Det er helt pussig hvordan hjernen kan spille meg et puss. På et tidspunkt så var det så innmari mye som skjedde her hos oss i Vardnesveien, at eg måtte puste dypt mange ganger og sortere bort det som ikke var viktig. Balansegangen mellom å føle seg frisk og dødssyk kan endres på et øyeblikk hvis eg bare blir stressa nok og ikke klarer å fokusere på de rette tingene. Den dagen eg fikk eksamensoppgaven utlevert, hadde eg allerede hodet fylt av andre ting. Da eg fikk øye på et sår på brystet den dagen, falt livet mitt nesten helt i staver. Alle vondtene som eg har ble en bekreftelse på min mistanke - og eg gikk i hi. Pakka meg under dyna og sa farvel til verden.... I hele 12 timer... Da fikk eg førstehjelp fra en god venninne som trøstende kunne si at det faktisk bare så ut som et sår etter tapen eg bruker nå. Skal jo bli fine arr må vite :) Livet så straks lysere ut, og eg kunne ta hva som helst av motgang på strak arm! Eksamen ble levert midt oppi alt annet, og en stor bør ble lagt av skuldrene mine. På facebook skrev eg i en status noe sånt som at "aldri mere eksamen". Noen timer senere fikk eg en mail fra en tidligere medstudent med spørsmål om eg nå ble med på videre studier som nasjonale veiledere. Eg lo godt. Og få timer senere var eg faktisk begynt å vurdere det seriøst. Hva fa.. er det som kobles feil oppi hodet mitt? Det minner meg sterkt om første fødsel og hvor eg under de værste smertene sa at "aldri mer"...... og glemte det helt til eg sto midt oppi neste fødsel. Eller etter x antall ganger med LITT for mye alkohol -og tømmermennene banker febrilsk i hjernebarken... "Aldri mer"... En ting er i allefall sikkert, og det er at selv om eg vet at det kommer noe vondt etter noe godt - så klarer eg ikkje motstå fristelsen ;) - og det gjør livet godt å leve :) Sier som Ole Brumm; "Ja takk, begge deler" :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar