Dette skal ikke handle om fotball selv om tittelen kan gi indikasjoner på slikt.
For meg så handler sangen om det å ikke gi opp når det ser mørkt ut. Den handler om samhold. Den handler om støtte og hjelp til å se fremover. Det handler også om at når du er alene- så er du ikke ensom.
Det her bilde er eg kjempeglad i :o) For noen år siden lå Nora innpakka i dyna, full av feber og influensasyk. Liverpool hadde kamp, og Julie tok på seg drakta, malte seg i ansiktet og krøp opp i senga til søstera :o) Nora fikk på seg drakta ho også, og de kunne se på kampen ifra senga. Resultatet ble at yngste frk Øynebråten også fikk influensa... Men de delte gleden av å heie på laget sitt sammen - you'll never walk alone...
Vel så var det det med å bevege seg da, å gå på turer... Eg har jo vært så flink å sette meg mål, arbeida for det i hele vår og sommer, så gjennomførte eg det- og lufta gikk litt ut av ballongen. Hva nå? Eg har iallefall kommet til den konklusjonen at det gjelder å stadig sette seg nye mål. Første mål er oppnådd- og nye må settes. Uten mål og motivasjon så sliter eg med å komme meg opp av senga om morgenen. Som i oppgaven eg skrev i vinter, må eg også selv lete etter salutogene faktorer som gjør at eg sjøl har lyst til å nyte livet. Altså fokusere på det som gjør meg frisk- og ikke på det syke. Det er ingen andre enn eg sjøl som kan styre akkurat de tingene. Det gjelder å finne en god balanse av det som gjør meg sterk- og styrke det.
Eg har hatt en fantastisk sommer og det har skjedd så mye- at eg knapt har klart å fordøye alt. Nordnorge har jo hatt en knallfin sommer og høst- eg kan ikkje huske at vi har hatt så flott noengang før. Har vært i Mexico og klatret på toppen av solpyramiden, hatt sløve dager i Cancun, ble arrestert i Amsterdam, deltatt på landsskytterstevnet ( det gikk resultatmessig fryktelig dårlig- men som ho mamma sier "det er no godt at det ikke er levebrødet" ;o) - vi hadde det uansett kjempeartig ilag med mange andre skyttervenner, så ble eg samlagsmester i kl 2 noen uker senere (for svenske lesere- så er det IKKE det dere tror ;o) det tilsvarer iallefall nesten det samme som fylket vårt. Har vært på slektstreff i Lofoten- og det har vært utallige turer i fjellheimen. Av "ti på topp" i Lenvik har eg vært på 11 topper- pluss Breitind og andre turer i Lofoten og Mexico. Men eg er ikkje god på å komme meg ut på tur aleina- eg finner på så vanvittig mye annet interessant å gjøre...... Har faktisk begynt å teste ut yoga, og det trur eg faktisk kan være god trening for pust, balanse og konsentrasjon (trur det må være supert som supplement til skytetreninga).
På turene har det vært mange forskjellige slekt og venner med- og igjen; en følelse av "you'll never walk alone" Her er noen bilder fra turene
Julie på toppen av Geita, ved Lysnes
Nora, Julie og Daniela på toppen av solpyramiden i Teotihuacan.
Lise og Bonzo var med til Medvatnet- en kjempefin tur, men en god del insekter i begynnelsen av juli.
Tortenlikollen sammen med Lill-Kari, Vibeke, Sandra - og Mira :o) Vibeke og eg var også på Ramfløya, Aglapen, Kvannaksla og Riven ilag
Demmelhaugen sammen med Kirsten, Aud-Keila,Torhild,Albertine, Edvard og Samuel.
Segla med Linn, Ivar, Fred-Arne og hans to døtre, Mona, Torhild, Edvard, Albertine og Samuel
Mona ser 639 meter rett ned i havet
Ivar på toppen av Segla
Hauklandstranda i Lofoten - nesten like flott som Senja ;o)
Ola, Torhild og Edvard var med på Mikkelfjellet, her med Breitind i bakgrunnen :o)
Breitind, her sammen med Torhild, Anita, og Linda
Brit-Eva med Alfred og Rocky, her på Sandheia- en av de mange turene vi har vært på.
Idyll på hytta vår da vi feiret ny platting som pappa har laget, utsikt mot Heggedalen
Ingunn med likkjevatnet i bakgrunn, på tur til Rapet
På Husfjellet sammen med Ole-Johnny og Tapper (Tappers første skikkelige "topptur")
Så en liten oppsummering må vel være at eg har vært alt annet enn "alone"- Eg har ikke gått alene i sommer- eg har hatt et solid apparat av familie og venner og kollegaer som har stilt opp og hjulpet meg igang/fikk meg over dørstokkmila.
Nå er det snart oktober og ny rosa sløyfe aksjon. I dag stilte eg opp i et intervju for lokalavisa sammen med Elin som er leder i FFB Midt-Troms. Det blir jo en del "styr" med å stille opp slik, eg føler meg ikkje 100% komfortabel med det,- men på den annen side så synes eg det er heilt greit så lenge det kan være med på å bidra til at andre oppdager sin kul på et tidlig tidspunkt- og gjør noe med det. Det er utrolig gode statistikker for å bli helt frisk om kulen oppdages tidlig!
Så nå kan eg ikkje annet enn å oppfordre dere alle sammen til å støtte årets "rosa sløyfe"- aksjon, og bidra til å spre kunnskap om brystkreft. Og forresten- " Har du klemt en pupp i dag"? :o)
For meg så handler sangen om det å ikke gi opp når det ser mørkt ut. Den handler om samhold. Den handler om støtte og hjelp til å se fremover. Det handler også om at når du er alene- så er du ikke ensom.
Det her bilde er eg kjempeglad i :o) For noen år siden lå Nora innpakka i dyna, full av feber og influensasyk. Liverpool hadde kamp, og Julie tok på seg drakta, malte seg i ansiktet og krøp opp i senga til søstera :o) Nora fikk på seg drakta ho også, og de kunne se på kampen ifra senga. Resultatet ble at yngste frk Øynebråten også fikk influensa... Men de delte gleden av å heie på laget sitt sammen - you'll never walk alone...
Vel så var det det med å bevege seg da, å gå på turer... Eg har jo vært så flink å sette meg mål, arbeida for det i hele vår og sommer, så gjennomførte eg det- og lufta gikk litt ut av ballongen. Hva nå? Eg har iallefall kommet til den konklusjonen at det gjelder å stadig sette seg nye mål. Første mål er oppnådd- og nye må settes. Uten mål og motivasjon så sliter eg med å komme meg opp av senga om morgenen. Som i oppgaven eg skrev i vinter, må eg også selv lete etter salutogene faktorer som gjør at eg sjøl har lyst til å nyte livet. Altså fokusere på det som gjør meg frisk- og ikke på det syke. Det er ingen andre enn eg sjøl som kan styre akkurat de tingene. Det gjelder å finne en god balanse av det som gjør meg sterk- og styrke det.
Eg har hatt en fantastisk sommer og det har skjedd så mye- at eg knapt har klart å fordøye alt. Nordnorge har jo hatt en knallfin sommer og høst- eg kan ikkje huske at vi har hatt så flott noengang før. Har vært i Mexico og klatret på toppen av solpyramiden, hatt sløve dager i Cancun, ble arrestert i Amsterdam, deltatt på landsskytterstevnet ( det gikk resultatmessig fryktelig dårlig- men som ho mamma sier "det er no godt at det ikke er levebrødet" ;o) - vi hadde det uansett kjempeartig ilag med mange andre skyttervenner, så ble eg samlagsmester i kl 2 noen uker senere (for svenske lesere- så er det IKKE det dere tror ;o) det tilsvarer iallefall nesten det samme som fylket vårt. Har vært på slektstreff i Lofoten- og det har vært utallige turer i fjellheimen. Av "ti på topp" i Lenvik har eg vært på 11 topper- pluss Breitind og andre turer i Lofoten og Mexico. Men eg er ikkje god på å komme meg ut på tur aleina- eg finner på så vanvittig mye annet interessant å gjøre...... Har faktisk begynt å teste ut yoga, og det trur eg faktisk kan være god trening for pust, balanse og konsentrasjon (trur det må være supert som supplement til skytetreninga).
På turene har det vært mange forskjellige slekt og venner med- og igjen; en følelse av "you'll never walk alone" Her er noen bilder fra turene
Så en liten oppsummering må vel være at eg har vært alt annet enn "alone"- Eg har ikke gått alene i sommer- eg har hatt et solid apparat av familie og venner og kollegaer som har stilt opp og hjulpet meg igang/fikk meg over dørstokkmila.
Nå er det snart oktober og ny rosa sløyfe aksjon. I dag stilte eg opp i et intervju for lokalavisa sammen med Elin som er leder i FFB Midt-Troms. Det blir jo en del "styr" med å stille opp slik, eg føler meg ikkje 100% komfortabel med det,- men på den annen side så synes eg det er heilt greit så lenge det kan være med på å bidra til at andre oppdager sin kul på et tidlig tidspunkt- og gjør noe med det. Det er utrolig gode statistikker for å bli helt frisk om kulen oppdages tidlig!
Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.
Så nå kan eg ikkje annet enn å oppfordre dere alle sammen til å støtte årets "rosa sløyfe"- aksjon, og bidra til å spre kunnskap om brystkreft. Og forresten- " Har du klemt en pupp i dag"? :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar