Erkjennelser

Vår i nord 

Var på siste kontroll den 2.april - men siden radiologen var syk, fikk eg ikkje svarene før sist torsdag. Alt er normalt - og eg var ufattelig glad! Tida går, og for hver dag styrker det håpet om at det kanskje ikke kommer tilbake :) :) Det var det han sa en av kirurgene - en av dem som ga meg LITT håp brukte akkurat de ordene - at for hver dag som går - øker sjangsen på at det ikke kommer tilbake. Eg husker også epikrisen hvor det sto nederst at pasienten velger å se fremover tross diagnosen.
Dem har altså vært veldig redde for å ikke skape falske forhåpninger - og eg veit jo at det var alvorlig, men eg er nå her enda - og frisk som en fisk!! Tenk hvis eg får mange fleire friske år?! Og tenk hvis eg ikke får tilbakefall!!

Påsken var begge jentene hjemme, og vi pendlet en del mellom Nymoen og Gibostad. Eg hadde også jobb hele påsken - og det var vel likegreit, for eg kan ikke gå på ski ennå etter operasjonen.

Første helga i april var vi i Tromsø på Barents Winter Games, hvor Julie var på det norske laget i luftrifle, og kom til en superfinale som ho vant! Blanding av sjokk og glede :) Kjempeartig!!!

Sårene har grodd kjempefint, og eg har ikke hatt noen plager! Men eg sliter ennå med å holde meg til den der 1 kilos regelen.... Det har vært mye reiser denne måneden også. Forrige fredag dro eg til Gardermoen, og ble med Julie og de andre Meråker- elevene på NM i luftrifle. Vi var også innom noen dfs-stevner. Morro å komme til helt ukjente plasser, man blir kjent med et stykke Norge når man er skytter! På et sted hvor det het Skøimåsan skytterlag, kjøpte eg lodd - og vant gullvask på Esso på Vormsund - og massasje på spaklinikk på Vormsund..... Hehe, jaja - morro å vinne var det læll, no satser eg bare på at kanskje bror og fruen kan benytte seg av premiene :)

Mandag var eg og traff kunstneren og filmfotografen som står bak det kunstprosjektet som eg skal være en del av. Det var kjempespennende, men også tøft under videointervjuet som skal brukes i en dokumentarfilm. Når man blir stilt spørsmål om liv og død, og de viktige tingene i livet som lykke og drømmer - så må man tenke over det på en helt annen måte enn når eg skriver i bloggen. Eg er jo hundre prosent ærlig når eg skriver - men det er kanskje lettere også å velge bort og ikke skrive om det som blir for ubehagelig å tenke på - og dessuten så deler eg ikkje "heile livet" åpen men privat med andre ord :)
Eg fikk iallefall noen erkjennelser som satte følelsene mine i sving.... Det er litt tøft å skulle dele slik av seg selv, men på en annen måte så tenker eg at alt som kan være med på å skape håp hos andre - og være med på å sette BK i fokus, det skal eg stille opp på! Det er for meg sjøl, mine døtre, mine venninner - mine BK-søstre over hele landet - vi skal gi håp!!

Så tirsdag og i dag har eg hatt avslutning på veilederutdanninga her i Oslo. I dag fikk eg diplom fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi om at eg nå er godkjent veileder i kognitiv miljøterapi.
Ja - så heter det på papiret, og det må eg bare si at det har jo vært en befrielse å få bruke de siste årene på KAT- modellen, og øve seg på både andre, men også som veileder og reflektere - og stille seg selv sokratiske spørsmål... Om eg er blitt noe klokere skal vel være usagt - men nå har eg iallefall papir på at eg burde være det ;)

Eg burde vel også gått ut og feiret det - men det gjorde vi i går! Og i morgen grytidlig, da møter eg resten av gjenget fra SUH på Gardermoen - og turen går til: BARCELONA <3 Og bare gjett hva eg skal gjøre på lørdag!? Ikke? tips: Begynner på Camp og slutter på Nou ;)

Litt flere april-bilder;

En plass mellom Kløfta og Jessheim

Skogbygden skytterlag- hadde skytterhus i to etasjer - hvor de som skyter på 200m skyter fra 2.etg.

Lady Mack  ;) Fra ølhallen til Oslo

Aker Brygge siste dag i april