Jo lengre sør vi kommer, jo lengre er våren kommet :-) Her er kirsebærtrærne som står på uteområdet der Gjermund bor. Til helga skal vi virkelig få se blomsterprakt i botaniska <3
I disse dager er det russedåp, og eg er spent på hva Julie får som russenavn. Som oftest er det et navn som beskriver personen ganske så godt. Noen ganger er det morsomme ordtwister, og dessverre noen ganger ord som kan være krenkende, og som noen synes er morsomme uten å tenke hvordan personen vil reagere på det. Det er ikke morsomt hvis den som mottar navnet føler seg krenket. Mitt russenavn var Svemla, og det kunne sikkert noen ha funnet krenkende - men eg synes det er veldig beskrivende, og eg bar navnet med "stolthet", fordi eg har såpass selvinnsikt at eg også så at eg passa godt til navnet. Mine uvaner og tendens til å være nokså ustrukturert har ført meg i mange sære situasjoner som det går gjetord om - og man kan ikkje annet enn å le av dem. Selvironi er en kjekk ting å ha. Fikk foressten mld fra yngstedattera nå, og russenavnet? Joda det ble "sjefen sjøl" - som jo også passet fantastisk bra. Ho er jo en person som nesten blir panisk hvis ikkje ho har full kontroll, og kanskje spesielt når ho oppdager at eg har glømt det ene og det andre... - Ho tar svært gjerne lederrollen - i enhver sammenheng ;-)
Hos Gjermund satt vi og så på gamle bilder i går kveld, og her var et nydelig bilde fra barndåpen til Astrid, og mor som enda levde, og holder sitt yngste oldebarn på fanget.
Så hva har Svemla gjort de to siste dagene da? Joda, det skal eg fortelle dere. Mamma og jeg tok bussen fra Oslo til Gøteborg. Tok 3 timer og 20 minutter. Buss 4 you - kjempebehagelig å sitte i og kostet ca 270 kr en vei! Billig - eller som vi sei i nord-norge "gjedd for pengan".
Det siste eg gjorde på Langhus før eg dro, var å sortere ut saker og ting som ikke trengte å drasses med til Sverige. Seint i går kveld oppdager eg at eg har reist ifra dosetten med både cellegift, tyverb og smertestillende, og hva gjør eg da? Heldig som eg er så har eg to fantastiske brødre - Ola som heiv seg i bilen etter jobb med mine etterladenskaper, og Gjermund det samme fra Gøteborg og retning grensa. Gjermund mente at om Ola hadde blitt stoppet på grensa med det der, så ville han blitt bura inne på ubestemt tid. Det han ikke visste var at eg hadde sendt på tlf, en scannet bekreftelse fra kreftlege om at eg bruker disse medisinene :-) Eg må si at det var litt flaut å glømme noe av det viktigste som eg skal gjøre - huske å ta den livsviktige medisinen (tyverben) Heldigvis hadde eg medisin for to dager i veska, så eg gikk ikke glipp av denne. Å få spredning til hjernen hjalp ikke særlig på mitt kallenavn....
Medisinen som var igjen etter Ruffen fikk eg "arve", for å smøre på de vonde tærne og den har fungert som bare det! Sårene har grodd, og det var nok med bare en smøring. Kanskje ikke helt etter "boka", men eg har brukt av samme sorten - utskrevet av lege, så da satser eg på at det ikke gjorde noe, at eg leget meg på en salve som var utskrevet til en hund.....
Det blir spennende i morgen når eg skal til lege her og ta blodprøve. Håper det går greit, og ikke blir noen misforståelser - og ikke minst så håper eg at verdiene har steget såpass at eg kan starte opp med cellegift igjen! I går natt hadde eg slike frostrier at mamma måtte krype inn til meg og holde rundt meg til eg fikk varme igjen.
I kveld har eg forberedt meg litt annerledes. Brosjan hadde en tom Captain Morgan stående, og fylte den med varmt vann og puttet det oppi en sokk - super varmeflaske ;-)
Utslettet forsvant forleden, og da glømte eg å ta allergitablettene, som igjen førte til et ansikt i "full blomst" igjen i dag. Ja ka man skal si??? Annet enn at eg e ei SVEMLA? ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar