Ut på tur, sjelden sur

Velkommen til Ølympiaden 2016

Siden eg fikk så gode resultater sist eg var på kontroll, bestemte eg meg for å gjennomføre turen som eg hadde bestilt i fjor. I samme slengen tok eg like gjerne med et besøk til Julie i Meråker og så på russerevyen (kjempebra) Heldigvis valgte eg å dra også første kvelden for å se på dem, men eg skulle også dra andre kvelden.. det gikk ikke, hadde akkurat betalt for billetten og gikk inn i salen da eg kjente at eg begynte å kaldsvette, dro hjem og målte temperaturen som da var 37.8 - fastlegen min ringte for et par dager siden og sa at eg hadde et lavt immunforsvar og måtte være forsiktig. Dermed ble eg værende heime denne kvelden. Eg var så glad for at eg ikkje hadde venta til siste kvelden, og fulgt den der "grip dagen" :-)

Til revyen sku eg bake ei kake, og valgte gulrotkake, fordi eg har ei veldig god oppskrift på den. Men det skulle skrelles en kilo gulrøtter til kaka, godt at håret er kort, så eg fant ei behagelig arbeidsstilling i sofaen. Da eg snakka med kusina mi etterpå hylflirte ho da ho hørte ka mitt avkom hadde svart med da eg ba om hjelp til skrellinga; nei ho måtte sette på seg  sine nye negler, og hadde ikkje tid ;) No hadde jo eg faktisk ingenting annet å gjøre den dagen, men måten ho som typisk tenåring svarte meg på syntes min kusine var et tegn fra Gud om at det var ei meining med at nettopp ho skulle få være gudmora hennes, for det var akkurat slik ho kunne finne på å svare si mor, og hadde ho hatt ei datter, så ville nok også ho ha sagt det samme.... trur aldri eg ville gjort det ;) Men eg skjønner det så godt også, for man vil jo så gjerne leve så normalt som mulig! For meg så er det viktig og en takknemlig oppgave å kunne få gjøre slike ting, no når eg har muligheten til det!
For noen måneder siden, da eg fikk spredning til hjernen var eg hjelpesløs, og kunne bare drømme om å få være "mor/mamma-hjelp". Det er slik det er - dagen blir ikke det samme for ungene heller, selv om dem er på tidlig voksenstadie - dem ønsker en bekreftelse på at eg "henger med" - at eg er frisk, at eg skal være der lenge til.... I hvertfall trur eg det er slik, dem strever med å få fullført skole og jobb. Det at eg kan være der og gjøre de små tingene som kanskje andre ville sagt var overflødige, de trur eg betyr mye for dem no. .......

Ho fruen på gården der Julie bor, ho Anne-Lise er så kreativ - og eg kjenner det inspirerer til skaperglede, ho har vært til stor hjelp da eg både manglet kaketine og HÅR (Julie stakk av med begge parykkene mine til revyen ;-) OG brillene mine - trur ho passer til å være revysjef ;-)

Vår på Meråker

I dag har eg fått et stort utslett i ansiktet, det fikk eg også av og til da eg brukte Perjeta, samt at kreftkoordinator ba meg kontrollere de neutrofile (immunforsvaret) her hos legen.

Vel opp til legekontoret dro eg, og ble stående og vente i et lite rom foran kontordama (kan hende ho er sykepleier også, for ho hadde hvit frakk med navneskilt) Eg la merke til at det sto et glass med urin i luka, og dama ekspederte en annen pasient, hvor eg sto og hørte alt. Eg ble litt flirfull for russen hadde laga en sketsj om legekontoret - og eg kjente meg straks "igjen". Da det ble min tur gjorde eg ho oppmerksom på det glasset med urin som sto der, og virket litt forstyrrende på meg... "åja det ja - nei det kan bære stå der litt te"
OMG som dem sei ungdommen - eg sku nesten hatt bleia, for var eg ikkje flirfull fra før, så ble eg det ihvertfall no! Eg lurte på om ho venta på at det sku komme noen og plukke det med seg som et suvenir eller noe... Sykepleierne på laben var kjempedyktige og traff blodåra mi på første forsøk - og det er sjeldent.. Armen er så stukket i og fått arr på de beste plassene. Har fått operert inn veneport, men den kan bare brukes til væske, og evt cellegift. Væsker som skal inn i kroppen altså..

Prøveresultatene var ikkje noe å flire av, immunforsvaret var gått opp til 0.9  så LITT immunforsvar har eg, men fikk munnbind som eg skal bruke på flyet i mårra, og i store folkemengder (det blir vel flyplassen)- sjøl om eg synes det ser litt rart ut, så vil det no i det minste dekke over en god del av utslettet... ;) Heldigvis har mamma med seg råmelk fra Hilde og Tor - skal møte ho i mårra på Langhus. Og derifra har vi planer sammen i over ei uke ;-)

Ser ikkje fint ut nei - men når vi går på cellegift, så blir det en god del bivirkninger, og utslett er vel en av de mildeste bivirkninger eg har.......

Skal prøve å skrive flere ganger i uka nå, sia eg skal flere plasser, og legge ut litt bilder fra turen :-)

Fikk dette blinkskuddet da vi fløy over Senja, Nymoen nede til venstre, og heile Lysvatnet - rørgata og opp Helvetesdalen, Breitind og ja det meste..

Slik så det ut da vi gikk inn for landing på Værnes :-) Litt forskjell ja fra høga nord..