiKvS/s1600/006.JPG" height="214" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
You'll never walk alone.... ;-)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-3x5LYEnu93dT-WHmRLrxh-dRI3x_fZIkBY2WQljlgJArIxUwBo_aoZsJRasisOoQye3IM8AdrCld8Tgr6m-MK1Tlq9eFyR8yu_OFTK2OikN1EZLGATFfP5VKBAzcjhFyAWxlW7EMtkOt/s1600/IMG_1478.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-3x5LYEnu93dT-WHmRLrxh-dRI3x_fZIkBY2WQljlgJArIxUwBo_aoZsJRasisOoQye3IM8AdrCld8Tgr6m-MK1Tlq9eFyR8yu_OFTK2OikN1EZLGATFfP5VKBAzcjhFyAWxlW7EMtkOt/s1600/IMG_1478.PNG" height="320" width="293" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hopper videre - nå starter LIVET </div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-66658833470369513102014-06-30T23:50:00.001+02:002014-07-01T00:10:29.447+02:00Nostalgisk Vakum<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; color: #cc6600; font-family: Georgia, serif; font-size: 18px; font-weight: normal; line-height: 1.4em; margin: 0.25em 0px 0px; padding: 0px 0px 4px;">
</h3>
<div class="post-header" style="background-color: white; color: #333333; font-family: Georgia, serif; font-size: 13px;">
<div class="post-header-line-1">
</div>
</div>
<br />
<div class="post-footer" style="background-color: white; color: #999999; font-family: 'Trebuchet MS', Trebuchet, Arial, Verdana, sans-serif; font-size: 10px; letter-spacing: 0.1em; line-height: 1.4em; margin: 0.75em 0px; text-transform: uppercase;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh5z1ZQLs544559kea9VBe_LOz7HBIf1_H_lBd13mrDRhuiugF2vyr6z6lZY8DcbSfAUqM5ttqfmX4N5aPjS5_jVLdwskihvP5rUuHPzqTrtpmI970OEHGFLH7EC_4TRtO0j9PPhp55z7a/s1600/IMG_6600.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhh5z1ZQLs544559kea9VBe_LOz7HBIf1_H_lBd13mrDRhuiugF2vyr6z6lZY8DcbSfAUqM5ttqfmX4N5aPjS5_jVLdwskihvP5rUuHPzqTrtpmI970OEHGFLH7EC_4TRtO0j9PPhp55z7a/s1600/IMG_6600.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="post-body entry-content" id="post-body-8393803481255171544" itemprop="description articleBody" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #333333; font-family: Georgia, serif; font-size: 13px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 1.6em; margin: 0px 0px 0.75em; orphans: auto; text-align: left; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br />
Når ferien skal tilbringes hjemme - skjer hva?<br />
<br />
Eg sitter i et vakum av nostalgi rundt meg, og det er på tide å starte opprydninga! Eg er en samler på mye. Eg har vondt for å kvitte meg med gamle ting og klær. Nå kreves det en opprydning i skapet! Den gamle genseren som eg ikkje har brukt på sikkert 5 år, fordi den er for liten – men KANSKJE en dag kommer til å passe igjen…. Eg har jo håpet om at noen kilo kan forsvinne sånn heilt av seg selv. For det er et faktum at i søpla gikk flere treningsvideoer som ikke var fjerna plastikken av engang… Men intensjonene mine har vært der en gang ser eg. At eg aldri kan lære, - for likevel har eg håp om at jo en dag så skal eg begynne å trene igjen. Hmmm snakk om å være flink til å lure seg selv, - men som sagt eg slipper ikke håpet.<br />
Eg ser igjennom papirer fra året som har gått, tegninger fra mine barn, brev og regninger, kvitteringer, feriebilder og gode minner. Også her må noe gå i søpla, men ikke alt. Det er her eg blir sittende i et nostalgisk vakum – minnene som eg ikke vil gi slipp på. Tanken på det som har vært, og håpet om det som en gang kan bli – annerledes. For det er mange minner som også er godt å få ryddet bort fra det mentale arkivet! Men de gode vil eg arkivere videre :-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmYcPQ0YPiG56jzuL51qNbys5CGrq5_NG8F32GL_jAS6Lqo_AO2YP7WaB_4SmQB-ZpZYo1K0wZT_8SN8tq4Uh0gvsMw0MGg52RYvr_9mz1UWZYWFCY-f3sFXrWjkDzk4vEdxWsXYA6Qguw/s1600/IMG_6700.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmYcPQ0YPiG56jzuL51qNbys5CGrq5_NG8F32GL_jAS6Lqo_AO2YP7WaB_4SmQB-ZpZYo1K0wZT_8SN8tq4Uh0gvsMw0MGg52RYvr_9mz1UWZYWFCY-f3sFXrWjkDzk4vEdxWsXYA6Qguw/s1600/IMG_6700.JPG" height="180" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg50vWl37pyhDwajynko3041enNez3uaVBKDPjbNpDZGk1-POeQhU8p-86pujnfj7LvrPrQX7V0QJjOXVcRXnj_w3dZrqzPbexYZvewn8J1ES60e2HFQeHyO9XAoii-x-oTHkZnp0Jz0nt8/s1600/IMG_6699.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg50vWl37pyhDwajynko3041enNez3uaVBKDPjbNpDZGk1-POeQhU8p-86pujnfj7LvrPrQX7V0QJjOXVcRXnj_w3dZrqzPbexYZvewn8J1ES60e2HFQeHyO9XAoii-x-oTHkZnp0Jz0nt8/s1600/IMG_6699.JPG" height="320" width="180" /></a></div>
Tegninger fra Linn og Steinung da eg bodde i Paris i 1986<br />
<br />
Eg har forandra meg de siste årene - trur eg er blitt atskillig mer reflektert over meg selv og hvordan eg kan virke på andre, og det er vel en bra ting? Så lenge eg gjør noe med det – i alle fall hvis det sårer eller gjør andre vondt. Eg har med de siste års studier også blitt mye bedre på kommunikasjon, og se viktigheten av å møte andre mennesker med den største respekt - for å oppnå et godt samarbeidsmiljø! Men eg ser også at eg har strekt meg alt for langt for å nettopp gjøre andre til lags. Eg har mista noe av meg selv hele veien. Og det har ikke skjedd nå, men har pågått i mange år. De små ting som kunne gi meg gode opplevelser – bare for meg. Det å kunne sette meg ned med en bok, høre på god musikk for eksempel. Det ble borte. Eg hadde ikke tid. Jage rundt som et piska skinn for å sy sammen hverdagen for meg og min familie. Å skulle sette meg ned å lese en bok – gav meg faktisk dårlig samvittighet!! <span style="line-height: 1.6em;">Eg vil være meg selv igjen!! Eg vil nyte det eg kan når eg kan det.. For det er klart det er en balanse der. Helst skulle man vel bare nyte og ha det godt og være lykkelig hele tida. Men sånn er det jo dessverre ikke i livet. Men eg kunne godt tenkt meg at det var slik ;-)</span><br />
Nå finner eg meg selv igjen, og det er godt :-) Men noen ganger sånn innimellom gjør det innihampen vondt – for eg må igjennom en aldri så liten selvransakelse – for å se hvor på veien var det eg sklei ut? Det er mitt liv, og eg har sjøl ansvar for der eg mista meg sjøl! Eg har overhodet ikke vært flink til å si ifra når noe har gått ut over meg selv, og dette er noe eg må jobbe med videre!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6WfAxhwXy9yO_v-S8grUVbO5KCAaM-4eekOW2kW976k9jm1V2AO3-g3mF0i8jL4bjBfnrFYIBfmNCm2HL5dC7jEYNpYc0oZ9Yb4UsJ1mseUAozgvY_5eyFPrvm-krNvcFdGJqb1jMudER/s1600/DSC_0039.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6WfAxhwXy9yO_v-S8grUVbO5KCAaM-4eekOW2kW976k9jm1V2AO3-g3mF0i8jL4bjBfnrFYIBfmNCm2HL5dC7jEYNpYc0oZ9Yb4UsJ1mseUAozgvY_5eyFPrvm-krNvcFdGJqb1jMudER/s1600/DSC_0039.JPG" height="216" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det er bare å hoppe i det! Verden ligger foran våre føtter :-)</div>
<br />
Å gjøre seg selv til et offer er nok noe av det mest ukloke vi mennesker gjør, og det skal ikke skje! Eg skal ut av dette nostalgiske vakumet, ta vare på det gode som kan bygges videre på, gode venner og minner og heller kaste en gammel genser eg mest sannsynlig aldri kommer inn igjen ;o)<br />
<br />
En ting er i allefall sikkert, at det har vært vellykket å ha ferie HJEMME, for aldri - eg poengterer ALDRI har det før vært tellekant i mitt klesskap ;-)<br />
<br />
<br />
<div style="clear: both;">
</div>
</div>
</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-51643110085728884252014-05-31T23:55:00.001+02:002014-05-31T23:55:10.933+02:00Roer ned<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Haha - ja..... Det var det som var intensjonen - og er fortsatt, at nå skal eg begynne å roe ned, tenke på meg sjøl og planlegge litt fremover. Eg skal tru at eg er god nok - at eg også skal kunne fortjene å ha det bra - å være lykkelig. Mange ganger så tenker eg bare på det å hjelpe andre, og faktisk trur eg at det er mye lettere - enn å ha fokus på seg sjøl :) Så NO skal eg roe ned - slappe av - nyte livet :) og om få dager har eg FERIE :) :) :) Så eg legger bare litt bilder fra mai og tar et glass vin til "arbeidet" :)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwxHxPpHZgnTmaoGqTIGp6mMgTChoPbvIjl0Dekg3nwdwG1bjyTVYchVgEFF5nMEyBkpVUBBhvkhLpSUuvnYaOtUkWUa9lE3MmMpHu32IDvVYlaJHrEyz5ZmEyyP12VcihVbrE9FclS5RR/s1600/IMG_5541.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwxHxPpHZgnTmaoGqTIGp6mMgTChoPbvIjl0Dekg3nwdwG1bjyTVYchVgEFF5nMEyBkpVUBBhvkhLpSUuvnYaOtUkWUa9lE3MmMpHu32IDvVYlaJHrEyz5ZmEyyP12VcihVbrE9FclS5RR/s1600/IMG_5541.JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
1.mai dro eg til Barcelona med mine kollegaer.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_Et3EHSiLbEcUQZb3RW3nY1jVw-Db21uuo7GJ_8ZblcYU8DeU0WAzoqWqdgoGBVugHbY621JqEcmBhHuH5pydW0C-qJh0fGuAH7abEeWP9yV9KhMCwFMH1zLmR6LvR8iaLXp9D1lJaTNa/s1600/IMG_5637.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_Et3EHSiLbEcUQZb3RW3nY1jVw-Db21uuo7GJ_8ZblcYU8DeU0WAzoqWqdgoGBVugHbY621JqEcmBhHuH5pydW0C-qJh0fGuAH7abEeWP9yV9KhMCwFMH1zLmR6LvR8iaLXp9D1lJaTNa/s1600/IMG_5637.JPG" height="227" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3HNZXIekG0_F4jo2CAYyfk20wRgFc8uojXe7RrK-dQBXHE8VYpO0PR3JoU5Is5Jc333oQy_xj7GTAAbqcVm2HMAgmsNynlVCLOSvzpaPm5EMl7e5_50KsABVaiQTUE2vSXapA0l1O5Frk/s1600/IMG_5684.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3HNZXIekG0_F4jo2CAYyfk20wRgFc8uojXe7RrK-dQBXHE8VYpO0PR3JoU5Is5Jc333oQy_xj7GTAAbqcVm2HMAgmsNynlVCLOSvzpaPm5EMl7e5_50KsABVaiQTUE2vSXapA0l1O5Frk/s1600/IMG_5684.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På Camp Nou igjen :) og denne gangen kunne eg stå sammen med katalanerne og synge på katalansk - presis som eg lovet meg sjøl for to år siden :) En fantastisk opplevelse!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijutYwNw_JC0cop898vUes6Yd1hggS1aFT8bDOeu-kQZJbDrV_FLFhUBotfcltIThVXoUSQ484Fx0G4cAUWnyMP9FgMUKIH-_QiGOMGJ8Yfp-I9Hd0HoIGAvEFfGo7On7ONG8xdNxHgUOk/s1600/IMG_6013.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijutYwNw_JC0cop898vUes6Yd1hggS1aFT8bDOeu-kQZJbDrV_FLFhUBotfcltIThVXoUSQ484Fx0G4cAUWnyMP9FgMUKIH-_QiGOMGJ8Yfp-I9Hd0HoIGAvEFfGo7On7ONG8xdNxHgUOk/s1600/IMG_6013.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Mamma og Turid på 17.mai </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB54fBRe22txZvnEXkh1KrgxMWDK5f-js7ohoGsK7LwCYboFrtW9jEmnkfwV1ew9gD3oj3MvIvfjw6fACK3LosuPksoJCyaNmXhtdPjfHs0VQKeBu7_TZ_LLOdh-lWEImMvHATVUqQ775m/s1600/IMG_6187.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB54fBRe22txZvnEXkh1KrgxMWDK5f-js7ohoGsK7LwCYboFrtW9jEmnkfwV1ew9gD3oj3MvIvfjw6fACK3LosuPksoJCyaNmXhtdPjfHs0VQKeBu7_TZ_LLOdh-lWEImMvHATVUqQ775m/s1600/IMG_6187.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Ingunn har laga bord-dekorasjoner </div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGg5qbR8tyiXoZ2NzibbtRKtOb9ppCiKz11e05b1AADGxe8kwUSzFyshSxatwJv9norgsgSyeTM4NAQ4g0UpE4JjncbOyfm2agyKWO8tz2XCUbJ6ssE5KMjlQ4kQKq9UjWhhbbV1FLF38r/s1600/IMG_5986.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGg5qbR8tyiXoZ2NzibbtRKtOb9ppCiKz11e05b1AADGxe8kwUSzFyshSxatwJv9norgsgSyeTM4NAQ4g0UpE4JjncbOyfm2agyKWO8tz2XCUbJ6ssE5KMjlQ4kQKq9UjWhhbbV1FLF38r/s1600/IMG_5986.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Gibostad Musikkforening</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz7kN5bMmX5Xq0Kyxl2Aa556uhN07_DTqnlogF5eq80u4hE2i1RzJpBdtfOpCX695vY-5n7F7whJatf93BLKS8CXNSHqECQrvFdEIYdQXAh6TQ51GxFS4KoZwHPuwE0RL5UtFmzy7p1EOa/s1600/IMG_5964.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz7kN5bMmX5Xq0Kyxl2Aa556uhN07_DTqnlogF5eq80u4hE2i1RzJpBdtfOpCX695vY-5n7F7whJatf93BLKS8CXNSHqECQrvFdEIYdQXAh6TQ51GxFS4KoZwHPuwE0RL5UtFmzy7p1EOa/s1600/IMG_5964.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Tv-innslag fra Colombia på 17.mai... Wilson!!!</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5cFw3rrHUzydlHf-8c9gzs2nGVXc3ShwVcM9KxFk5QvpeF_UszB_N6o_Vw3y82SCE5F3u0NhApAsNioCZm1J4_fhD_gBLBzvUsKDGN6Uyp0j6EPMNGbbUT-V8XLNS1xv8Gujs7b7y9Ftf/s1600/IMG_5800.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5cFw3rrHUzydlHf-8c9gzs2nGVXc3ShwVcM9KxFk5QvpeF_UszB_N6o_Vw3y82SCE5F3u0NhApAsNioCZm1J4_fhD_gBLBzvUsKDGN6Uyp0j6EPMNGbbUT-V8XLNS1xv8Gujs7b7y9Ftf/s1600/IMG_5800.JPG" height="320" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra Barcelona - en gammel dame som ber om penger. Folk er opptatt med helt andre ting. Som å prate i telefonen, ta bilder, se en annen vei.........</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ZgGO_Z9trfIPDtY9diwYSBOsEAusrLJFU55CWDYODBw_GOWMQUlBpjbeSljD4fG24jt-xsBGZWzYqp3nbB3uMyg5c2rvyX_W4O7fmvC-VLTjtHpdGLDIHQhrybAHU0Cy_t1akdBlgNJ1/s1600/IMG_5822.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ZgGO_Z9trfIPDtY9diwYSBOsEAusrLJFU55CWDYODBw_GOWMQUlBpjbeSljD4fG24jt-xsBGZWzYqp3nbB3uMyg5c2rvyX_W4O7fmvC-VLTjtHpdGLDIHQhrybAHU0Cy_t1akdBlgNJ1/s1600/IMG_5822.JPG" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBTr39JTRIgDpqnBz9iCLvbtHVaGZ8Z_fWWG6bcLq_ygm9gBaxCtc3Dgy0ixzUfmda76ghUbkv7-zN6jmF4CBiNW8rqCmiSqkeIQxRiJIbAr9eDlhlaSWdD22BVvN9XosUGuMNO-L9LCd/s1600/IMG_6293.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBTr39JTRIgDpqnBz9iCLvbtHVaGZ8Z_fWWG6bcLq_ygm9gBaxCtc3Dgy0ixzUfmda76ghUbkv7-zN6jmF4CBiNW8rqCmiSqkeIQxRiJIbAr9eDlhlaSWdD22BVvN9XosUGuMNO-L9LCd/s1600/IMG_6293.JPG" height="320" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
For to timer siden - avslutta mai måned med Ingunn og Ann-Heidi. Bål i fjæra en lørdag kveld, kunne ikke vært bedre :)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-3157856564587540422014-04-30T23:15:00.001+02:002014-04-30T23:22:10.449+02:00Erkjennelser<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQN5VD36F7eovJW8yXMBk57gCB0T1k3YZxbrhQI0XQFXgvQCh2UCBU1TE8ScRCjYzNPWLaRCOOsbtZETa72QvtD-MdF2J_Pe2BsBXVpoV2u8P9b2py0O3djqISq3UPwP_B-7h47Bs7uj-G/s1600/IMG_5306.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQN5VD36F7eovJW8yXMBk57gCB0T1k3YZxbrhQI0XQFXgvQCh2UCBU1TE8ScRCjYzNPWLaRCOOsbtZETa72QvtD-MdF2J_Pe2BsBXVpoV2u8P9b2py0O3djqISq3UPwP_B-7h47Bs7uj-G/s1600/IMG_5306.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vår i nord </div>
<br />
<br />
Var på siste kontroll den 2.april - men siden radiologen var syk, fikk eg ikkje svarene før sist torsdag. Alt er normalt - og eg var ufattelig glad! Tida går, og for hver dag styrker det håpet om at det kanskje ikke kommer tilbake :) :) Det var det han sa en av kirurgene - en av dem som ga meg LITT håp brukte akkurat de ordene - at for hver dag som går - øker sjangsen på at det ikke kommer tilbake. Eg husker også epikrisen hvor det sto nederst at pasienten velger å se fremover tross diagnosen.<br />
Dem har altså vært veldig redde for å ikke skape falske forhåpninger - og eg veit jo at det var alvorlig, men eg er nå her enda - og frisk som en fisk!! Tenk hvis eg får mange fleire friske år?! Og tenk hvis eg ikke får tilbakefall!!<br />
<br />
Påsken var begge jentene hjemme, og vi pendlet en del mellom Nymoen og Gibostad. Eg hadde også jobb hele påsken - og det var vel likegreit, for eg kan ikke gå på ski ennå etter operasjonen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPk6UT-dQLdxK5kV_0FC-BNciEOCv0XEGsdsEZ06Fmwj23-6dgQsxwgC4UlXYH8z_mbAijqINM87hZdYaqcxxghTrXyC5cTkA_M7UB0u7_1zsHP1mg26-D1fxkzOLfUTGDM0Xxo1X4AojK/s1600/IMG_5097.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPk6UT-dQLdxK5kV_0FC-BNciEOCv0XEGsdsEZ06Fmwj23-6dgQsxwgC4UlXYH8z_mbAijqINM87hZdYaqcxxghTrXyC5cTkA_M7UB0u7_1zsHP1mg26-D1fxkzOLfUTGDM0Xxo1X4AojK/s1600/IMG_5097.JPG" height="320" width="320" /></a></div>
Første helga i april var vi i Tromsø på Barents Winter Games, hvor Julie var på det norske laget i luftrifle, og kom til en superfinale som ho vant! Blanding av sjokk og glede :) Kjempeartig!!!<br />
<br />
Sårene har grodd kjempefint, og eg har ikke hatt noen plager! Men eg sliter ennå med å holde meg til den der 1 kilos regelen.... Det har vært mye reiser denne måneden også. Forrige fredag dro eg til Gardermoen, og ble med Julie og de andre Meråker- elevene på NM i luftrifle. Vi var også innom noen dfs-stevner. Morro å komme til helt ukjente plasser, man blir kjent med et stykke Norge når man er skytter! På et sted hvor det het Skøimåsan skytterlag, kjøpte eg lodd - og vant gullvask på Esso på Vormsund - og massasje på spaklinikk på Vormsund..... Hehe, jaja - morro å vinne var det læll, no satser eg bare på at kanskje bror og fruen kan benytte seg av premiene :)<br />
<br />
Mandag var eg og traff kunstneren og filmfotografen som står bak det kunstprosjektet som eg skal være en del av. Det var kjempespennende, men også tøft under videointervjuet som skal brukes i en dokumentarfilm. Når man blir stilt spørsmål om liv og død, og de viktige tingene i livet som lykke og drømmer - så må man tenke over det på en helt annen måte enn når eg skriver i bloggen. Eg er jo hundre prosent ærlig når eg skriver - men det er kanskje lettere også å velge bort og ikke skrive om det som blir for ubehagelig å tenke på - og dessuten så deler eg ikkje "heile livet" åpen men privat med andre ord :)<br />
Eg fikk iallefall noen erkjennelser som satte følelsene mine i sving.... Det er litt tøft å skulle dele slik av seg selv, men på en annen måte så tenker eg at alt som kan være med på å skape håp hos andre - og være med på å sette BK i fokus, det skal eg stille opp på! Det er for meg sjøl, mine døtre, mine venninner - mine BK-søstre over hele landet - vi skal gi håp!!<br />
<br />
Så tirsdag og i dag har eg hatt avslutning på veilederutdanninga her i Oslo. I dag fikk eg diplom fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi om at eg nå er godkjent veileder i kognitiv miljøterapi.<br />
Ja - så heter det på papiret, og det må eg bare si at det har jo vært en befrielse å få bruke de siste årene på KAT- modellen, og øve seg på både andre, men også som veileder og reflektere - og stille seg selv sokratiske spørsmål... Om eg er blitt noe klokere skal vel være usagt - men nå har eg iallefall papir på at eg burde være det ;)<br />
<br />
Eg burde vel også gått ut og feiret det - men det gjorde vi i går! Og i morgen grytidlig, da møter eg resten av gjenget fra SUH på Gardermoen - og turen går til: BARCELONA <3 Og bare gjett hva eg skal gjøre på lørdag!? Ikke? tips: Begynner på Camp og slutter på Nou ;)<br />
<br />
Litt flere april-bilder;<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUmpoScNopkm1xSgl_jKMoAy7RpUwbIBf0Nek4gpiPvsAJInr0nnUQZZazBYB2o40KNnTTimK80sUKecuzI490Go-7X6ICwc6XsjgfAHKvGmZ7LyrnyrBUcgPIn5uMjL3Tdnkxf3liEIkY/s1600/IMG_5343.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUmpoScNopkm1xSgl_jKMoAy7RpUwbIBf0Nek4gpiPvsAJInr0nnUQZZazBYB2o40KNnTTimK80sUKecuzI490Go-7X6ICwc6XsjgfAHKvGmZ7LyrnyrBUcgPIn5uMjL3Tdnkxf3liEIkY/s1600/IMG_5343.JPG" height="256" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En plass mellom Kløfta og Jessheim</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsY_1UlQeGl3LL9fDL9ARkjq1JffPTdgjE6H0zyOZhDZWA5bY5cEafyPiEI2Si9ZJRH9FWBt-_67vg7on4Q-Xn5Xji9pmO29ye3CkTmWhGpznJdEq1V202i-u8s5-26XAoPKqw7_n34CY7/s1600/IMG_5352.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsY_1UlQeGl3LL9fDL9ARkjq1JffPTdgjE6H0zyOZhDZWA5bY5cEafyPiEI2Si9ZJRH9FWBt-_67vg7on4Q-Xn5Xji9pmO29ye3CkTmWhGpznJdEq1V202i-u8s5-26XAoPKqw7_n34CY7/s1600/IMG_5352.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Skogbygden skytterlag- hadde skytterhus i to etasjer - hvor de som skyter på 200m skyter fra 2.etg.</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFf-5OC4fbwBiZTKdIsbK-Q9T4-b_4I40Az0Sywe3TLFhbURxn8neSIx8LZ0HEzP8_Xu53EF-02B11qC_PBlg0gMu2xqF4R2ZeVMn_3VXopyXk5FHYJ7Woii8xhTVCtzuPGwoNcbDog2gN/s1600/IMG_5490.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFf-5OC4fbwBiZTKdIsbK-Q9T4-b_4I40Az0Sywe3TLFhbURxn8neSIx8LZ0HEzP8_Xu53EF-02B11qC_PBlg0gMu2xqF4R2ZeVMn_3VXopyXk5FHYJ7Woii8xhTVCtzuPGwoNcbDog2gN/s1600/IMG_5490.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Lady Mack ;) Fra ølhallen til Oslo</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf1hBm3UBwQbEuYPHzIGUHjDanUbAqjMwzLzDIkIF2uUucMW_Ni6RD69Ad2WicQza4mZSKXj0-EHEggvfAYlM66WFQ-EqgW3s5xpG85OY09qiWqgkDwe4_Vmpcf1XI8UVa2ZCDAxaQvYST/s1600/IMG_5508.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf1hBm3UBwQbEuYPHzIGUHjDanUbAqjMwzLzDIkIF2uUucMW_Ni6RD69Ad2WicQza4mZSKXj0-EHEggvfAYlM66WFQ-EqgW3s5xpG85OY09qiWqgkDwe4_Vmpcf1XI8UVa2ZCDAxaQvYST/s1600/IMG_5508.JPG" height="320" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Aker Brygge siste dag i april</div>
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-32978368984396078112014-03-31T19:16:00.001+02:002014-03-31T21:30:58.137+02:00Bærre lækkert<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR54On0OIg0NqDPg7MGL-2rI3khnhw4IxCDapPEUHNX7R5CvBZn7Rs7Uo9PwE3ty8q9cvDXtVhCoq9uxrS6wNsT9rjn-j1omd9gRLCAN3RBAke2NSVrPsN0h6muhecx1_tgnR4NzAsM6HF/s1600/IMG_4711.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR54On0OIg0NqDPg7MGL-2rI3khnhw4IxCDapPEUHNX7R5CvBZn7Rs7Uo9PwE3ty8q9cvDXtVhCoq9uxrS6wNsT9rjn-j1omd9gRLCAN3RBAke2NSVrPsN0h6muhecx1_tgnR4NzAsM6HF/s1600/IMG_4711.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Utsikt fra hotellrommet i Harstad</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="text-align: left;">Vips - der var marsmåned over - og eg småtripper etter å få begynne på jobb igjen :)</span></div>
<br />
Det ble faktisk en mye større prøvelse enn eg hadde trudd - for å sitte i heimen og snakke til veggene, se på alt som skulle vært gjort - og ikke kunne gjøre..... man kan bli deprimert av mindre...<br />
<br />
Legen som skrev meg ut av sykehuset mente iallefall at eg var i så god form at eg sikkert kunne begynne å jobbe igjen etter 6 uker - hvis arbeidsplassen kunne tilrettelegge slik at eg ikke trenger å løfte mer enn en kilo på tre måneder.<br />
Vi ble vel igrunnen fort enige om at det ville bli det beste for alle parter - for arbeidsgiver hadde slett ikke lyst til at eg skulle grave meg ned i selvmedlidenhet og påfølgende apati ;) Da får eg heller komme tilbake på jobb (det dukker opp noen minner fra et møte med arbeidsplass, lege og NAV etter cellegift og stråling - og eg ville raskt tilbake i jobb, hvor legen min himla med øynene - og eg kunne se hva ho tenkte - jada- det var helt tydelig : skaff deg et liv ;) ) Vel vel - eg gjør mitt beste :)<br />
<br />
De to første ukene satt eg bare inne og stura. Gikk korte turer ut, men ufyselig vær og glatt, så fornuften slo ut kjedsomheten - og tvang meg til å ta det med ro. Fikk jo besøk av venner og familie og det hjalp på! Spesielt målselvingene som kom i to runder, og både støvsuga og laga mat til meg :) Kjempekoselig! Eg fikk hjemmesykepleien til å skifte på sårene - og de har grodd så bra - ikke tegn til noen infeksjoner!<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" height="320" width="179" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><br /></a>Da tredje uke kom ringte de meg midt på en fredag - og da satt eg på Aker Brygge med en kald pils og lunsjet med Nora og hennes studievenninne.... Vi ble vel egentlig enige om at eg sikkert klarte meg sjøl fra nå av ;)<br />
<br />
Så de to siste ukene har gått til superbrukersamling i Harstad, AFS internasjonal utvekslingsprogram) landsmøte i Oslo, og veiledersamling i Tromsø. Eg kjente etter siste tur at eg var sliten - og selv om eg bare reiser med en liten trillekoffert - så blir nok belastningen godt over en kilo......<br />
<br />
Onsdag skal eg til UNN på 3 årskontroll (mammografi) og eg kjenner at eg gruer meg skikkelig. Det er så rart det der. Hører alle snakke om de forferdelige kontrollene - og de ER forferdelige. Selv om eg føler meg frisk - så begynner eg å katastrofetenke, og analysere egne "funn" - med værst mulig utfall! Eg håper at alt er bra, og istedet for å utsette timen, som eg faktisk nesten gjorde - så skal eg ta mot til meg og dra til Tromsø igjen og bli ferdig med det!! Hva er det værste som kan skje? Jo at det kan bli påvist nytt funn - men da er det jo positivt å få det behandla da!.....- en typisk indre dialog ;)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhicxS9bnNj9kExWM1GApP9m4ZHzzhmQNqu13os1iDxQHGnOOoVvR3wlt5A-_FF2jFYwsnNw7Vd0Qr3TmArzpkcqTXjH66DW6os7ataiE_qiHFEb0HtFzuvdD8esEWkB7j_TaQZucjMepae/s1600/IMG_4880.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhicxS9bnNj9kExWM1GApP9m4ZHzzhmQNqu13os1iDxQHGnOOoVvR3wlt5A-_FF2jFYwsnNw7Vd0Qr3TmArzpkcqTXjH66DW6os7ataiE_qiHFEb0HtFzuvdD8esEWkB7j_TaQZucjMepae/s1600/IMG_4880.jpg" height="400" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Bilde tatt i dag fra Linatjønna på Gibostad</div>
<br />
<br />
Eg er så heldig å få være med på et kunstprosjekt som handler om HÅP - det skal eg komme tilbake til senere - det virker veldig bra, og eg er glad for at eg kan være med å bidra i den sammenhengen! Eg prøver jo å være egen terapeut og snakke meg til fornuft når eg tenker katastrofe ;) Men det hjelper i hvertfall med "hjemmelekse" i tida fremover - med å skrive/lage en kreativ dagbok.<br />
Her skal eg bare tenke utradisjonelt - åpne mitt kreative sinn og gjøre ting eg ellers ikkje gjør. Tenke positivt og bruke humor - og hvis eg skal bli meire sprø enn det eg til vanlig er.... ja da.. stakkars dåkker.. ;)<br />
<br />
<br /></div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F4.bp.blogspot.com%2F-QIgqZnkvVUE%2FUzmc5jfwnTI%2FAAAAAAAAA8c%2Fmga2byQjhL4%2Fs1600%2FIMG_4752.PNG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" --><!-- Blogger automated replacement: "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRe0eC8RkgKabnEfHm5GcjF4cju4iwUAWGyr17xf2yVV8pxquuAA5syl9ofUPT4JPQ1wVze3ZnrRhhHtd0dEuuJJBciQHM6BbZV5vBtVojgI2gSKk9Wb5KbARDd-bI7YSoe12NcKvJ7KIV/s1600/IMG_4752.PNG" -->Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-79045880063716185972014-02-28T19:20:00.000+01:002014-03-01T15:45:57.196+01:00GLAD<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=y6Sxv-sUYtM">HAPPY</a> <-trykk her <br />
<br />
<br />
Tirsdag kveld så alt veldig mørkt ut, eg tenkte på denne feelgoodlåta som Nora gjorde meg oppmerksom på her i høst. Eg starta straks å veive beina litt fra side til side i takt med sangen.<br />
<br />
<br />
Dagen som eg knapt turte å tenke på for 3 år siden, var plutselig kommet! Fredag i forrige uke ble eg innlagt på UNN og de startet forberedelser for rekonstruksjon. Eg var litt redd vi skulle lage kaos, da eg måtte ha yngste datter med som pårørende første natta siden ho skulle tilbake til Meråker vgs etter vinterferien. Vi hadde dermed godt over gjennomsnitt bagasje ifht hva pasienter som ikke skal løfte noe har med. Ikkje for det, eg tror ingen vurderte at eg var skiskytter selv om eg sjekka inn med både våpen og ski ;) 😜<br />
Dagen før operasjon var eg rastløs og gruet meg mye, så eg kontakta ei venninne for å høre om vi skulle ta oss en tur. Kort fortalt så kom vi oss opp på en fjelltopp - og selvfølgelig i kjent stil- ikkje heilt etter boka. Det var isete og trøblete - men utsikta va fantastisk og turen gjorde meg veldig godt! Beste oppladning før operasjon!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL7vuE5n6ZG52ARocDUM3QHGKqqxj78nBWFJy9iygWU83iZ1V3Mt9awENzaqzb_AEWjCjPebG1kkgnmgNDb3cgRkSC-56U9j2npLGA_dBi7OyVOqyHj8NiOkCnV7YxLAEWXkLnSDAaD6kD/s1600/mona+mira.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjL7vuE5n6ZG52ARocDUM3QHGKqqxj78nBWFJy9iygWU83iZ1V3Mt9awENzaqzb_AEWjCjPebG1kkgnmgNDb3cgRkSC-56U9j2npLGA_dBi7OyVOqyHj8NiOkCnV7YxLAEWXkLnSDAaD6kD/s1600/mona+mira.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<img src="webkit-fake-url://665505DB-662F-400F-8E9B-27573B394817/imagejpeg" />Mona og Mira på tur opp mot Buren i Ersfjord på Kvaløya. Etterpå va vi på "Budeia" og spiste nydelige kaker OG kanelboller :)<br />
<br />
Mandag lå eg på operasjonsbordet i 8 timer, og eg våknet kl 16 på oppvåkninga. Eg var veldig sløv, og ble etterhvert både litt stressa av alle folkene rundt meg og alle undersøkelsene. Eg lå der og prøvde få et overblikk over skadesituasjonen trur eg ;) i ene foten fikk eg intravenøst antibiotika, i andre foten veit eg ikkje sikkert ka eg fikk - i armen fikk eg noradrenalin en plass og væske en annen plass. Eg hadde oksygenslange i nesen og måler på en hand, det stakk også ut to slanger av magen og en slange ut av nypuppen. Blodtrykket mitt var lavt - bruker å være det ellers også, men det medførte at eg måtte være der i 20 timer før eg ble kjørt til avdelinga. Da var det tirsdag ettermiddag og eg hadde ikkje spist siden søndag - likevel kasta eg opp grønn galle i flere timer. Eg var seriøst sikker på at eg ble aldri å komme meg på beinan igjen! Eg angret så innmari på å ha gått med på dette frivillig - og eg lurte på kordan eg skulle mobilisere meg for å komme på beinan igjen... Døtrene mine studerer jo sørpå, og mamma som ellers er min "bauta" ho lå utslått hjemme i lungebetennelse. Eg må bare si at eg er vanvittig glad for venner som da stiller opp og kommer og gir litt mot til å gå videre! Tirsdag kveld kom ei venninne som skulle på nattevakt i avd under på besøk. Eg klarte med hjelp - og ren vilje å trumpe meg opp på sengekanten og hjelp til å ta noen steg ved siden av senga. Sykepleierne skrøt veldig, og eg kjente meg som et lite barn som solte meg i applausen 😊 eg sovnet seint denne kvelden, og eg fikk ringt til jentene og snakka m pappa.<br />
Neste morgen var det ut med kateteret - og fra da har eg vært helt selvhjulpen! Ja bortsett fra hjelp til å dusje i går (torsdag). Eg klarer heller ikkje å sette den blodfortynnende sprøyta på meg sjøl hver kveld kl 19. Der er eg ei skikkelig pyse, så narkoman ville eg fått problemer med å bli.....<br />
Eg gikk små turer i begynnelsen og utvidet dem mer og mer. Det ble vel derfor sett på som litt råflott å ha meg liggende der så eg ble overført til pasienthotellet i går. Sykepleierne mente at eg kanskje kunne dra hjem når eg var så frisk - men eg problematisere det litt og sa at eg er aleine hjemme og vil helst være her til dem har fjernet alle dren.<br />
<br />
Dermed turte eg ikkje fortelle om min private dagens agenda til personalet her - for da var eg sikker på å bli hjemsendt.. Eg var innom avdelingen i formiddag og der traff eg legen som hadde operert meg, og eg tenkte at no skulle eg sannelig rose han for en fantastisk jobb! Det er tatt en hovedlapp fra magen og en fra siden. Disse to er perfekt sydd sammen med blodårer som går på kryss og tvers og "kobla" på resten av kroppen. Eg trur han satte pris på ros men han måtte bare si at han var veldig imponert over min rekonvalesens. Eg sa at ja det hadde bekymret meg litt fordi dem ville ha meg ut, og at kusina mi som er overlege på en annen avd sa at eg var såpass frisk at eg måtte nok klore meg fast for å få bli. Da sa legen til meg og de andre at det var helt klart at eg skulle få bli til mandag! Eg trakk et lettelsens sukk og kunne da innrømme at eg hadde tenkt meg på undervisning på universitet i dag, så det var bra om dem kunne gjøre seg ferdig med undersøkelsene. Det ble mye latter, og lettere "oppstyr". Legen kom inn til meg igjen og ville fortelle at dem hadde diskutert meg på et morgenmøte, og lurt på hva som gjorde steg hadde så bratt formstigningskurve. Han kunne huske en dame som hadde vært rundt min alder - og hun hadde også likt å gå på fjelltopper, så han lurte på om dem skulle anbefale dette ;)<br />
En sykepleier kom og fortalte at ho hadde aldri sett eller hørt noe lignende, og syntes faktisk det var litt kult at eg var i form til å dra på undervisning i dag!<br />
<br />
Og det gjorde eg!! Ikkje for at eg ville bevise noe som helst - men fordi at eg har vært så søkkheldig at eg faktisk føler meg så frisk! Eg kjente en indre energi, og tenkte på hvorfor skulle dette være så svært da? Den dagen eg sto på toppen av Breitind har kanskje gjort noe med meg?<br />
<br />
At det skapte "oppstandelse" og latter gir bare dagen ei god mening. No tør eg være frisk uten å bli "kasta ut" . TENK eg har gjennomført den store operasjonen som eg var så i tvil om!! Det ble vellykket - og nå er det bare småpynt som står igjen.... Eg, -som ikkje trudde eg sku leve lenge nok til å oppleve denne dagen.<br />
<br />
<br /></div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6325547538299029246.post-70549803219899702182014-02-05T23:11:00.001+01:002014-02-06T00:35:51.373+01:00Steine hakke tuillat?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Ja, ka man gjør når livet blir satt litt på vent? For meg så åpnet det seg jo plutselig muligheter når eg sitter med en sykemelding og venter på operasjon...<br />
<br />
Eg har en venninne fra Tyrkia, som plutselig fant ut her for noen måneder siden at ho skulle komme på besøk i månedsskiftet januar/februar, og det passet jo bra, trudde eg... Det ble mye frem og tilbake da eg fikk beskjed om operasjon på UNN etter dette, og vi måtte gjøre om på planene. Derfor dro eg ned til Oslo i forrige uke og lekte litt turist sammen med ho, og hadde det kjempekoselig. Ho skulle etter planen komme opp til nord og besøke meg på sykehuset da (plan2) men så ble det jo plan3 - at eg kunne være vertinne likevel, og kunne stille opp på hva det skulle være.<br />
<br />
Dama ønsket av alle ting å kjøre hundeslede i nordnorge, og eg spurte flere ganger for å dobbelsjekke om ho virkelig mente dette. Ho var bestemt (og ho er en svært bestemt dame :) på det. Vi sjekka dermed inn på Arctic Adventure på Kvaløya for å gjøre denne aktiviteten sammen.<br />
Etter en del akkodering kledde ho no motvillig på seg klær som var beregnet for arktiske forhold og eventuell slitasje. Under orienteringen på engelsk så eg at ho ble litt blek, og ho hvisket til meg at eg fikk kjøre hele tida, for dette ble ho ikkje å klare. Akkurat det innså eg også, for ho klarte ikkje å koordinere beina under ordinær "sparking" på sparkestøtting sammen med mamma dagen før - så hvordan ho skulle klare det på lignende doning på isete føre og med 5 hunder og en brems som skal brukes - det ville bli for mye!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAVPEcdop9eMQh26YZEMQ6Hm2pYiu6FA7ucnQT8AaDdFXii0eRgSWpxTdMgjDeZmBX6EEhjvgQHJb4_65gMwVVNNcMm8UWGNvmlDN-wvn0PdQ4KeONJ_vhU_0Nce7jgW3UiejAJ-2BcY6Z/s1600/IMG_4131.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAVPEcdop9eMQh26YZEMQ6Hm2pYiu6FA7ucnQT8AaDdFXii0eRgSWpxTdMgjDeZmBX6EEhjvgQHJb4_65gMwVVNNcMm8UWGNvmlDN-wvn0PdQ4KeONJ_vhU_0Nce7jgW3UiejAJ-2BcY6Z/s1600/IMG_4131.JPG" height="320" width="179" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Tatt av min venninne som fremdeles hadde tillit til meg som "sjåfør"</div>
<br />
<br />
Dermed ble eg fører på vår slede - eg... som har hatt kink i ryggen siste halve året, lymfødem i armen - (og skal være svært forsiktig med den), og med en passasjer som var så stiv av skrekk at ho neppe kunne klareres som en copilot. Der sto eg med en fot på meia, og en på bremsa og kjente etter få minutter at dette var tungt for en utrent kropp.<br />
Det ble mye akking og rop om å slakke på farta - og det var vanskelig å ikke kjøre ned paret foran oss fra USA. Etter en stor dump ble vi kastet til side og hele sleda ble liggende på siden. Men hundene løp for fullt, og eg slapp ikke taket. Han hadde jo sagt det sjefen sjøl, at ALDRI slipp taket - og da gjør eg jo ikke det. Så der lå eg som en filledukke og prøvde etter beste evne å løfte meg opp under fart mens kroppen ble slått mot isen som var hardpakket og humpete som vaskebrett. Der lå eg og tenkte på noe eg leste i et ukeblad en gang rett etter eg var blitt syk. Det var en dame som var bk-operert, og ikke hadde vasket opp koppene eller stelt i hagen på 20 år for armen kunne bli skadet - og her hang etter den hellige armen. Eg følte nesten livet passere som i en revy - og tenkte på om eg var steike hakke tullete!! Hvis eg fikk ribbeinsbrudd eller andre brudd så ville jo en rekonstruksjon ryke med 100 prosent sikkerhet!<br />
<br />
Hvor lenge eller hvor langt eg hang der visste hverken eg eller sjefen sjøl som spurte om akkurat det da eg plutselig hørte noen snakke til meg - aldri har eg vel vært så glad for å høre en mannsstemme som da! Han grublet og vurderte situasjonen som på daværende tidspunkt var ganske kaotisk - sleden bak med to ungjenter fra Tyskland samt med min venninne hadde kullseilet ennå en gang. Ho som skulle sitte på min slede var ganske mørk i øyan, av enten redsel - eller sinne. Han grublet litt til - og spurte meg om det var greit at eg fortsatte turen aleine - så skulle han ta ho på sin slede. "For no trur æ at ho bare hater! " (noe som nok også stemte etter å fått snakka med ho etterpå- ho gav blanke f.. i håp om å se nordlyset - bare ho kom seg velberga hjem).<br />
<br />
Så slik fortsatte vi - på isete løyper, de yngre kullseilte - og eg kunne hjelpe, og fikk medfølende kommentarer om at de ville ikke klart dette aleine. Eg kjørte på, sto videre på bremsa med en fot, med to hunder mindre og lurte på om noen hadde smurt stearin under meiene for det var steintungt å ikke kjøre ned de foran meg. Eg måtte legge all tyngde på bremsen og legge meg over "styret"og kjente eg ble så flirfull. Eg hadde fått nytt brev fra sykehuset i dag - med innkalling igjen om tre uker - og her utsatte eg meg sjøl for dette!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZt0kSNAp_fHu0wf-w8f_4GeKl8ZpvxQO06lI6uDWOAL5ZDREJxqEbigGu9PDKHtEuTxopyegH0bj7hLF3CLLpYJyXB6XWZqfTXuOHsdT_s5ycZ2x35c2-osdwd6_D678KaPqm2CqBQj6y/s1600/IMG_4129.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZt0kSNAp_fHu0wf-w8f_4GeKl8ZpvxQO06lI6uDWOAL5ZDREJxqEbigGu9PDKHtEuTxopyegH0bj7hLF3CLLpYJyXB6XWZqfTXuOHsdT_s5ycZ2x35c2-osdwd6_D678KaPqm2CqBQj6y/s1600/IMG_4129.JPG" height="320" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Lettelsen var stor da eg så campen igjen!</div>
<br />
<br />
Plutselig så kjente eg bare en så ENORM sterk mestringsfølelse! Den kan knapt beskrives med ord - den bare kom! Eg gav faen i arm, i operasjon, i kropp, i forbanna sykdommer! Eg løfta blikket og så en fantastisk natur i halvmørket og lysene fra byen på andre sida! Den var vakker! Den gav et gult lys på himmelen og eg hadde bare lyst å rope høyt: "NU JEKLAR - peis på, kom igjen!" Eg følte at eg kunne klart alt i verden akkurat der og da :) Og sjøl om eg var stum som en østers, så ropte eg det inni meg - og eg kjente munnen dra seg opp til et eneste stort DIGERT smil!!! For det var jo akkurat det her det skulle handle om jo - for det handler om å leve!!!!!!!!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEildKjsMB-vZitHRri2Mvvj8fyI0bh0E9xTRnpoalPCbVnv1dbsbtcSqoIJHCRk8rHtPjk_2FdEyP5p7w4wB5Mukuh1Y48fMsCBq8XIBp-l42YqrchDBrDAvr3Pzxfhb51YYYt6BsQMXQ22/s1600/IMG_4134.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEildKjsMB-vZitHRri2Mvvj8fyI0bh0E9xTRnpoalPCbVnv1dbsbtcSqoIJHCRk8rHtPjk_2FdEyP5p7w4wB5Mukuh1Y48fMsCBq8XIBp-l42YqrchDBrDAvr3Pzxfhb51YYYt6BsQMXQ22/s1600/IMG_4134.JPG" height="320" width="179" /></a></div>
-Søkksvett og sliten, og etterpå fikk vi kose med valpene, og alt var "glemt"! Korttidshukommelse er et ukjent ord for damer som begynner å nærme seg 50!! ;)</div>
Bibbihttp://www.blogger.com/profile/07668342885790615025noreply@blogger.com6