Joy to the world :o)

                                           Kunne godt tenkt meg litt mere snø- slik som her :o)

September 2010 trudde eg ikkje at eg skulle oppleve jula i 2011. Slett ikkje som frisk og tilbake i 50% jobb! Men her er eg - i stadig bedre form :o)

2011 starta med siste cellegift den 05.januar. Eg skulle egentlig ha fire kurer til, men kroppen tålte ikke mere og kulen var heller ikke blitt noe mindre etter 11 kurer. Etter operasjon i februar og 25 strålebehandlinger fikk eg beskjed om at det hadde vært kreft i 10 av 11 lymfekjertler, og at det var begynt å spre seg ut i vevet på 2 av disse (før stråling). Legen som fortalte meg dette ba meg om å IKKE tenke statistikk- men fokusere kun på det som var bra. Hun sa at det betyr mye hvordan vi tenker for helbredelse.

Gudene skal vite at det har ikke alltid vært lett- for det er klart at når man lever med et slikt "spøkelse" over seg- så dukker det stadig opp og prøver å skremme. Eg går på hormonbehandling og krysser fingrene for at iallefall den kan hjelpe på og forhindre tilbakefall med spredning. Det blir nok noen tøffe år- og særlig redsler før hver kontroll.

Da eg begynte på jobb igjen i september fikk eg tilbud om ny videreutdanning. Denne gangen kognitiv terapi som skal gå over 2 år. Eg brukte vel bare noen sekunder å tenke meg om før eg svarte JA på det- det føles veldig riktig for meg nå. Snakk om å kunne bruke egne erfaringer- og forstå hva angst og fobier er! ;o)
Den 05.januar 2012 skal eg på "storkontroll" igjen til Tromsø- og eg er allerede begynt å "snakke meg sjøl til fornuft" ;o) Det er bare så utrulig kor mye rart man kan henge seg opp i og tenke det værste om!
De hvite blodlegemene er lave, og det er vel det eneste som er unormalt så vidt eg veit- så eg må vel heller tenke at da er alt vel :o)

I høst har eg gått mye turer, og trent i basseng en dag i uka. Eg er på skytetrening 1-2 ganger i uka og tok  instruktørkursII på Dovre i november. Mandagene er eg begynt i korpset igjen. Etter 25 år på kornett og flygelhorn så trudde eg at mi tid som musikant var over. Men korpset er sårbart- og eg har begynt igjen, men spiller nå althorn (da kan eg hvile venstrearmen). Det var artig å begynne på igjen, og eg kjente at dette hadde eg savnet!
To kvelder i uka deltar eg også på quiz- og det er også med på å holde tankene på helt andre ting enn sykdom :o) Eg kjenner at eg lever- eg er lykkelig, og eg ser fremover til mange gode stunder - og eg er rimelig sikker denne gangen på at det ikke er siste jula mi iallefall :)

No ligger jentene og sover, det lukter grønnsåpe i huset - og om få timer våkner en ny dag med "tre nøtter til Askepott" og "Reisen til Julestjernen". Må bare sjekke at nissen har vært og lagt noe i strømpene før eg legger meg - sånn "just in case" ;o) God jul alle sammen, fred&kjærlighet og et strålandes godt nyttår :o)