Den beste julegaven har eg fått i år. Den overgår vel alt, bortsett fra det å få oppleve å være mor til to nydelige jenter ;)
I høst har eg virkelig slitt med kroppen. Smerter som har vært til tider uutholdelige, og leger som har vært bekymra. Eg har vært en del på reiser siste månedene, og ved et tilfelle så var det så vondt at eg måtte kaste opp på flyet (heldigvis ingen som så det - eg fikk testa de posene som ligger i lommen foran setet, og de holder det de lover ;) Var bare å brette igjen - og gi det til en forståelsesfull purser. Blek og svetten silte. Hadde leiebil da eg kom til Gardermoen - splitterny Volvo V60 med automatgir, ryggekamera og i det hele tatt det meste eg trengte uten og måtte gjøre annet enn å trykke på gass og bremse. Det gikk fint :) Hadde et flott førjulsbesøk på Hønefoss hos niesa mi, og juleselskap i Oslo med begge jentene - og resten av tantebarna fra Gøteborg og Oslo, mamma , tanter og onkler. En fantastisk julemiddag i slutten av november - og som satte oss i skikkelig julestemning med både julesanger og visesang. Gitarspill og cup-song. Ungene i slekta liker tydeligvis å vise det de kan :)
Think PINK ;) Tante H har verdens knæsjeste juletre ;)
Har klart å være 100% på jobb også, da alle har tatt hensyn og vært forståelsesfulle. Selv om ryggen ikke fungerer som den skulle så har jo "kjeftamentet" vært heilt friskt ;) Veilederutdanninga er eg også godt i gang med!
Så var det nord igjen - Røntgenundersøkelser, blodprøver - og nå på mandag kontroll på UNN igjen. Dem har finkontrollert alt som er tatt av prøver - og har funnet ut at det mest sannsynlig "bare" er rygg-vondt. Det har jo blitt litt bedre nå - og blodprøvene som er ganske så sikre i forhold til spredning til skjellett - var helt normale. SÅ KOM ORDENE EG ALDRI HAR HØRT FØR: Nå har du jo levd tre år uten tilbakefall, og selv om det ikke er sikkert ennå, SÅ TROR VI JO AT DET SKAL GÅ BRA NÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det her - det her er det eg alltid har vært så misunnelig på andre som har hatt kreft og som får oppløftende ord fra legene - det er første gang eg har fått det, og eg ble så glad at eg nesten gråt en skvett ;)
Tre dager senere lå det en tykk konvolutt fra UNN i posten, og som vanlig klarer eg knapt å lese episkrisene, og åpnet brevet på strak arm - og ser at innholdet slett ikke er en epikrise! Det er innkalling til rekonstruksjon i månedsskiftet januar/februar!! Bare en måned til!!!!!!
Så kom mange tanker om det virkelig er nødvendig... eg trenger jo strengt tatt ikke det brystet... Men hvis det kan være medvirkende årsak til ryggplagene mine, så vil eg jo absolutt velge å gjøre det. Men det er en omfattende operasjon som varer i 8 timer, innlagt i 10 dager på sykehuset og sykemeldt i to-tre måneder etterpå....
Joda eg blir nok å ta den - men kjenner at det er litt "gruegleder" sommerfugler i magen :)
For en julegave å få!! Den største gaven var ikke det at eg får ny pupp - men at eg faktisk levde så lenge at det ble en realitet å komme til den dagen at det kunne la seg utføre!!!
Kjenner at det blir litt ekstra godt å gå inn i juletida i år, og nå må eg allerede begynne å forberede kroppen både fysisk og mentalt foran operasjonen. Det skal eg selvfølgelig ta som ei utfordring :) Nå skal eg kose meg med mye god julemat, spørrekonkurranser, gåturer, og fryde meg over alle de små detaljene som eg legger så mye mere merke til nå enn tidligere. Det blir sånn - når man får en ny sjangse, suger til meg inntrykk av livet som eg omgir meg med.
Kaldt.... Vinduet i Kristiansen-butikken :)
JOY TO THE WORLD - ha ei fin fin jul alle sammen! Det skal nemlig eg!
I høst har eg virkelig slitt med kroppen. Smerter som har vært til tider uutholdelige, og leger som har vært bekymra. Eg har vært en del på reiser siste månedene, og ved et tilfelle så var det så vondt at eg måtte kaste opp på flyet (heldigvis ingen som så det - eg fikk testa de posene som ligger i lommen foran setet, og de holder det de lover ;) Var bare å brette igjen - og gi det til en forståelsesfull purser. Blek og svetten silte. Hadde leiebil da eg kom til Gardermoen - splitterny Volvo V60 med automatgir, ryggekamera og i det hele tatt det meste eg trengte uten og måtte gjøre annet enn å trykke på gass og bremse. Det gikk fint :) Hadde et flott førjulsbesøk på Hønefoss hos niesa mi, og juleselskap i Oslo med begge jentene - og resten av tantebarna fra Gøteborg og Oslo, mamma , tanter og onkler. En fantastisk julemiddag i slutten av november - og som satte oss i skikkelig julestemning med både julesanger og visesang. Gitarspill og cup-song. Ungene i slekta liker tydeligvis å vise det de kan :)
Think PINK ;) Tante H har verdens knæsjeste juletre ;)
Har klart å være 100% på jobb også, da alle har tatt hensyn og vært forståelsesfulle. Selv om ryggen ikke fungerer som den skulle så har jo "kjeftamentet" vært heilt friskt ;) Veilederutdanninga er eg også godt i gang med!
Så var det nord igjen - Røntgenundersøkelser, blodprøver - og nå på mandag kontroll på UNN igjen. Dem har finkontrollert alt som er tatt av prøver - og har funnet ut at det mest sannsynlig "bare" er rygg-vondt. Det har jo blitt litt bedre nå - og blodprøvene som er ganske så sikre i forhold til spredning til skjellett - var helt normale. SÅ KOM ORDENE EG ALDRI HAR HØRT FØR: Nå har du jo levd tre år uten tilbakefall, og selv om det ikke er sikkert ennå, SÅ TROR VI JO AT DET SKAL GÅ BRA NÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det her - det her er det eg alltid har vært så misunnelig på andre som har hatt kreft og som får oppløftende ord fra legene - det er første gang eg har fått det, og eg ble så glad at eg nesten gråt en skvett ;)
Tre dager senere lå det en tykk konvolutt fra UNN i posten, og som vanlig klarer eg knapt å lese episkrisene, og åpnet brevet på strak arm - og ser at innholdet slett ikke er en epikrise! Det er innkalling til rekonstruksjon i månedsskiftet januar/februar!! Bare en måned til!!!!!!
Så kom mange tanker om det virkelig er nødvendig... eg trenger jo strengt tatt ikke det brystet... Men hvis det kan være medvirkende årsak til ryggplagene mine, så vil eg jo absolutt velge å gjøre det. Men det er en omfattende operasjon som varer i 8 timer, innlagt i 10 dager på sykehuset og sykemeldt i to-tre måneder etterpå....
Joda eg blir nok å ta den - men kjenner at det er litt "gruegleder" sommerfugler i magen :)
For en julegave å få!! Den største gaven var ikke det at eg får ny pupp - men at eg faktisk levde så lenge at det ble en realitet å komme til den dagen at det kunne la seg utføre!!!
Kjenner at det blir litt ekstra godt å gå inn i juletida i år, og nå må eg allerede begynne å forberede kroppen både fysisk og mentalt foran operasjonen. Det skal eg selvfølgelig ta som ei utfordring :) Nå skal eg kose meg med mye god julemat, spørrekonkurranser, gåturer, og fryde meg over alle de små detaljene som eg legger så mye mere merke til nå enn tidligere. Det blir sånn - når man får en ny sjangse, suger til meg inntrykk av livet som eg omgir meg med.
Kaldt.... Vinduet i Kristiansen-butikken :)
JOY TO THE WORLD - ha ei fin fin jul alle sammen! Det skal nemlig eg!
