Veien til Lykke

Når eg slår opp øynene på mårran, så ser eg rett bort på en plakat på veggen med diverse utklipp eg har limt på et "vision-board" - et kurs eg var på i regi av Tine og Embrace Life her tidligere. Hva ønsker du mere av? Hva må du gjøre og fokusere på for å oppnå det du ønsker?

Denne likte eg godt! "Jeg bestemte meg for å være lykkelig fordi det er bra for helsa mi" - Voltaire

Etter at eg kom hjem fra England fikk eg bare 3 dager hjemme før eg skulle til Tromsø igjen. Formen var ikke sånn helt på topp - men ikke dårlig heller. Det eg kjenner mest på er at eg ikke har fått trent og gått turer slik som planen har vært. Men eg kom meg igang igjen etter at mamma takket ja til å bli med meg i Vardnesfjæra - i regn og kaldt vær - men forfriskende! Trur ho var litt fornøyd med turen ho også - og kunne tenke seg flere turer hvis eg mangla turkammerat. Dagen etter fikk eg meg en tur med Ann-Heidi og Billy før eg satte kursen for Tromsø!

Denne gangen skulle eg på planlagt kontroll - CT av kroppen for å se om det har skjedd endringer etter at kuren ble oppstartet ved påsketida. Eg hadde jo bare vært igjennom to kurer så forventa vel ikke de "store" endringene". Regnet heller ikke med å få svar på disse bildene på lang tid heller. 

Siden det er pinse, så ble det bestemt at eg kunne være på "pinseferie" hos Mona siden eg skulle ha ny kur igjen på tirsdag. 

Dette passet godt inn med flere ting som vi ønsket å få med oss disse dagene. Samme dag som CT bildene ble tatt, så hadde Bjørg Thoraldsdottir boklansering på boka "Veien til Lykke". Da eg satt der på Verdensteateret og venta på Bjørg, så ser eg bilde av forsida av boka som lyser mot meg - med bokstaver som eg følte ville slå meg ihjel "VEIEN TIL LYKKE" - og eg tenkte "hva i helv... er det eg tenker på?" Hvordan kan EG tenke på Veien til Lykke -  som skal dø? Hvorfor gjør eg slikt mot meg selv? Eg kjente at eg nesten fikk angst - og begynte å se på klokka og ta nedtelling til det hele skulle være over - for eg hadde mest bare lyst til å forlate hele lokalet og hele boklanseringa! Eg følte meg som en naiv snylter på livet - en som ikke hørte hjemme det blant de som hadde rett til å kunne jobbe seg mot en lykke i livet.

Så kommer Bjørg inn i salen, og tar oss med "storm". Ho har ikkje levd noe enkelt liv, og deler av seg selv og det som har vært vanskelig. Ho fletter også inn humor, gjør det hele litt ufarlig - og lettere å forstå at selv om hvor vanskelig ting kan være - så har vi sjøl kontroll over eget liv - det er VI som bestemmer over OSS. Ho sier at hver kveld så tenker ho og sønnen på 3 ting som har gjort dem takknemlige iløpet av dagen. Det gjør dem mere oppmerksomme iløpet av dagen over ting å være takknemlige for! Det du har fokus på i livet ditt - det vokser! Og du bestemmer selv: er det det negative som vokser eller er det det positive?

Livet er kaos - og det finnes ingen "perfekt morgendag" - du må gripe dagen i dag!! Bjørg sier "Dine tanker blir dine ord, dine ord blir dine handlinger, og dine handlinger blir ditt liv." Visste dere at man faktisk kan velge tankene sine?"

Dette er jo også helt i tråd med min videreutdanning innenfor kognitiv terapi - og alt Bjørg foreleste om ifra boka gikk rett i hjertet mitt som påminnelse av alt eg faktisk har der inne - og aldri må gi slipp på! Hvorfor begynte eg å tvile på selve lykken? Eg veit jo at det er mine tanker som styrer alt! Eg kan ikke la tankene mine styre bort at eg har kreft, men eg kan likevel velge å tenke slik at eg likevel har det bra den tida eg lever. Tenk hvor fælt om eg bare skulle tenke negativt framover!! Hvem ville det hjelpe? Ihvertfall ikke meg - og ihvertfall ingen eg er glad i!!! 

Bjørg sier "Hopp, det er utenfor komfortsonen at magien skjer"

"If you love somebody, set them free"

Dersom du holder i en sommerfugl, så smitter pigmentet av den og dør. På samme måte vil forholdet ditt til en person dø, dersom du tviholder på ham eller henne - i frykt for å miste. Den beste måten å elske på, er med åpne armer.

Dersom vi frykter for å bli forlatt, og holder for hardt - da flyr sommerfuglen sin vei. Derfor må vi velge å tro på kjærligheten. De som er glade i deg, kommer tilbake til deg uansett. Og den som ikke er glad i deg, kommer til å forsvinne - uansett hvor hardt du prøver å holde fast.

Du får tilbake det du gir. Gir du kjærlighet, kommer det masse sommerfugler mot deg. Gir du ut frykt, kommer det møll mot deg.

Den største kjærligheten av dem alle, er kjærligheten til deg selv. Når du virkelig elsker deg selv, har du ikke behov for å holde fast noen andre!

Etterpå signerte Bjørg boka til Nora og Julie, og skrev at mamma elsker dere! Klem fra Bjørg! 

Det var et sterkt øyeblikk. Bjørg er en utrulig god menneskekjenner - og hun skrev akkurat det eg ville ha valgt selv å skrive.. Dette er en bok til dere jentene mine - og til alle dere som leser bloggen - så kan eg virkelig anbefale boka på det sterkeste - den har flotte illustrasjoner til gode tanker om livet - og veien til lykke (for det gjelder oss ALLE)........

Dagen etter hadde eg ny time hos frisør Centimeter, og fikk med meg to stykk hår til :-)

Denne er bare "juks" - den må eg ha lue til......

Denne likte eg best - og var vel mest lik mitt opprinnelige hår. Litt kortere - men med "frisyre" som bare gjorde godt!

Så hva gjør vi på pinseaften? Jo da flytter vi inn på hotell!! Mona vant en hotellovernatting på Grand for lenge sida, men hadde ikke tatt ut premien, da det er vanskelig å finne en grunn til å ligge på hotell når man bor i samme by :-) Men i dag passet det, siden vi skulle på konsert - og Mona tenkte det ville bli kortere for meg hvis eg trengte å hvile iløpet av kvelden. Temperaturen min slår meg jo sidelengs og oppned hele tida- og det kan til tider være vanskelig å gjøre bare noe så enkelt som å gå på butikk og handle - for eg skifter mellom å svette og fryse så tenna klaprer. Vi var SVÆRT fornøyd med rommet - eller rettere sagt suiten vi fikk..... Mistenker vår venninne Maia å ha lagt inn et godt ord for oss :-) Det var ihvertfall et flott og stort rom vi godt kunne trives et døgn.

Her har vi skifta og er klar for middag på Roast på Ishavshotellet først. Her møtte vi Maia og Stig som også skulle på konserten etterpå. Nyyyydelig mat - og det var fantastisk å kunne sitte og spise et måltid og ikke slite med noe! Entrecote av kalv, og jordbærsuppe med kardemommeis til dessert samt en Ripasso til maten  - var SÅ godt!!!

Så var tida der for Pink Floyd Tribute! Konsert på The Edge. Dette var virkelig en god opplevelse! Flott musikk, og igjen - så var formen veldig bra!!!! Etter konserten var vi i baren, og det ble dans i foajeen - og eg danset tilogmed sving med Mona - her måtte eg føre, da eg trur ho ikkje var vant med denne type dans slik som eg som kjem fra bygda og har fått det inn med morsmelka!! Dagen etterpå var eg så stiv og støl i kroppen at eg knapt klarte å bevege meg. Ikkje klarte eg heller å spise noen god hotellfrokost - men måtte bare gå på rommet og slappe av.... Trur ikkje eg skal skylde på kreften denne gangen, men rett og slett en velykket aften kvelden i forveien med litt for mye godt å spise og drikke ;-)

Trimtur til Bukta ble det ihvertfall senere på dagen - og det gjorde godt! Mandagen ble det trimtur oppi Tromsdalen - i Hunde- og Pensjonistløypa.... Eg klarer litt, men litt er bedre enn ingenting :-)

Så kom dagen for ny kur! Det eg ikkje var forberedt på var, at svarene fra CT på torsdag allerede var kommet!!!! Men for en GLEDE!!! Eg fikk beskjed om at kulene i levra var minsket fra 7 cm til 4 cm, og fra 3 cm til 1.5 cm. I ryggen kunne dem se at det var endringer i ryggmargen - som dem tolket til en positiv endring - at det var blitt mindre!!!!

TENK!!!!!

Men så hadde eg kanskje rett til å tenke litt på veien til lykke eg også - for det må eg bare si, at denne dagen så var denne dama på lang vei mot lykke! Eg sendte melding til jentene og nærmeste familie og venner - dette måtte deles FORT!! Selv om eg ikkje kunne sette meg i telefon og snakke med dem - for nå var det cellemedisinstolen resten av dagen som skulle være min "venn" Først Herceptin, så Perjeta, så Taxotere. Nå fikk eg full dose av alt, og ny "vri" er at eg fra nå av får Neulasta sprøyte som skal hjelpe på slik at beinmargen skal få det lettere å produsere hvite blodlegemer, slik at eg kan unngå isolat denne gangen. Eg krysser fingrene slik at eg slipper det!!!

Så godt folk; Her har skjedd forandringer! Eg føler at eg er på vei opp - en opptur.. Veien til Lykke som også gjelder meg - ikke bare alle de andre! Eg føler at eg tror mere på at det faktisk skjer mirakler - og at eg skal ikkje gi opp håpet! Eg føler ihvertfall at eg har fått en bekreftelse på litt lengre tid sammen med jentene - og når det har skjedd så mye positivt på bare to kurer - så er det lov å håpe at det skjer positive endringer framover også!!