Skrivekløe
En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.
tirsdag 29. mars 2011
En helbredende klem
Det er vel ikke til å unngå at jeg må ta med litt fra boka eg leser. Den fasinerer meg virkelig. At en kreftkirurg har kommet til den konklusjon at også en klem kan kurere- og har begynt å gi pasientene sine klemmer før de går ut av døra etter samtale. Jeg har nesten vanskelig for å se "våre" kreftleger i den situasjonen. At det i tillegg er et universitetssykehus har ikke bare sine fordeler- det er jo en ny lege for hver gang(nesten), og som Per Fuggeli(proffessor i sosialmedisin og aktuell med boka "danser med døden" etter selv å ha fått kreft) sier så godt; enhver pasient som får en alvorlig diagnose burde fått en FASTLEGE på sykehuset. En lege som følger deg opp, en lege som blir kjent med deg som person- som kjenner dine svakheter og styrker. En lege du kan føle deg trygg på at han følger deg opp og at du kan si dine bekymringer til...En lege som du faktisk har tillit til - og vet at han bryr seg- en du kan jobbe på "team" med- felles mål om å gjøre deg frisk!
De vokser IKKE på trær kan eg love, og eg har opplevd noen særs ubehagelige tilfeller av legestanden - MEN eg har også heldigvis fått oppleve det motsatte også! Det er faktisk en kvinnelig ung lege som eg har møtt 3- TRE- THREE- TROIS ganger!!!! Føler jo nesten at eg kjenner henne nå - hehe, vel bare det å møte den samme legen har betydd MYE- ho veit hva som gjør meg redd, og ho veit hva eg må fokusere på- ikke bryte meg ned med "skremselpropaganda" som enkelte andre har gjort..
Eg fikk nesten litt lyst til å legge ut noen utdrag ifra fordypningsoppgaven min som eg leverte i november. Tror nesten eg vil gjøre det, for den kan være lærerik for både andre personer i mitt yrke- og andre helsepersonell- i grunnen alle som jobber med mennesker! Jeg må bare gjøre noen små justeringer og anonymisere mere eksempler som er hentet fra arbeidshverdagen, og kanskje kutte noe av kildehenvisningene da det kan bli litt vel langt ;o) Jepp, det skal eg gjøre-
og JA eg må jo fortelle hva jeg har foreslått for de andre kreftpasientene på hotellet; I morgen skal vi spørre direktøren om vi får arrangere quiz- og utfordre de som bor på Saga og Amalie. Dette kan bli kjempeartig, og vi er helt gira og tenker å begynne å "tjyvtrene" litt allerede i morgen kveld :o) Hvis dette blir populært kan vi ha det fast en dag i uka, og kanskje noe de kan fortsette med også etter at vi er ferdige her :o) Konkurranseånden lever i aller høyeste grad hos oss alle!!! Og rødvin burde vel være passende premie?? :o)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei hei, skal sei du boble over med goe idea:))) Veit du det hørtes ut som nåkka som kan bli kjæmpearti. Å nån selskapsleka kan dåkker jo også ha, det skaper både latter og engasjement. I dag har vi hatt fagdag på jobben, del 2 med ho Kamilla Kvamme, du veit:) Ho hadde stort fokus på lek og aktiviteter og verdien i det. Vi prøvde ut div leker og hadde det kjæmpeart med det, masse fliring;)) så det e jo åsså nåkka førr dåkker tenke eg. Så skal jo heller ikkje premian være å førakte, så litt vin kan jo passe bra! Ja hos dåkker alså:))) Ha det godt kjære Bjørghild, det e så arti å følge deg på bloggen. Du e bære super!!! Klem
SvarSlettÅh synd eg gikk glipp av ho Kamilla Kvamme denna gangen- men eg har forstått det slik at vi får ho på fleire veiledninger seinere også :o) Ja lek og sprell skal man ikkje kimse av- og det har eg heldigvis fått inn med morsmelka- og helst litt sprell med mye humor bak ;o) Og om det no ikkje kurerer- så lindrer det i hvertfall 100 % enhver sykdomstilstand, det være seg fysisk eller psykisk ;o) Klem igjen
SvarSlett