Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

mandag 23. desember 2013

De viktigste tingene i livet er ikke ting

Den beste julegaven har eg fått i år. Den overgår vel alt, bortsett fra det å få oppleve å være mor til to nydelige jenter ;)

I høst har eg virkelig slitt med kroppen. Smerter som har vært til tider uutholdelige, og leger som har vært bekymra. Eg har vært en del på reiser siste månedene, og ved et tilfelle så var det så vondt at eg måtte kaste opp på flyet (heldigvis ingen som så det - eg fikk testa de posene som ligger i lommen foran setet, og de holder det de lover ;) Var bare å brette igjen - og gi det til en forståelsesfull purser. Blek og svetten silte. Hadde leiebil da eg kom til Gardermoen - splitterny Volvo V60 med automatgir, ryggekamera og i det hele tatt det meste eg trengte uten og måtte gjøre annet enn å trykke på gass og bremse. Det gikk fint :) Hadde et flott førjulsbesøk på Hønefoss hos niesa mi, og juleselskap i Oslo med begge jentene - og resten av tantebarna fra Gøteborg og Oslo,  mamma , tanter og onkler. En fantastisk julemiddag i slutten av november - og som satte oss i skikkelig julestemning med både julesanger og visesang. Gitarspill og cup-song. Ungene i slekta liker tydeligvis å vise det de kan :)


                                                     Think PINK ;) Tante H har verdens knæsjeste juletre ;)

Har klart å være 100% på jobb også, da alle har tatt hensyn og vært forståelsesfulle. Selv om ryggen ikke fungerer som den skulle så har jo "kjeftamentet" vært heilt friskt ;) Veilederutdanninga er eg også godt i gang med!

Så var det nord igjen - Røntgenundersøkelser, blodprøver - og nå på mandag kontroll på UNN igjen. Dem har finkontrollert alt som er tatt av prøver - og har funnet ut at det mest sannsynlig "bare" er rygg-vondt. Det har jo blitt litt bedre nå - og blodprøvene som er ganske så sikre i forhold til spredning til skjellett - var helt normale. SÅ KOM ORDENE EG ALDRI HAR HØRT FØR: Nå har du jo levd tre år uten tilbakefall, og selv om det ikke er sikkert ennå, SÅ TROR VI JO AT DET SKAL GÅ BRA NÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det her - det her er det eg alltid har vært så misunnelig på andre som har hatt kreft og som får oppløftende ord fra legene - det er første gang eg har fått det, og eg ble så glad at eg nesten gråt en skvett ;)
Tre dager senere lå det en tykk konvolutt fra UNN i posten, og som vanlig klarer eg knapt å lese episkrisene, og åpnet brevet på strak arm - og ser at innholdet slett ikke er en epikrise! Det er innkalling til rekonstruksjon i månedsskiftet januar/februar!! Bare en måned til!!!!!!

Så kom mange tanker om det virkelig er nødvendig... eg trenger jo strengt tatt ikke det brystet... Men hvis det kan være medvirkende årsak til ryggplagene mine, så vil eg jo absolutt velge å gjøre det. Men det er en omfattende operasjon som varer i 8 timer, innlagt i 10 dager på sykehuset og sykemeldt i to-tre måneder etterpå....

Joda eg blir nok å ta den - men kjenner at det er litt "gruegleder" sommerfugler i magen :)

For en julegave å få!! Den største gaven var ikke det at eg får ny pupp - men at eg faktisk levde så lenge at det ble en realitet å komme til den dagen at det kunne la seg utføre!!!
Kjenner at det blir litt ekstra godt å gå inn i juletida i år, og nå må eg allerede begynne å forberede kroppen både fysisk og mentalt foran operasjonen. Det skal eg selvfølgelig ta som ei utfordring :) Nå skal eg kose meg med mye god julemat, spørrekonkurranser, gåturer, og fryde meg over alle de små detaljene som eg legger så mye mere merke til nå enn tidligere. Det blir sånn - når man får en ny sjangse, suger til meg inntrykk av livet som eg omgir meg med.


                                                   Kaldt.... Vinduet i Kristiansen-butikken :)

JOY TO THE WORLD - ha ei fin fin jul alle sammen! Det skal nemlig eg!


4 kommentarer:

  1. Kjære dadda - dette var nydelig lesing og æ blei gla i mett <3. Ønske dæ og dine ei god og koselig jul og alt godt for 2014 ;-) klæm fra Tove

    SvarSlett
  2. Hei! Kjekt å lese at det går bra med deg. Jeg har jo fulgt deg en god stund og jeg "lider" av samme sykdom som deg. Jeg venter også på rekonstruksjon, men må nok vente en stund til. Ser at du skriver 8 timers operasjon! Jeg har nettopp vært til samtale med plastikk-kirurg og han sa at operasjonen tar 3-4 timer og at den raskeste DIEP operasjonen de hadde hatt (på HUS) var 2 timer og 13 minutter! Ellers så tror jeg at en kun får ligge på sykehuset i 5-7 dager og får sykemelding på 4-6 uker alt ettersom hva en jobber med. Men det er en stor og vond operasjon. Jeg ønsker deg lykke til og håper du blir kvitt dine ryggplager. Jeg håper du skriver litt på bloggen etter operasjonen så vi som følger deg får vite hvordan det går. Lykke til :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kristine! Ja det hadde jo vært kjempekjekt om det tok mindre tid - spesielt når eg er så pysete i forhold til narkose ;) Men de har hele tiden sagt til meg at det vil ta rundt 8 timer, og de brosjyrene eg fikk nå i posten sier det samme. Her står det 8-12 uker sykemelding, alt etter hva en jobber med - og i mitt tilfelle blir det nok sikkert 12 uker, iallefall fra miljøvaktene. Kontorarbeid lar seg jo fint utføre tenker eg :) Men det er vel med dette som med alt annet - at det kommer an på operasjonen, hvordan de gjør det og hvilken praksis de følger. Eg har god tru på at de gjør en god jobb i Tromsø, og kanskje det er derfor de bruker lengre tid? Eg veit ikkje, men eg har sett resultatene fra noen der - og det var veldig bra i motsetning til andre. Hvis det ikke blir utført på en skikkelig og forsvarlig måte så trur eg heller at eg velger å la være :) Vi får no se - eg skal skrive og fortelle om det blir bedre enn antatt ;) Ryggen er blitt mye bedre nå iallefall - og det lover bra :D

      Slett