Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

lørdag 30. april 2016

Venter på svar


Kofferten min var pakket med sommerklær... Dette ble tatt på Meråker, og slik så det ut på Langhus den ene dagen, og nå har det jammenta både regnet, haglet og sluddet i Gøteborg også... og i nord "sliter" dem med russevarmen                                                                     



Sto opp i morges, og hadde fått en påminner fra Agdis om en av mine flauser... Noe ho tydeligvis tar frem når ho treng en god latter, nemlig den gangen jeg gikk og øvet med korpset før 17.mai. Vi gikk frem og tilbake og svingte til høyre og venstre og opp i det hele skulle vi gå i takt og holde linja - og spille bra attpåtell. Så hendte det seg slik at eg var så opptatt av notene - fikk ikkje med meg en venstresving, og siden eg som gikk ytterst til høyre foran så fortsatte eg rett frem, men reagerte raskt da det ble så stille rundt meg. Eg så meg rundt, og så at korpset var ca 30 meter til venstre for meg, og der gikk eg i ensom majestet og spilte på Gammel jegermarsj...... Kan tru eg ble flau ja - samtidig som eg så det komiske i hele situasjonen og hadde vanskelig for å holde meg ;).... En god latter forlenger livet sies det, og hvis det stemmer går eg en lys fremtid i møte ;-)
Skulle vel hatt denne på forrige innlegg.... men typisk for navnet, så finner jeg fotoet til neste innlegg .............. gjesp.........

Nå er det gått en dag, så i dag er i mårra, eller  i dag var i går trur eg at vi sier, det er ihvertfall blitt fredag den 29,  - eller rettere sagt i overimårra og i overigår/forgårs no er det lørdag den 30.....og i overigår  gikk eg til familje lekaren for å ta en stikk i  fingeren, men det var lettere sagt enn gjort. De hadde ikke utstyr der for å måle verdiene! Rart dem hadde flere leger enn på Gibostad, men mye mindre utstyr. Hyggelige folk var det ihvertfall. Hvis eg skulle hatt svar med det samme, da måtte eg dra til et større legekontor eller til Sahlgrenska. Men dem anbefalte meg i grunn til å ta den hos dem, for på sykehuset der var det så mange syke folk, at med et dårlig immunforsvar så kunne eg bli syk. Det største problemet var i grunnen at eg ikkje hadde et svensk personnummer, så de måtte lage meg et svensk personnummer da starter de med fødselsår, så måned så dato, så er det 4 tall til. Der fikk eg bare nuller for å jukse meg inn i systemet og føler meg halvveis svensk.
Så i går den niogtyvende fikk eg svar på at verdiene var gått såpass opp at eg kunne starte opp igjen med cellegift, men snakk om at eg kanskje må redusere dosen igjen siden immunforsvaret blir så lavt. Skjønner ikke det der... Har jo allerede redusert dosen, og skulle jo jevnlig få væsketilførsel og nye målinger slik at eg ikkje skulle komme i samme situasjon som før jul... Men det er så mange leger å forholde seg til - og eg har inntrykk av at jo "flere kokker - jo mere søl..." Trur det er best at Risberg og Blix er "mine". De har oversikt nå virker det som, og det er litt betryggende :) Har ikke alltid vært slik .........
Gode historier ligger til familien å fortelle...... Her er vel Gjermund sånn ca 5 år og hadde vært aleine og lekt. Han hadde nok fått en rift i t-skjorta, og funnet ut at det var mye enklere å bortforklare en STOR rift - eller nærmere sagt, en flerre. Her kan dere se et bilde av min bror, isbjørnjegeren, helten som i en alder av 5 hadde sloss med en isbjørn, og i tillegg sett blåhval nede i Lysvatnet.


Se som håret vokser!!! Artig ;) Hadde det vært sommertemperatur her i sør, så hadde eg sluppet parykk også.

Å glømme medisinene på Langhus førte blant annet til denne ekle utveksten på kanten til øyet, men kjøpte renset vann for å skylle øynene med, og vips så var det borte iløpet av et døgn :D
Mange synes sikkert det er ekkelt å se sånt, men i og med at det er en del med samme sykdommen som leser bloggen, så tenker jeg det er greit og fortelle og vise -  ikke minst at det kan forsvinne like raskt som det kom :) for det er oppmuntrende, og kan være til hjelp slik at man ikke begynner å pirke borti det, det blir nok værre.....



Her var bilde av Cæsar og orkideen min som sto i knopp der hjemme, klar til å springe ut :)

I dag skulle være den stooore dagen i botaniska, og det er meldt nedbør uten like, så planen blir at vi tar drivhusene i dag, og uteområdene i mårra. Nå har jo Mari også kommet fra Hallingdal, og det er stor lykke for både liten og stor at vi er så mange samlet nå. Ikke alle kan samtidig... Rødrussdattera mi er visst på Tryvann i helga, Nora er i Fredrikstad i bursdag og drar videre til Gol etterpå, Ola med familie treffer vi igjen om noen dager, og har dessuten hatt en stor feiring sammen med, så det er litt typisk vår familie, vi må prøve å nøste i trådene sånn at vi er samlet på samme plass samtidig <3 Noen ganger får vi det til, og da er det så fint! Forbered dere på plantebilder.... Starter i dag ;)








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar