Nå meldes det om stjerneskudd- eller meteorstorm i kveld. Pga lys fra månen vil de kanskje ikke sees så godt denne gangen. Dette bildet tok eg på fredag, dagen før fullmåne. Fant ut eg kunne dele ei historie som eg skreiv for to år siden da eg ikke fikk med meg dette. Nå spørs det vel om eg ikke må ut på selveste Lucianatta med jentene mine for å beskue dette fenomenet :o).
I allefall så har eg gode minner fra sist vi hadde en slik meteorstorm, den skulle komme midt på natta - og der eg bor var det også overskyet, slett ikke sikkert vi fikk noe glimt av dette. Døtrene mine var vel sånn ca 4 og 10 år den gangen, og de blir aldri å glømme denne natta.
Kl 04 om natta vekket eg dem, vi kledde på oss varme klær og gikk ut i novembernatta - kuldegradene var nærmere 15. Noen voksne ville kanskje synes at dette var på grensen til galskap, vel - ha det heilt klart, eg er nok litt gal ;o)
Etter 10 minutter hadde vi fremdeles ikke sett noe, men vi hadde håp. Det knatret i snøen der vi gikk fram og tilbake for å holde varmen. Kjære vene, la det bli en liten åpning i skylaget tenkte eg. Og DER så vi lysende kuler på himmelen. Jentene begynte straks å telle, hvem så flest? Så var det et faktum at det var ikke så lenge til jul, så nå kom jo anledningen for å ønske seg noe. I allefall hadde vi hørt at ser du et stjerneskudd så vil dine drømmer gå i oppfyllelse. Nora sto og stirret på himmelen med sammenknepet munn. Julie på 4 år så intenst på himmelen også sa hun høyt; "mamma eg ønske meg kustøvletter til jul"!! Eg visste ho hadde ønsket seg noen flotte sorte støvletter med for som lignet på flekkete kuskinn :o). Eldstesøster reagerte raskt og påpekte til den yngste , at hvis du sier høyt hva du ønsker - så får du det ikke!! Julie ble oppriktig lei seg, og hun prøvde da en ny variant " mamma - husk på en ting; eg ønsker meg IKKE kustøvletter til jul" - og dette gjentok hun i flere dager. Vel det skulle vel ikke komme som en bombe at jenta fikk i julegave, ja - nettopp sine kustøvletter ;o)
Men eg har tenkt litt på dette med at man må ikke si hva man ønsker for da går det ikke i oppfyllelse.... Tull og vas syns nå eg. Er det ikke viktig at vi alle og enhver kan være ærlige på hva som er våre mål, og hva vi ønsker i livet? om det er klesplagg, en ny jobb en ny tilværelse, en ny mening med livet? Selv om det er sjeldent at alle mennesker når alle sine mål, så må man vel kunne ha HÅP - og hvorfor ikke dele sine håp? Utsetter vi oss selv for noe når vi åpner oss selv? Redde for jantelov og sjalusi? Eg tror det er en fin ting å kunne dele sine håp med andre mennesker... Kanskje flere ville kunne fortelle om sine håp - og hjelpe hverandre på veien? :o) kanskje naivt tenkt, men joda - det er også en av de tingene som eg ikke vil forandre på med meg selv - ikke nevneverdig iallefall :o) I allefall fikk jenta mi sine etterlengtede støvletter til jul selv om hun sa høyt hva hun ønsket da stjerneskuddet fallt ;o)
Kl 04 om natta vekket eg dem, vi kledde på oss varme klær og gikk ut i novembernatta - kuldegradene var nærmere 15. Noen voksne ville kanskje synes at dette var på grensen til galskap, vel - ha det heilt klart, eg er nok litt gal ;o)
Etter 10 minutter hadde vi fremdeles ikke sett noe, men vi hadde håp. Det knatret i snøen der vi gikk fram og tilbake for å holde varmen. Kjære vene, la det bli en liten åpning i skylaget tenkte eg. Og DER så vi lysende kuler på himmelen. Jentene begynte straks å telle, hvem så flest? Så var det et faktum at det var ikke så lenge til jul, så nå kom jo anledningen for å ønske seg noe. I allefall hadde vi hørt at ser du et stjerneskudd så vil dine drømmer gå i oppfyllelse. Nora sto og stirret på himmelen med sammenknepet munn. Julie på 4 år så intenst på himmelen også sa hun høyt; "mamma eg ønske meg kustøvletter til jul"!! Eg visste ho hadde ønsket seg noen flotte sorte støvletter med for som lignet på flekkete kuskinn :o). Eldstesøster reagerte raskt og påpekte til den yngste , at hvis du sier høyt hva du ønsker - så får du det ikke!! Julie ble oppriktig lei seg, og hun prøvde da en ny variant " mamma - husk på en ting; eg ønsker meg IKKE kustøvletter til jul" - og dette gjentok hun i flere dager. Vel det skulle vel ikke komme som en bombe at jenta fikk i julegave, ja - nettopp sine kustøvletter ;o)
Men eg har tenkt litt på dette med at man må ikke si hva man ønsker for da går det ikke i oppfyllelse.... Tull og vas syns nå eg. Er det ikke viktig at vi alle og enhver kan være ærlige på hva som er våre mål, og hva vi ønsker i livet? om det er klesplagg, en ny jobb en ny tilværelse, en ny mening med livet? Selv om det er sjeldent at alle mennesker når alle sine mål, så må man vel kunne ha HÅP - og hvorfor ikke dele sine håp? Utsetter vi oss selv for noe når vi åpner oss selv? Redde for jantelov og sjalusi? Eg tror det er en fin ting å kunne dele sine håp med andre mennesker... Kanskje flere ville kunne fortelle om sine håp - og hjelpe hverandre på veien? :o) kanskje naivt tenkt, men joda - det er også en av de tingene som eg ikke vil forandre på med meg selv - ikke nevneverdig iallefall :o) I allefall fikk jenta mi sine etterlengtede støvletter til jul selv om hun sa høyt hva hun ønsket da stjerneskuddet fallt ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar