Nå har eg opplevd noe heilt fantastisk :o) Eg tenkte over det faktum en dag sist helg at eg faktisk har vært smertefri en hel uke!!!! En hel uke uten paracet og ibux, en hel uke som var helt "alright" - og det beste av alt, helt naturlig :o) Hadde vel ikke før tenkt det så fikk eg vondt i hodet ;o) - det er ikke bare bare når man skal bekymre seg om det meste ;o) Hehe, vel hodesmerten kom nok pga at eg ikke hadde tatt meg tid til å spise skikkelig mat sist lørdag da vi var på vinterfeltstevne. Etter to dager var hodet bra igjen- og nå har eg hatt ytterligere 4 dager som kjennes god ut.
Det kan høres bagatellmessig ut- men eg har hele tiden lurt på om hvor lenge smerter skulle sitte "i" etter en behandling.. Eg har jo fremdeles vondt hvis eg trykker på stråleområdet- og eg regner også med at eg kommer til å periodevis kjenne at det river og sliter i muskulaturen som er kuttet. Krampene vil nok heller ikke forsvinne på ei god tid- men det er blitt atskillig bedre!!!!
To uker etter påske har eg fått plass på et 3 dagers kurs i Tromsø for brystkreftopererte kvinner. Det blir nok veldig bra- da skal diverse spesialister informere oss om alt vi går og bekymrer oss over.
Eg synes bare det er litt synd at man må vente til man har "overlevd" første året- for mange kunne vært spart for bekymringer hvis man fikk litt mere informasjon rett etter behandling. Dette veit eg praktiseres på andre sykehus, som feks Bodø.
Istedet for å tro det værste hver gang man kjenner en smerte, så kunne man blitt beroliget med at "ja men det er helt naturlig det- tenk på hva kroppen har vært igjennom"
I rein og skjær glede over stigende form så bare måtte eg ta frem skiene på tirsdag før eg skulle på jobb. Tenk det- orke å gå på skitur FØR en 8 timers arbeidsøkt :o)
Det ble en test-tur til appelsinsteinen. Det er målet for mange barn å gå hit, og det naturlige pausepunkt. Det er også en postkasse her som heter "barnekassen". I den er det en bok som barna kan skrive seg opp i, og på slutten av sesongen så trur eg det trekkes noen premier.
På tirsdag kom det et nytt navn i boka "Bjørghild 4+5 år ;o)" - fordi eg var stolt som en liten unge :o)
Det kan høres bagatellmessig ut- men eg har hele tiden lurt på om hvor lenge smerter skulle sitte "i" etter en behandling.. Eg har jo fremdeles vondt hvis eg trykker på stråleområdet- og eg regner også med at eg kommer til å periodevis kjenne at det river og sliter i muskulaturen som er kuttet. Krampene vil nok heller ikke forsvinne på ei god tid- men det er blitt atskillig bedre!!!!
To uker etter påske har eg fått plass på et 3 dagers kurs i Tromsø for brystkreftopererte kvinner. Det blir nok veldig bra- da skal diverse spesialister informere oss om alt vi går og bekymrer oss over.
Eg synes bare det er litt synd at man må vente til man har "overlevd" første året- for mange kunne vært spart for bekymringer hvis man fikk litt mere informasjon rett etter behandling. Dette veit eg praktiseres på andre sykehus, som feks Bodø.
Istedet for å tro det værste hver gang man kjenner en smerte, så kunne man blitt beroliget med at "ja men det er helt naturlig det- tenk på hva kroppen har vært igjennom"
I rein og skjær glede over stigende form så bare måtte eg ta frem skiene på tirsdag før eg skulle på jobb. Tenk det- orke å gå på skitur FØR en 8 timers arbeidsøkt :o)
Det ble en test-tur til appelsinsteinen. Det er målet for mange barn å gå hit, og det naturlige pausepunkt. Det er også en postkasse her som heter "barnekassen". I den er det en bok som barna kan skrive seg opp i, og på slutten av sesongen så trur eg det trekkes noen premier.
På tirsdag kom det et nytt navn i boka "Bjørghild 4+5 år ;o)" - fordi eg var stolt som en liten unge :o)
Go Girl! Takk for at du dele, etter alt du har stått an av i, tenke eg vel næsten at du fortjæne å slippe både ibux og anna uxa:)
SvarSlettDu har gått tel mange apelsinhauga, å skreve navne dett i! P&L
Rune