Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 25. februar 2011

Embrace Life

-Eller omfavne livet - eller si ja til livet og gi det en klem :o)

Eg er så glad om dagen- eg kjenner at overskuddet begynner å komme sakte men sikkert tilbake- og det har vært borte LENGE. Lenge før eg fikk diagnosen så var eg "tappet" for overskudd og alt var et ork.

I går begynte eg å kjenne på det skikkelig. Eg hadde lyst til å gå tur selv om ingen kom og "pushet på" meg, og eg var litt spent på formen og tok meg en liten tur opp til skytterhuset. Eg tenkte at eg kunne jo prøve å skyte, og fikk eg vondt så fikk eg heller avbryte. Ingenting var vondt- og ingenting var et ork. Bare det å få på seg skytterklærne gikk lekende lett- og gjett om eg ble glad da eg oppdaga at eg fikk igjen skytterbuksa :) Eg sa til karene at nå bryr eg meg ikkje om resultatet- eg kommer til å dra lykkelig herifra uansett :) Når eg da i tillegg fikk 244 poeng  var eg overlykkelig, for det viste at eg faktisk kan klare dette- og sette ny pers under tre uker etter operasjon ga meg en skikkelig opptur :)

Sist onsdag hadde eg besøk av Linda som jobber i NRK, og ho gjorde et radiointervju/reportasje med meg. Ho synes visst at det er ei god sak at eg har den innstillinga eg har, og at mange kan lære av det. Eg synes jo ikkje sjøl at eg gjør noe spesielt men hvis det kan hjelpe andre så gjør eg det gjerne.

Ho sa at da eg allerede dagen etter operasjonen gav en bekreftelse på facebook om at eg også skulle delta på landsskytterstevne så tenkte ho "yes!- nå ser ho fremover" Eg måtte nesten flire litt for eg satt jo faktisk i senga på sykehuset nokså redusert, men det var aldri noen tvil om at eg skulle være med på LS.

Eg kjenner at gleden er på tur tilbake! Eg har jo heile tida trudd at den har vært der- men eg ser jo no at eg kjenner en STØRRE glede iallefall. Eg kjenner på at eg er så takknemlig for alle som har stilt opp - og som har hatt meg i tankene selv om det ikke har passet å stille fysisk opp. Dere har alle som en vært til stor hjelp og gitt meg styrke til å se et HÅP - og til å kjempe for det!

På facebook har eg et bildealbum med mange små og store oppmuntringsgaver, men det har vært så utrolig mye mere.... Alt fra hjelp til snømåking, bær og Noni juice, krøkebærsaft og støvsuging, kollegaer som kom tre dager i uka og fikk meg med ut på treningsøkter, venner og naboer som kom de andre dagene, nedrigging av jula og urteteer, innsamling for tur til Mexico - ja herregud, eg er nesten målløs... Min jobb har alltid vært å hjelpe og tille opp for andre, nå har eg bare kunnet lene meg tilbake og ta imot så mange fantastiske menneskers hjelp. Eg har flere ganger felt noen små "lykketårer" for en slik omtanke :)

Når eg som overskrift valgte "Embrace Life" så er det også myntet på Tine og hennes urtegård -og alle timene hun har gitt meg. Ho har vært til en fantastisk støtte for meg i denne tida. Ho har gitt meg både te og urter for å styrke immunforsvaret, ho har bakt rabarbramuffins og fylt fryseren min med bær og olivenbrød, ho har gitt meg lymferens og "påfylling av energier"- ho har fått meg til å puste rolig, trekke pusten dypt inn og finne roen når eg var livredd. Og sist men ikke minst- eg hadde alltid en god følelse av at dette skal gå bra når eg gikk heim. Ho sjekket opp ting vi var usikre på, og lymferensen var fantastisk å ta jevnlig før operasjonen.. Eg er så stolt av ho Tine og alt ho har fått til! Ho er så full av energi, og eg er glad for at ho deler sin kunnskap med oss. Som legen min sa om henne "det høres ut som en klok kvinne" - nemlig aldri snakk om å kjøre over tradisjonell medisin men gi komplementær der det var naturlig og uten å "klusse til" behandlingen eg fikk på sykehuset. Eg er helt sikker på at dette har hatt mye å si for at eg er kommet så raskt til "hektene" igjen. Her er link til sida hennes Tine og litt om ka ho driver med :o)  http://www.embracelife.no

Nå skal eg nyte helga med VM ifra sofaen- og ta mine egne treningsøkter for mitt private lille VM som blir å foregå på slutten av sommeren - til topps på Breitind :) Det blir vel BM det...

 For nå har eg vært på intersport og kjøpt meg nye joggesko (og JA dem var dyr ;) og lebestift ble innkjøpt i forrige uka :) Ho Evaline ville nok vært stolt hvis ho hadde sett meg no :) Sola skinner og eg omfavner livet!!!!!


Ha en fantastisk flott helg alle sammen!

2 kommentarer:

  1. så godt å høre at du føle d virkelig går fremover!

    SvarSlett
  2. Fantastisk Mamma!

    Glede mæ så utrolig masse tell vi står på toppen av Solpyramiden sammen i Juni!

    SvarSlett