Hehe- vel, no skal eg ikkje dra den for langt.. Men ordtaket "stjal" eg for fleire år siden ifra vår nestleder, ho Tove. Det betyr jo ikkje at arbeid er det som skaper lykke i livet, men at man er lykkelig hvis man gleder seg over arbeidet- eller noe sånt...
Ja og eg er godt igang igjen på jobb. Starta i 40% til å begynne med, 50% fra 1.desember- også skal eg bruke neste år på å komme tilbake i 100%.
Det er så godt å være på jobb igjen- og som noen kanskje husker så trodde eg i vår at eg ikkje skulle klare å være borte fra jobb- at eg kom til å kjede meg/gå på veggene- og legen min så strengt på meg og eg kunne nesten lese av øynene hennes "skaff deg et LIV" - vel jo, eg klarte jo det. Eg klarte det veeeldig bra synes eg, nesten så bra at eg ble vant til å gjøre alt annet enn å gå på arbeid. Første arbeidsdag følte eg meg nesten som en forventningsfull 6 åring som møtte opp til første skoledag- og eg fikk ikke sove natta før (kanskje redd for å forsove meg?- og det med rette for uka etter sto vekkerklokka og ringte en halv time før det gikk opp for meg at eg faktisk måtte stå opp fordi eg hadde en jobb som venta... vel, eg rakk den akkurat i tide ;o))
Vi har et merkelig- og noe mangelfullt system her i Norge når det gjelder langtidssykemelding.... desverre... Når man har vært sykemeldt over et år pga alvorlig sykdom så blir man "straffet" med dårligere økonomi- for da får man bare 66% av sykepengene. Dette kan bli knalltøft når man allerede sliter med sykdom og økte utgifter. Eg har gått igjennom et skjemavelde som er innlevert NAV- med standariserte spm om hva eg kan tenke meg å jobbe med i fremtida (arbeidsavklaringspenger) - men eg trives jo med det eg gjør- og skal jo tilbake til jobben min! Eg skal jo ikke inn i en annen jobb pga mistrivsel på arbeidsplassen, eller at det er jobben som gjør meg syk. Sånn rent ideelt sett så skulle eg nok ha brukt veldig god tid på å komme tilbake i full jobb igjen- men eg ser jo det at den økonomiske belastningen dette vil medføre vil gjøre at eg må prøve så raskt som mulig å være tilbake. For mange kan jo dette være uheldig for det kan være direkte årsak til at man blir syk igjen... hmmm.. merkelig... lurer på om loven er laget fordi man ville unngå at noen mennesker skulle drive dank og "snylte på systemet"? For ellers så er det jo en økonomisk katastrofe for alle som får kreft eller andre alvorlige sykdommer hvor man faktisk trenger mer enn et år på å bli friske igjen! Som alenemor til to tenåringer blir det i allefall ikke enkelt...
Eg har i allefall en fantastisk flott arbeidsplass, og kollegaer som har vært gode å støtte seg til i dette vanskelige året. Eg trur at vi er en egen "rase"- vi jobber med mennesker, og vi jobber med traumer. Vi vet at når noen har det tungt så er det viktig å vise at man bryr seg.
Nå har eg fullført videreutdanninga i miljøterapi i den perioden eg var syk, og endelig er eg tilbake i den jobben hvor eg kan bruke min kunnskap og dele det med andre. Eg har alltid følt det som berikende å hjelpe andre, og er glad for at eg er på rett plass når det gjelder det yrkesmessige.
Eg er takknemlig for å stadig lære nye ting, og ha muligheten for å utvikle meg for å bli en enda bedre terapeut.
Ja "løkka i livet....." ;o) Helt ærlig så dreier det seg jo like mye om gleden av å normalisere hverdagen litt igjen... tenke på andre ting enn det som har vært. Trur man fort kan bli litt opphengt i sykdom og fokus på det. Da er det godt å kunne glemme seg selv innimellom, og heller konsentrere seg om å hjelpe andre!
Eg må jo innrømme at eg liker å finne på litt "sprell" og farge en ellers grå hverdag i litt flere farger, og da befinner eg meg absolutt ilag med likesinnede ;o)
Skulle leie bil fra flyplassen i Lakselv- men vurderte annen skyss et øyeblikk ;o)
På arbeidsplassen min er det utrulig mange flotte mennesker i personalgruppa, det er kort vei til latter- og humor er noe vi deler raust med. Ikke på bekostning av andre- men vi er flinke til å dele av egne tabber og historier som kan vekke en latter. Det sies at også eg har et heilt lager av selvopplevde tabber- og de deler eg jaggu raust med også, for eg liker å flire- også av meg sjøl ;o)
Kanskje det blir litt sånn som det ordtaket "den største gleda en kan ha er å gjøre andre glad" ?
Ja og eg er godt igang igjen på jobb. Starta i 40% til å begynne med, 50% fra 1.desember- også skal eg bruke neste år på å komme tilbake i 100%.
Det er så godt å være på jobb igjen- og som noen kanskje husker så trodde eg i vår at eg ikkje skulle klare å være borte fra jobb- at eg kom til å kjede meg/gå på veggene- og legen min så strengt på meg og eg kunne nesten lese av øynene hennes "skaff deg et LIV" - vel jo, eg klarte jo det. Eg klarte det veeeldig bra synes eg, nesten så bra at eg ble vant til å gjøre alt annet enn å gå på arbeid. Første arbeidsdag følte eg meg nesten som en forventningsfull 6 åring som møtte opp til første skoledag- og eg fikk ikke sove natta før (kanskje redd for å forsove meg?- og det med rette for uka etter sto vekkerklokka og ringte en halv time før det gikk opp for meg at eg faktisk måtte stå opp fordi eg hadde en jobb som venta... vel, eg rakk den akkurat i tide ;o))
Vi har et merkelig- og noe mangelfullt system her i Norge når det gjelder langtidssykemelding.... desverre... Når man har vært sykemeldt over et år pga alvorlig sykdom så blir man "straffet" med dårligere økonomi- for da får man bare 66% av sykepengene. Dette kan bli knalltøft når man allerede sliter med sykdom og økte utgifter. Eg har gått igjennom et skjemavelde som er innlevert NAV- med standariserte spm om hva eg kan tenke meg å jobbe med i fremtida (arbeidsavklaringspenger) - men eg trives jo med det eg gjør- og skal jo tilbake til jobben min! Eg skal jo ikke inn i en annen jobb pga mistrivsel på arbeidsplassen, eller at det er jobben som gjør meg syk. Sånn rent ideelt sett så skulle eg nok ha brukt veldig god tid på å komme tilbake i full jobb igjen- men eg ser jo det at den økonomiske belastningen dette vil medføre vil gjøre at eg må prøve så raskt som mulig å være tilbake. For mange kan jo dette være uheldig for det kan være direkte årsak til at man blir syk igjen... hmmm.. merkelig... lurer på om loven er laget fordi man ville unngå at noen mennesker skulle drive dank og "snylte på systemet"? For ellers så er det jo en økonomisk katastrofe for alle som får kreft eller andre alvorlige sykdommer hvor man faktisk trenger mer enn et år på å bli friske igjen! Som alenemor til to tenåringer blir det i allefall ikke enkelt...
Eg har i allefall en fantastisk flott arbeidsplass, og kollegaer som har vært gode å støtte seg til i dette vanskelige året. Eg trur at vi er en egen "rase"- vi jobber med mennesker, og vi jobber med traumer. Vi vet at når noen har det tungt så er det viktig å vise at man bryr seg.
Nå har eg fullført videreutdanninga i miljøterapi i den perioden eg var syk, og endelig er eg tilbake i den jobben hvor eg kan bruke min kunnskap og dele det med andre. Eg har alltid følt det som berikende å hjelpe andre, og er glad for at eg er på rett plass når det gjelder det yrkesmessige.
Eg er takknemlig for å stadig lære nye ting, og ha muligheten for å utvikle meg for å bli en enda bedre terapeut.
Ja "løkka i livet....." ;o) Helt ærlig så dreier det seg jo like mye om gleden av å normalisere hverdagen litt igjen... tenke på andre ting enn det som har vært. Trur man fort kan bli litt opphengt i sykdom og fokus på det. Da er det godt å kunne glemme seg selv innimellom, og heller konsentrere seg om å hjelpe andre!
Eg må jo innrømme at eg liker å finne på litt "sprell" og farge en ellers grå hverdag i litt flere farger, og da befinner eg meg absolutt ilag med likesinnede ;o)
Skulle leie bil fra flyplassen i Lakselv- men vurderte annen skyss et øyeblikk ;o)
På arbeidsplassen min er det utrulig mange flotte mennesker i personalgruppa, det er kort vei til latter- og humor er noe vi deler raust med. Ikke på bekostning av andre- men vi er flinke til å dele av egne tabber og historier som kan vekke en latter. Det sies at også eg har et heilt lager av selvopplevde tabber- og de deler eg jaggu raust med også, for eg liker å flire- også av meg sjøl ;o)
Kanskje det blir litt sånn som det ordtaket "den største gleda en kan ha er å gjøre andre glad" ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar