Skrivekløe
En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.
søndag 17. april 2011
Tro, håp og kjærlighet
Det har vært diskutert en del om hva som er størst av disse tre, og ifølge bibelen så er det kjærligheten. For noen vil nok troen være størst, og andre igjen veit eg mener at håpet er det største. For et par år siden så kom eg vel også til den konklusjonen at håpet måtte være viktigst, for uten det så hadde man ingenting å leve for.
I dag så mener eg ennå at håpet er fryktelig viktig. I en situasjon hvor man blir alvorlig syk så er det noen ganger av avgjørende betydning å ikke miste håpet.
De siste 5 ukene har eg altså vært strålepasient- siste innspurt i kreftbehandlinga. Det gikk kjempebra - fysisk. Har bare et lite sår under armen, og et lite i arret- er ellers knapt rød på huden. Nesten rart, for eg har iflg strålesøstrene fått skikkelig "juling". Eg kan kjenne at spiserøret er hovent, og eg må tygge maten godt før eg svelger- og slik blir det vel et par uker til før det blir bedre.
De siste to ukene i Tromsø gikk så fryktelig fort! Vi var tre damer på hotellet "vårt" som deltok på et kurs i regi av kreftforeninga "Livslyst når det røyner på". Det var veldig bra, og eg er glad eg tok det, for eg ser at det trenges nå.
Fredag hadde eg siste stråling, og legetime etter det. I følge legen (ny igjen) så er nå all kreft borte fra kroppen. Eg spurte om de var sikker, og fikk til svar om jeg hadde vondt noen steder? Eg sa at eg har vondt både nede i ryggen, og av og til i halsen. Men siden eg har hatt vondt disse stedene også før, så er det ikke mistanke om at det er kreft der. Etter all behandling eg har vært igjennom nå, 11 cellegiftkurer, operasjon og 25 strålebehandlinger så er det kanskje normalt å ha vondt i både muskler og ledd i hele kroppen. Eg tenkte at nå skulle eg for sikkerhets skyld FORSIKRE meg om at de var sikre. Eg har jo hørt om andre som har fått samme beskjed og som etter få måneder har fått tilbakefall med spredning.
Da eg nevnte at eg ønsket PET- scan som eg så på PULS for 5 uker siden, så gikk legen i forsvar og sa at det var overhodet ingen grunn til at eg trengte det- for nå bruker eg hormontablettene som skal forhindre tilbakefall (det hjelper lite at eg også kjente andre som bruker de og har fått tilbakefall). Det den nye legen sa var at eg nok kom til å være mye redd fram i tid. Hver gang eg kjenner at eg får vondt et sted så vil eg nok først tenke KREFT - og slik er det bare.. Etter hvert vil dette forsvinne, og eg kan forhåpentligvis begynne å TRO at også eg skal få flere levedager.
LIVET er skjørt, det har vi fått erfare også de siste to ukene.
En skyttervenninne fra Tromsø på min egen alder var så opptatt av at både eg og Julie skulle ha det bra når vi var i Tromsø. Før jul kom ho med en skytterbukse eg kunne låne hos ho. Ho henta både meg og Julie til skytetreninger inni fjellet. Ho var så frisk og opptatt av at alle skulle ha det bra- ho var så god, så Edel som sitt eget navn. Ho jobba som sykepleier ved UNN, og plutselig så faller ho om, og etter en uke dør ho. Det er så ufattelig at slikt kan skje!!
Her har eg en sykdom eg i det minste kan kjempe mot, og forholde meg til- og ho var den som tenkte så på meg, og at eg måtte bli frisk. Så skjer det som ingen kan tenke - at ho går bort uten å først være syk. Ja, livet er skjørt- og mer enn noen gang så minner det meg på om å GRIPE DAGEN. Fylle dagen med både tro, håp og kjærlighet. For hva ville vel livet være hvis vi ikke kunne kjenne at vi også er glade i våre medmennesker? Edel var flink til å vise sine medmennesker at ho var glad i/brydde seg om dem. Både eg og sikkert mange mange andre fikk oppleve å føle oss spesielle i hennes selskap. Eg tenker at hvis vi mennesker kunne klare å vise denne gleden over andres framgang, resultater og liv så ville vi også berike vårt eget liv!!
Til sist så bare MÅ eg fortelle ei historie som har lært meg så fryktelig mye de siste ukene.
Det handler om hvor vi velger å holde fokus når vi blir alvorlig syke.
En av damene som eg ble kjent med hadde langt fremskreden kreft. Lymfekreft stadie 4 i tillegg til brystkreft. Det er i hele kroppen, store svulster, også i beinmargen. Når hun forteller om egen situasjon så blir de fleste store i øynene. Hun mista mannen i kreft for under et år siden, og først etter det fikk ho tid til å kjenne etter hvordan ho hadde det sjøl.
Ho beroliger andre med å si at den er ikke aggressiv, og selv om hun kommer til å dø med kreft- så er det ikke sikkert at ho kommer til å dø av den. Det er så mye nytt som er kommet innenfor kreftbehandling at HÅPET hennes i aller høyeste grad er til stede!!
Vi var et helt gjeng som likte å trimme, og gikk enten til eller fra sykehuset til byen. En tur på 5 kilometer. Sist tirsdag så gikk vi sammen til sykehuset. Etter 5 kilometer så hadde vi en ganske bratt bakke opp til UNN, og eg kjente svetten silte på ryggen min. Da ser ho på meg, smiler og sier; Vi er bra heldige som er så friske at vi kan GÅ til sykehuset!! Og det er nettopp det vi er! Eg kjøpte meg joggesko som eg ble anbefalt om å gjøre etter operasjonen, og prøver å trimme/gå turer så ofte eg klarer- minst en gang for dagen. I går, dagen etter siste stråling så var eg på skitur! Det var vekselvis sol, snø, sludd, regn, vind - det var VÆR, og det var HÆRLIG å kjenne sludden piske i ansiktet for så å tørkes bort av en liten solstråle øyeblikket etter.
FOLKENS- NO ER EG FRISK TIL DET MOTSATTE ER BEVIST :o)
Eg ønske av heile mitt hjerte dåkker alle sammen ei vidunderlig god påska, med mye fred&kjærlighet og tid til hverandre!!
lørdag 9. april 2011
Hår3
Legge ved bilde en måned etter forrige- faaantastisk vekst. Traff på Risberg i gangene her på UNN om dagen, og han kommenterte hårvekstenveksten min. Han spurte hvordan det gikk og eg svarte at eg føler det går kjempebra, ingen plager "so far". Jaja, det kommer jo gjerne mere fra nå og siste uka, også har han jo så triste øyne at eg blir trist av å se på ham...... Eg nevnte om eg kanskje kunne få litt mere cellegift nå som eg er i bedre form, han smilte og sa at det hadde vel lite for seg- men at eg er godt hjulpen av de antihormontablettene eg skal gå på i 5 år nå- de virker nesten like bra som cellegift på hormonfølsomme kreftkuler. Jaja, tvi tvi for antihormonene ;o) og SE hvilken hårvekst - lurer på om det er fare for skjeggvekst også ;o)!! Bildet er tatt nøyaktig 3 måneder etter siste cellegiftkur
mandag 4. april 2011
Parabener
Julie og eg har puttet på oss en sjokolademaske UTEN parabener.....
Trøste og bære sei eg bare... Sist torsdag så vi på Schrødingers katt, og en forsker ifra Tromsø fokuserte på det at mye kosmetikk inneholder parabener som er hormonforstyrrende. 75% av de som får brystkreft har en type som er hormonpåvirkelig, og trenden de siste år er at kulen ligger i nærheten av der man påfører deodorant.
Når programmet gikk i reprise igjen i helga tenkte eg at eg skulle gjøre alvor av å se igjennom det eg sjøl har av kremer og div for å sjekke om det var noe med parabener i. Eg hadde da nettopp peela ansiktet med en maske som det skulle vise seg å inneholde ikke mindre enn 5 forskjellige parabener!!!
Her er bilde av noe av det jeg hadde som inneholdt disse hormonpåvirkelige stoffene;
- og dette er jo heilt vanlige kremer- eg hadde akkurat kjøpt Apo base kremen for en hundrelapp på apoteket....
For ikke nok med det, men halvveis i løpet under stråleterapien så begynner vi damene å bli både røde og såre- og noen får sågar store kjøttsår. For å gjøre huden smidig og mer motstandsdyktig så får vi beskjed om å smøre oss med kremer. Som en "gest" fra sykehusapoteket så får vi en pose med noen prøver på diverse kremer. Gjett hva de inneholdt? Joda;
Vel, eg har ikkje tenkt å bli hysterisk når det gjelder innhold i kremer og slikt- for eg ble litt skremt av alt dem inneholdt- med lassevis av allergifremkallende stoffer og slikt. Men i mitt tilfelle så skal eg iallefall holde meg unna parabener- skal prøve i allefall, og heretter sjekke alt eg kjøper. Lese på pakken, og bli en litt oppmerksom forbruker kanskje?
På sidene til Grønn hverdag fant eg mye nyttig- og de har også gjort tester på annet også.
Nei, nå må vi vel skylle av oss sjokoladen som har stiiiivna i ansiktet- ser ut som noen hottentotter, men fin vil eg være ;o)
Abonner på:
Innlegg (Atom)