Hva vil det si å være fotballgal? Er det en supporter som blir ganske fanatisk opptatt av sitt lag? Betyr det at man lever og ånder for "sitt" lag? Kan man bare heie på 1 - ETT lag??? Hva hvis eg skulle finne på å heie på mere enn ett lag - gjør det meg til en utro fan - en fotballhore? Huff nei det hørtes fælt ut.... Da skulle man vel forresten ha fått betalt - og det skal vel også gudene vite at eg ikkje har fått - bare utgifter her i gården - og det stooore - og ka e man da? ehhhh, nei skal ikkje spekulere mere på den bare fastslå at fotball - ja det er mere enn en rund ball på en bane!
Kan man ikkje bare ha et "romslig" hjerte???? :o)
Eg har alltid vært glad i fotball og startet å spille fotball som jentespiller den gang Gibostad hadde eget jentelag - og senere damelag. Klubben i mitt hjerte- Gibostad Idrettsforening GIF :) Senere har eg både vært trener og fotball-forelder som har stilt opp hver uke på kamp enten med kjøring, eller vaffelsteking, kiosk og fruktskjærer, heiagjeng. Spillet fascinerer meg - og eg kan sitte i timesvis å se på - hvis eg har noen å "holde med" - og det finner eg alltids....
Nora fra HGFB - tida
Av utenlandske lag så var det bare ett lag som var aktuell blandt meg og mine venner på den tida vi vaks opp. Det var Liverpool, og Kevin Keegan var den store helten - nr 7. Husker ennå så utrulig stolt eg var over min røde Liverpool-bag som eg hadde gymtøyet mitt i. Skulle ønske eg hadde gym hver dag slik at eg kunne bruke den ofte - Ville jo vise hvor eg hørte heime i fotball-verden!! Brødrene mine delte seg - og en gikk til Nottingham Forrest (eg har han sterkt mistenkt for å være tiltrukket av navnet Nottingham og assosierte det med Sherwoodskogen og en som tok fra de rike og gav til de fattige).
I barne-og ungdomsfotballen så må de fleste ta sin "tørn" også som keeper - og slenge seg i gjørme og søle - ikkje alltid like blid kanskje? :o)
Av norske lag så kan eg ikkje huske at eg holdt med noen andre enn Gibostads A-lag. På det tidspunktet hadde vi ikkje noen lag her nord i den øverste divisjonen - og det var uaktuelt å heie på noen "sørpå". Eg kan bare helt vagt huske at da Bodø-Glimt kom til Cup-finalen så sto nesten hele nord-norge med Oluf i spissen og heiet frem Glimt som om det var moderklubben vår - Det var Glimt som var klubben da! Eg fikk et stort krus som det sto Bodø-Glimt på, og det syntes eg var stas :)
Så kom dagen da Tromsø gikk opp i øverste serie, og for en kort stund kom eg i loyalitetstrøbbel - men bare kort... Eg måtte ta farvel med Glimt, for det er jo Tromsø som regnes som "hjembyen" - og det var klart at eg skulle heie på "gutan" Heia TIL! Hadde den gleden av å være på cup-finalen i 1986 og se dem banke Lillestrøm 4-1!! For en en følelse! Fantastisk!
Så flytta eg til Hallingdal og Gol ble den nye klubben i mitt hjerte. Det handler jo om samhørighet med klubben der du bor! Det hadde liten hensikt å "heie på" GIF da. En tantegutt var svært opptatt av Tottenham - og eg fikk støtt og stadig høre historier om Gary Lineker, Gascoigne, Torstvedt og co... trøste og bære det var livet for en liten gutt. Eg fikk så grundig innføring og levde meg så inn i hans engasjement og så på Tottenhamkamper at eg sjøl også begynte å heie på dem sammen med ham (og Liverpool mere i det skjulte)
Huske ennå da han fikk seg Tottenhamdrakt, og han falt og brakk armen i skolegården(under kamp) - og i ambulansen var han mest bekymra for at det var kommet et rift i drakta hans!
Så traff eg altså en mann som senere skulle bli far til mine barn, at han var Liverpool-fan så eg jo bare på som en fordel. HA! Det var bare inntil ungene kom.. Og hvem måtte legge dem om kveldene når Liverpool-kampene gikk? Joda, det var jo meg det... - og eg var så snytfornærma, at eg tenkte at eg bryr meg ikkje lenger om fotball - ihvertfall ikkje Liverpool... (huff- ser hvor utrulig umoden eg må ha vært... ;o) Så da han kom hjem fra utlandet med en Liverpooldrakt til vår eldste datter - var eg snar å kjøpe en Tottenham overtrekksdrakt neste gang eg var i England - for hva ble mest brukt i kalde Norge? Eg må ha vært litt utspekulert og eg ser ikkje bort ifra også litt "vrien" småbarnsmor.
Det hadde lite å si viste det seg - for hun valgte selv Carlsberg-reklamen på drakta så snart hun var gammel nok til å ta et valg. Noe som jo selvsagt gledet mitt røde hjerte innerst inne :o)
Men så kom neste datter - og hva skjer???? Hun kommer hjem en dag og forteller at Manchester United er det beste laget i verden! Herregud - hjernevasket av klassekammerater, venninner, fotballvenner, bestemor og aliens? Hvordan takler vi dette? Hun blir hånet av familiemedlemmer. Onkel nekter å kjøpe henne MU-effekter i julegave (vil ikkje bli observert i en butikk og at noen skal tro at han liker MU- det ville vært krise) Det krangles i heimen - og eg "får fnatt" - stakkars jente! Som mor og med et blødende hjerte for et hånet barn - så må eg støtte henne så klart! Så eg setter meg litt inn i hvordan dem har det der hos "fienden" - kjøper både sengetrekk, penal, skjorte, video og diverse. De er jo ikkje så værst finner eg ut etter hvert som eg blir bedre "kjent" med spillerne. Men kranglinga i heimen er ulidelig. Søskenkjærlighet er det noe som heter - men når kranglinga ingen ende vil ta pga fotball så holdt også min tålmodighet på å ta slutt!
Så skjer det et MIRAKEL - yngste datter har tatt et valg. Det bare skjedde en vakker mandag - og det var noe ho fikk utrolig mye pes for hos alle vennene sine - HO BYTTA LAG! Ho ville tilhøre familiens lag - og ikkje minst søsterens. Det la seg en ro over heimen som ikkje kan beskrives. Eg har tatt med dette bildet før - men må bare ha det med en gang til- for det viser hvor mye dette har å si.
Storesøster er sengeliggende og full av influensa. Lillesøster tar på seg Liverpool-drakt, maler seg i ansiktet og kryper opp i senga til søsteren og spør om dem skal se på kamp i lag. Så sitter de der i draktene sine, og at lillesøster blir smittet og senere sengeliggende, det ofrer de ikkje en tanke - for de har noe felles- noe som betyr mye for dem begge. Samholdet og "You'll never walk alone" er som et usynlig rep som knytter jentene sammen i en fortrolig sfære.
Vel- for å være ærlig så har det blitt flere lag opp igjennom årene som eg "heier" på. HGFB er jo da et sammenslått lag for nord-Senja, og begge jentene mine har spilt her - og det sier seg selv at tilhørigheten til Nord-Senja er noe vi er stolte av Her har vi vært med både på Dana-cup, og Julie har vært kretsmester to år på rad med jentelaget
- i TILLEGG så heier vi jo SELVSAGT med FK Senja! Hjemmekampene er vi stadig på- og tenk om de en gang skulle komme seg helt opp til 1.divisjon eller tippeligaen? Det hadde vært artig det :o)
Hønefoss heier eg også på. Der fødte eg eldste datter, og det var byen nærmest Gol - kunne jo forsåvidt likegjerne ha heiet på Strømsgodset og Drammen siden det også tilhører Buskerud, men neeei - det ble nå Hønefoss som lå hjertet nærmest :o)
En ting var eg vel likevel sikker på! At Finnsnes ville eg vel aldri heie på... jaja - det var helt til eldste datter ikkje hadde mere fotballtilbud på Senja, og måtte gå over til fienden. Det var en surrealistisk opplevelse å delta på "Kick-off" i FIL-hallen et år. Eg var plutselig blitt "FIL-forelder" eg klarte ikkje heilt å tilpasse meg den rollen - men det gikk ikkje lange stunda så var eg på FIL-kamper og heiet på Finnsnes så det ljomet - de er jo tross alt ifra byen i Midt-Troms, selveste Barnebyen....
Nora kom hjem i sin første FIL-drakt - og slett ikkje lite stolt av den heller :o)
Av andre utenlanske lag, så heier eg jo selvsagt på Barcelona :o) kjenner eg blir så varm i hjertet og smiiiiler bare eg tenker på byen Barcelona, på fotballen de spiller - det er en kunst, en drøm, magi... Eg blir så glad over å se et så sammenspleiset lag, og så mange gode enkeltprestasjoner! Men dem har eg jo snakka om før - og eg skal ikkje drømme meg bort igjen - Men Barcelona gjør meg GLAD :o)
En flott opplevelse å sitte på Camp Nou med nesten 80 000 andre fans og heie frem laget ditt til seier!
Han Messi og meg ;o) Fra Madame Tussauds
For to uker siden var eg i London - og da ble det jammenta Arsenal-kamp på meg! Eg måtte jo kjøpe et Arsenal-skjerf også, for å kunne gå "under-cover" med fienden - og måtte heie på et lag eg overhodet ikkje hadde noe kjennskap til, eller hatt noe bankende hjerte for tidligere. Etter kort stund så oppdaga eg at eg faktisk satt og holdt med dem (på ordentlig) Uten å sverge noe troskap til en fremmed klubb, kunne eg likevel kjenne på samholdet og nærheten til de andre fansen som var rundt meg. Etter ca en omgang så tenkte eg at Arsenal er jammenta ikkje så værst, må vel heie litt på dem også nå ;o)
Ny cup-finale. "David møter Goliat" blir det sagt... Et lag som normalt ikke skulle kunne slå et tippeligalag - gjør nettopp det! Vi sitter på verdensteateret i Tromsø og ser at "gutan" vår spiller kjempebra - men får ikkje mål. Hødd forsvarer seg fantastisk bra - og en ung keeper blir brått en helt i nasjonen Norge. Eg ser han "asser" for hver redning- han er stolt og glad for hver eneste ball han på mirakuløst vis holder unna buret. Vi tusler litt tafatte og triste hjem etter kampen - hadde forventa at det skulle bli feiring og god stemning i byen denne ettermiddagen.
Men eg kan ikkje fri meg for at eg i dette tilfellet også gleder meg over at "David" kunne vise hele fotball-Norge at ALT er mulig! Fotballen er rund! - og når vi først skulle tape så var det ikkje det værste laget å tape for det her. Hødd hmmm - kanskje.....heie på? en anna divisjon jo... hehehehe- neiiiida-KØDDA ;o)
Julie skyter ikke bare med rifle -men også med ball :o)
Satser på at til neste år så slår TIL til med seier i serien og cup, Hønefoss kan få andreplassen og viktigst av alt- de må knuse Rosenborg! Så gjør FK Senja det strålende bra, kanskje 1 plass i 2.divisjon? Og FIL må jo rykke opp til 2 igjen!! Klart det! Liverpool har starta svakt i år - blitt for mange uavgjorte, så det ser ikkje så bra ut for denne sesongen - men neste!! :o) Barcelona ser ut for å feie de fleste av banen, og der har eg iallefall håp om seriegull :o) Og ikkje minst, kanskje får vi 3.kretsmesterskap til HGFB-jentene? Julie fikk være med som småjentespiller det første året, så muligheten er å hente hjem den 3 pokalen på 3.året - DET ville i såfall være den største fotballopplevelsen av dem alle!!! Og det kan ikkje måles med det som de proffe utretter på banen, det er ingen floskel - men å følge barna dine på kamp, oppleve gleder og sorger, kjenne på smerten og støtte og trøste i tunge stunder - for så å danse i gledesrus - det er nok DET fotball handler om mest for meg :o)
Noen skjønne småtroll som stilte opp som heiagjeng på hjemmebanen til GIF :o)
"You'll never walk alone" så lenge du er glad i fotball - og da tenker eg uansett lag du måtte finne på å holde med :o)
Kan man ikkje bare ha et "romslig" hjerte???? :o)
Eg har alltid vært glad i fotball og startet å spille fotball som jentespiller den gang Gibostad hadde eget jentelag - og senere damelag. Klubben i mitt hjerte- Gibostad Idrettsforening GIF :) Senere har eg både vært trener og fotball-forelder som har stilt opp hver uke på kamp enten med kjøring, eller vaffelsteking, kiosk og fruktskjærer, heiagjeng. Spillet fascinerer meg - og eg kan sitte i timesvis å se på - hvis eg har noen å "holde med" - og det finner eg alltids....
Av utenlandske lag så var det bare ett lag som var aktuell blandt meg og mine venner på den tida vi vaks opp. Det var Liverpool, og Kevin Keegan var den store helten - nr 7. Husker ennå så utrulig stolt eg var over min røde Liverpool-bag som eg hadde gymtøyet mitt i. Skulle ønske eg hadde gym hver dag slik at eg kunne bruke den ofte - Ville jo vise hvor eg hørte heime i fotball-verden!! Brødrene mine delte seg - og en gikk til Nottingham Forrest (eg har han sterkt mistenkt for å være tiltrukket av navnet Nottingham og assosierte det med Sherwoodskogen og en som tok fra de rike og gav til de fattige).
I barne-og ungdomsfotballen så må de fleste ta sin "tørn" også som keeper - og slenge seg i gjørme og søle - ikkje alltid like blid kanskje? :o)
Av norske lag så kan eg ikkje huske at eg holdt med noen andre enn Gibostads A-lag. På det tidspunktet hadde vi ikkje noen lag her nord i den øverste divisjonen - og det var uaktuelt å heie på noen "sørpå". Eg kan bare helt vagt huske at da Bodø-Glimt kom til Cup-finalen så sto nesten hele nord-norge med Oluf i spissen og heiet frem Glimt som om det var moderklubben vår - Det var Glimt som var klubben da! Eg fikk et stort krus som det sto Bodø-Glimt på, og det syntes eg var stas :)
Så kom dagen da Tromsø gikk opp i øverste serie, og for en kort stund kom eg i loyalitetstrøbbel - men bare kort... Eg måtte ta farvel med Glimt, for det er jo Tromsø som regnes som "hjembyen" - og det var klart at eg skulle heie på "gutan" Heia TIL! Hadde den gleden av å være på cup-finalen i 1986 og se dem banke Lillestrøm 4-1!! For en en følelse! Fantastisk!
Så flytta eg til Hallingdal og Gol ble den nye klubben i mitt hjerte. Det handler jo om samhørighet med klubben der du bor! Det hadde liten hensikt å "heie på" GIF da. En tantegutt var svært opptatt av Tottenham - og eg fikk støtt og stadig høre historier om Gary Lineker, Gascoigne, Torstvedt og co... trøste og bære det var livet for en liten gutt. Eg fikk så grundig innføring og levde meg så inn i hans engasjement og så på Tottenhamkamper at eg sjøl også begynte å heie på dem sammen med ham (og Liverpool mere i det skjulte)
Huske ennå da han fikk seg Tottenhamdrakt, og han falt og brakk armen i skolegården(under kamp) - og i ambulansen var han mest bekymra for at det var kommet et rift i drakta hans!
Så traff eg altså en mann som senere skulle bli far til mine barn, at han var Liverpool-fan så eg jo bare på som en fordel. HA! Det var bare inntil ungene kom.. Og hvem måtte legge dem om kveldene når Liverpool-kampene gikk? Joda, det var jo meg det... - og eg var så snytfornærma, at eg tenkte at eg bryr meg ikkje lenger om fotball - ihvertfall ikkje Liverpool... (huff- ser hvor utrulig umoden eg må ha vært... ;o) Så da han kom hjem fra utlandet med en Liverpooldrakt til vår eldste datter - var eg snar å kjøpe en Tottenham overtrekksdrakt neste gang eg var i England - for hva ble mest brukt i kalde Norge? Eg må ha vært litt utspekulert og eg ser ikkje bort ifra også litt "vrien" småbarnsmor.
Det hadde lite å si viste det seg - for hun valgte selv Carlsberg-reklamen på drakta så snart hun var gammel nok til å ta et valg. Noe som jo selvsagt gledet mitt røde hjerte innerst inne :o)
Men så kom neste datter - og hva skjer???? Hun kommer hjem en dag og forteller at Manchester United er det beste laget i verden! Herregud - hjernevasket av klassekammerater, venninner, fotballvenner, bestemor og aliens? Hvordan takler vi dette? Hun blir hånet av familiemedlemmer. Onkel nekter å kjøpe henne MU-effekter i julegave (vil ikkje bli observert i en butikk og at noen skal tro at han liker MU- det ville vært krise) Det krangles i heimen - og eg "får fnatt" - stakkars jente! Som mor og med et blødende hjerte for et hånet barn - så må eg støtte henne så klart! Så eg setter meg litt inn i hvordan dem har det der hos "fienden" - kjøper både sengetrekk, penal, skjorte, video og diverse. De er jo ikkje så værst finner eg ut etter hvert som eg blir bedre "kjent" med spillerne. Men kranglinga i heimen er ulidelig. Søskenkjærlighet er det noe som heter - men når kranglinga ingen ende vil ta pga fotball så holdt også min tålmodighet på å ta slutt!
Så skjer det et MIRAKEL - yngste datter har tatt et valg. Det bare skjedde en vakker mandag - og det var noe ho fikk utrolig mye pes for hos alle vennene sine - HO BYTTA LAG! Ho ville tilhøre familiens lag - og ikkje minst søsterens. Det la seg en ro over heimen som ikkje kan beskrives. Eg har tatt med dette bildet før - men må bare ha det med en gang til- for det viser hvor mye dette har å si.
Storesøster er sengeliggende og full av influensa. Lillesøster tar på seg Liverpool-drakt, maler seg i ansiktet og kryper opp i senga til søsteren og spør om dem skal se på kamp i lag. Så sitter de der i draktene sine, og at lillesøster blir smittet og senere sengeliggende, det ofrer de ikkje en tanke - for de har noe felles- noe som betyr mye for dem begge. Samholdet og "You'll never walk alone" er som et usynlig rep som knytter jentene sammen i en fortrolig sfære.
Vel- for å være ærlig så har det blitt flere lag opp igjennom årene som eg "heier" på. HGFB er jo da et sammenslått lag for nord-Senja, og begge jentene mine har spilt her - og det sier seg selv at tilhørigheten til Nord-Senja er noe vi er stolte av Her har vi vært med både på Dana-cup, og Julie har vært kretsmester to år på rad med jentelaget
- i TILLEGG så heier vi jo SELVSAGT med FK Senja! Hjemmekampene er vi stadig på- og tenk om de en gang skulle komme seg helt opp til 1.divisjon eller tippeligaen? Det hadde vært artig det :o)
Hønefoss heier eg også på. Der fødte eg eldste datter, og det var byen nærmest Gol - kunne jo forsåvidt likegjerne ha heiet på Strømsgodset og Drammen siden det også tilhører Buskerud, men neeei - det ble nå Hønefoss som lå hjertet nærmest :o)
En ting var eg vel likevel sikker på! At Finnsnes ville eg vel aldri heie på... jaja - det var helt til eldste datter ikkje hadde mere fotballtilbud på Senja, og måtte gå over til fienden. Det var en surrealistisk opplevelse å delta på "Kick-off" i FIL-hallen et år. Eg var plutselig blitt "FIL-forelder" eg klarte ikkje heilt å tilpasse meg den rollen - men det gikk ikkje lange stunda så var eg på FIL-kamper og heiet på Finnsnes så det ljomet - de er jo tross alt ifra byen i Midt-Troms, selveste Barnebyen....
Nora kom hjem i sin første FIL-drakt - og slett ikkje lite stolt av den heller :o)
Av andre utenlanske lag, så heier eg jo selvsagt på Barcelona :o) kjenner eg blir så varm i hjertet og smiiiiler bare eg tenker på byen Barcelona, på fotballen de spiller - det er en kunst, en drøm, magi... Eg blir så glad over å se et så sammenspleiset lag, og så mange gode enkeltprestasjoner! Men dem har eg jo snakka om før - og eg skal ikkje drømme meg bort igjen - Men Barcelona gjør meg GLAD :o)
En flott opplevelse å sitte på Camp Nou med nesten 80 000 andre fans og heie frem laget ditt til seier!
For to uker siden var eg i London - og da ble det jammenta Arsenal-kamp på meg! Eg måtte jo kjøpe et Arsenal-skjerf også, for å kunne gå "under-cover" med fienden - og måtte heie på et lag eg overhodet ikkje hadde noe kjennskap til, eller hatt noe bankende hjerte for tidligere. Etter kort stund så oppdaga eg at eg faktisk satt og holdt med dem (på ordentlig) Uten å sverge noe troskap til en fremmed klubb, kunne eg likevel kjenne på samholdet og nærheten til de andre fansen som var rundt meg. Etter ca en omgang så tenkte eg at Arsenal er jammenta ikkje så værst, må vel heie litt på dem også nå ;o)
Ny cup-finale. "David møter Goliat" blir det sagt... Et lag som normalt ikke skulle kunne slå et tippeligalag - gjør nettopp det! Vi sitter på verdensteateret i Tromsø og ser at "gutan" vår spiller kjempebra - men får ikkje mål. Hødd forsvarer seg fantastisk bra - og en ung keeper blir brått en helt i nasjonen Norge. Eg ser han "asser" for hver redning- han er stolt og glad for hver eneste ball han på mirakuløst vis holder unna buret. Vi tusler litt tafatte og triste hjem etter kampen - hadde forventa at det skulle bli feiring og god stemning i byen denne ettermiddagen.
Men eg kan ikkje fri meg for at eg i dette tilfellet også gleder meg over at "David" kunne vise hele fotball-Norge at ALT er mulig! Fotballen er rund! - og når vi først skulle tape så var det ikkje det værste laget å tape for det her. Hødd hmmm - kanskje.....heie på? en anna divisjon jo... hehehehe- neiiiida-KØDDA ;o)
Satser på at til neste år så slår TIL til med seier i serien og cup, Hønefoss kan få andreplassen og viktigst av alt- de må knuse Rosenborg! Så gjør FK Senja det strålende bra, kanskje 1 plass i 2.divisjon? Og FIL må jo rykke opp til 2 igjen!! Klart det! Liverpool har starta svakt i år - blitt for mange uavgjorte, så det ser ikkje så bra ut for denne sesongen - men neste!! :o) Barcelona ser ut for å feie de fleste av banen, og der har eg iallefall håp om seriegull :o) Og ikkje minst, kanskje får vi 3.kretsmesterskap til HGFB-jentene? Julie fikk være med som småjentespiller det første året, så muligheten er å hente hjem den 3 pokalen på 3.året - DET ville i såfall være den største fotballopplevelsen av dem alle!!! Og det kan ikkje måles med det som de proffe utretter på banen, det er ingen floskel - men å følge barna dine på kamp, oppleve gleder og sorger, kjenne på smerten og støtte og trøste i tunge stunder - for så å danse i gledesrus - det er nok DET fotball handler om mest for meg :o)
"You'll never walk alone" så lenge du er glad i fotball - og da tenker eg uansett lag du måtte finne på å holde med :o)
Morsomt å lese dette. Jeg er ikke en fotballentusiast som du, men heier selvsagt på TIL og FK Senja:-) Jeg må bare fortelle en liten fotballhistorie fra heimen. Samboer`n er Arsenalfan på sin hals, og han ble jo både sur og gretten når Arsenal en periode tapte kamp etter kamp. Toskat som jeg er, spurte jeg han etter et nytt tap om han ikke heller burde skifte til et annet og bedre lag. Reaksjonen lot ikke vente på seg, og kan sammenfattes til bestyrtelse over at jeg kunne stille et sånt spørsmål. Da skjønte jeg at fotball er mer enn bare..fotball:-)
SvarSlettHahaha - ja man bytter ikkje lag, men eg har funnet ut at man kan jo ha flere, hvis man har et romslig fotballhjerte ;-) Veit ikkje om det er heilt "innafor" men eg synes jo det er artig å følge med på fotball, og mange ganger hvis et av lagene mine har tapt, feks Liverpool - så er det likevel godt å vente hvis TIL har kamp senere den helga. Da har vi flere sjangser til å vinne ;-) Eg synes det har gjort min fotballverden rikere - med å bli kjent med flere historier om flere klubber, og når man blir kjent med de så blir man unektelig litt knytta til de også :-) Rart det der med den fotballen..... For meg så er jo YNWA en sang som ikke bare symboliserer klubben Liverpool, men selve livet <3 God klem til deg Randi, ha ei fin helg og tvi tvi med TIL :-)
Slett