Å holde fokus

Ei stund siden siste innlegg nå, og det er det flere grunner til. Det har vært ei travel tid, med konfirmasjon, mere jobb - og mye skyting.

I begynnelsen av mai var eg hos fastlegen min, og eg nevnte for han at eg har vært plaget med smerter bak i høyre skulder og ønsket time hos fysioterapeut. Eg så at han begynte å stresse - og han mente at det også kunne tyde på spredning og ville ikke gi meg rekvisisjon til fysioterapi før eg hadde vært i røntgen. Eg sa klart ifra at eg ikkje ønsket noe røntgen, for eg kunne kjenne at det her var muskulært. For å si det mildt så va vi ikkje heilt enig. Resultatet ble at han rekvirerte røntgen- eg nekta å dra dit, men avbestilte timen- og eg fikk rekvisisjon på fysioterapi. Eg var likevel blitt så skremt at eg kunne likeså greit ha tatt de bildene og kanskje blitt roligere.... men eg e visst litt sta (har eg hørt noen si, en gang..) Så ble det å holde fokus på konfirmasjonen til Julie, eg veit ikkje om eg hadde klart å skjule det hvis eg hadde fått "uhyggelige" nyheter før den dagen. Nora var rødruss - og hadde viktige eksamener foran seg - eg NEKTET å feile noe som skulle rive hele hverdagen vår overende....
Eg tenkte at UANSETT så kan det no vente til den 14.juni - for da hadde eg halvårskontroll i Tromsø.


Det er ikkje alltid lett å være glad når man er redd. Men erfaringa mi er at jo mere eg prøver- og jo mere eg deler opp tankene og finner noe som er positivt- så fokuserer eg på det - og kan kjenne at gleden kommer litt etter litt.

Etter hvert så ble det fine dager, og eg kjente at eg slappet mere og mere av - for formen kjentes bra ut. Vi dro til Hallingdal og var i konfirmasjonen til Mari, - og fikk flotte dager ilag med familie som eg ikkje hadde sett på lenge. Skulle så ønske at vi bodde nærmere hverandre.

Så var eg hos fysioterapeut i går - og hun sa "åi.....eg veit ikkje helt hvor eg skal begynne" Skjevbelastning - vondt i høyre skulderblad, kjempestiv nakke - og begynnende lymfødem bak på venstre side og litt i overarmen. Kjempebra at eg kom så tidlig at eg kunne starte behandling nå allerede.
Det gjorde at eg også var litt mere beroliget da eg skulle på halvårskontroll i dag! Først var eg på fysioterapiavdelinga, og fikk tilpasset støttestrømpe til armen, og  som eg skal bruke i all aktivitet. Eg må også begynne å bruke støttehanske til venstre hand. Helga bestilte hansker og ordnet alt det praktiske, og fortalte at eg ikke skal betale noen egenandeler på hverken behandling eller utstyr siden eg har fjernet alle lymfekjertlene. Så noe positivt er det jo... eg fokuserer... ;o)
Da eg kom til kreftlegen var det jo bare på nytt å sjekke og kjenne etter - og alt kjentes bra ut :o) han var litt spørrende til hva som hadde skjedd med røntgen- og avbestillinga og eg forklarte han det. Han var helt enig med meg, at eg hadde gjort en riktig vurdering - og at eg nok hadde kjent det om det hadde vært spredning til skjelettet. Det blir i allefall ikkje bedre med å massere det.....

Eg kan uansett ikkje gjøre annet enn å sette pris på hver eneste friske dag eg får i mitt liv - og på de små gleder i hverdagen. Det er så utrulig mye som vi ikke tenker på før vi står i fare for å miste det - og da er det trist om det er for seint å gjøre det du skulle gjøre, si det du skulle ha sagt eller luktet på den blomsten du gikk forbi...

Mirakelbilen er byttet ut siden sist - og gjett hva eg har kjøpt! - Ford Focus  :o) - tilfeldig? :o)