Håret ja.... det som på et tidspunkt var borte.. alt var borte... så kom det gradvis tilbake og 2 år etter operasjonen så er det blitt kjempelangt (etter ny standard da ;o) ) Har klipt meg 4 ganger i denne perioden, men som eg sa sist hos frisøren - eg trenger bare en "stuss" vil ennå spare litt til - for eg kjenner at det gjør så godt å ha det lange håret tilbake....... Mange som går på tamoxifen sier de har fått mye tynnere hår, men det har ikkje eg opplevd.
Og SÅ får eg begynne å tenke på om det kanskje hadde vært mere praktisk med kort hår... for det kunne eg ha tenkt meg no... men kun fordi at nå er det EG som bestemmer om det skal være kort eller langt - ikkje cellegifta.... :o)
Er begynt prossessen med rekonstruksjon.. Huff... venting... og eg er en TÅLMODIG sjel - så eg kan bare tenke meg hvordan det er for de som ikkje er det ;o) Så det løftet eg fikk at rekonstruksjon skulle være påbegynt etter 3 år - det trur eg ikkje lengre på. Noen ganger så lurer eg rett og slett på om dem er så kyniske at de først vil vente å se om man får tilbakefall eller ikke innen 5 år... og om dem føler at det blir bortkastede penger... Eg vil jo ikkje tru at det er slik, men på en annen side - når samfunnet er blitt slik at nå skal sykehusene gå i overskudd... da er det noe som er galt tenker eg. Sykehusene burde få gå i underskudd!! Er det en plass hvor pengene burde brukes nesten uten begrensninger så er det vel der? Eg skjønner jo at ikke alt er "lønnsomt" - men hvem setter grensa for hva som skal prioriteres? Eg har ingen problem med å forstå at når det står om liv - og rekonstruksjon så skal jo liv prioriteres, men hva med kvaliteten på livet?
For meg personlig så har eg ingen problem med å mangle et bryst - men eg har problem med å ha ett!! Har mange ganger tenkt at det ville vært så mye lettere å ikke ha noen i det hele tatt, for eg synes det er så tungt å ha en protese som skal prøve å skape en likevekt - men som "henger" i bh'n - og får vondt i skuldrene av det.
Vel vel - nå har eg kontaktet Aleris i Oslo som sier de kan starte med meg - men de kan ikke gjøre det nøyaktig slik de hadde tenkt å gjøre det i Tromsø. Så nå har eg rett og slett tatt kontakt med pasientombudet - som skal hjelpe meg å finne ut av det. Så får vi håpe at det blir en god løsning :o)
Og SÅ får eg begynne å tenke på om det kanskje hadde vært mere praktisk med kort hår... for det kunne eg ha tenkt meg no... men kun fordi at nå er det EG som bestemmer om det skal være kort eller langt - ikkje cellegifta.... :o)
Er begynt prossessen med rekonstruksjon.. Huff... venting... og eg er en TÅLMODIG sjel - så eg kan bare tenke meg hvordan det er for de som ikkje er det ;o) Så det løftet eg fikk at rekonstruksjon skulle være påbegynt etter 3 år - det trur eg ikkje lengre på. Noen ganger så lurer eg rett og slett på om dem er så kyniske at de først vil vente å se om man får tilbakefall eller ikke innen 5 år... og om dem føler at det blir bortkastede penger... Eg vil jo ikkje tru at det er slik, men på en annen side - når samfunnet er blitt slik at nå skal sykehusene gå i overskudd... da er det noe som er galt tenker eg. Sykehusene burde få gå i underskudd!! Er det en plass hvor pengene burde brukes nesten uten begrensninger så er det vel der? Eg skjønner jo at ikke alt er "lønnsomt" - men hvem setter grensa for hva som skal prioriteres? Eg har ingen problem med å forstå at når det står om liv - og rekonstruksjon så skal jo liv prioriteres, men hva med kvaliteten på livet?
For meg personlig så har eg ingen problem med å mangle et bryst - men eg har problem med å ha ett!! Har mange ganger tenkt at det ville vært så mye lettere å ikke ha noen i det hele tatt, for eg synes det er så tungt å ha en protese som skal prøve å skape en likevekt - men som "henger" i bh'n - og får vondt i skuldrene av det.
Vel vel - nå har eg kontaktet Aleris i Oslo som sier de kan starte med meg - men de kan ikke gjøre det nøyaktig slik de hadde tenkt å gjøre det i Tromsø. Så nå har eg rett og slett tatt kontakt med pasientombudet - som skal hjelpe meg å finne ut av det. Så får vi håpe at det blir en god løsning :o)
Hei igjen!
SvarSlettDu er blitt skikkelig langhåret :-)
Jeg ligger litt etter deg, men er ferdig med cellegift, stråling og snart Herceptin også. Er begynt i jobb igjen og har fått krøller på hodet. Deilig å får hår igjen på hodet og godt å komme gradvis tilbake til ett normalt liv igjen. Men, så var det det brystet som mangler! Jeg står også i en kø, gudene må hvite hvor lenge jeg kommer til å stå der! Spennende å følge med på din vei til rekonstruksjon. Håper du/vi slipper å vente så lenge. Ønsker deg lykke til!
Kristine
Hei Kristine! Så bra at du snart er ferdig nå! Nyt krøllene så lenge du har dem ;o) Eg mista dem etter andre klippen.. Rart med det- skulle ikkje tru at hår betyr så mye, men når man mister det pga sykdom så er det veeldig kjekt da å få det tilbake :) Nå har eg vært på to års kontroll, og det så bra ut :D Han så at det nok var blitt en liten "miss" ved innkallinga til rekonstruksjon. Trur nesten at det lønner seg å være litt "pågående" og etterlyse dato - for hvis ikke så kan det visst ta sin tid. Ønsker deg også lykke til videre Kristine :) Godt å høre at du også er på vei tilbake til livet :o)
Slett