Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

torsdag 17. februar 2011

Bedre og bedre dag for dag





Bedre og bedre dag for dag
Bedre og bedre dag for dag
Du kan more deg og smile
selv om andre syns du burde fortvile
Selv om stillingen er svak
så smil med velbehag

aa aa aaa
det går bedre og bedre dag for dag


God gammel låt som får meg til å smile om dagen :o)

Fikk besøk av min barndomsvenninne Torhild første helga etter at eg kom fra sykehuset. Veien fra Bømlo til Senja ble kort når det var for å støtte en venn - det var så godt å se ho igjen, og godt å ha noen å prate med , gå tur med, sprette en flaske champagne med - og ikkje minst flire med :o)
Ho hadde bare sett meg noen sekunder før ho erklærte at ho nok kom for seint (jada det høres jo alvorlig ut) - det ho meinte var altså at eg så så frisk ut iforhold til det ho hadde tenkt seg på forhånd. Ho skjønte at eg faktisk er i mye bedre form no enn eg var for et par måneder siden. Det er cellegifta som bryter ned hele kroppen - og i mitt tilfelle så var det kroppen den ødela og ikke kreftsvulsten. Men nå er den borte vekk - og eg kjenner at eg føler meg så letta!! Eg er selvfølgelig også kjemperedd for første kontroll - om de har fått med seg alt..

I går kom papirene fra sykehuset, dvs en epikrise som vanlige folk ikkje har store sjansen for å forstå.. Eg skjønner faktisk ikkje heilt hvilket "stadie" jeg er på mange tall og bokstaver - men eg har skjønt såpass at det er ikke av den helt enkle sorten. Derfor kommer også tankene innimellom (hva-om-hvis-så) Men eg skjønner jo at eg ikke kan la være å forholde meg heller til egen diagnose. Det har aldri vært snakk om noen prognose, for det har jeg ikke spurt om - men fikk jo svar den første dagen "at mye kommer an på om du er sterk nok".

En liten interessant sak fra epikrisen som eg faktisk forsto var "preparatet inkludert axillære glandler tas ut i sin helhet og monteres på korkplate. Besørger hemostase."
Så nå er brystet mitt og lymfekjertlene mine passelig spikret opp på en plate og sendt inn til undersøkelse. Jeg hadde vel aldri kunnet fantasere om engang at deler av meg skulle spikres opp på en plate- Godt påsken er sein i år ;o)

Været er nydelig, og eg har bare så lyst til å gå ut på ski. Men det er kanskje ikke så lurt.. ennå.. Men snart!
Den 14.3 begynner eg på stråling og blir å bo i Tromsø fram til påsken. Julie skal være med meg og skal gå på Sommerlyst skole i denne perioden. Tror ho gleder seg veldig til det- bo på hotell i 5 uker og være "byjente". Vi tar de gledene vi får- og eg gruer meg ikke i det hele tatt til strålinga! Kanskje eg burde? Næh - eg tenker at den bryter ned et lite område av kroppen, mens cellegifta brøt ned hele kroppen. Så dette ser eg veldig lyst på. Ser nesten ut som at hormonene har roa seg betraktelig også :o)

Eg føler meg rett og slett "bedre og bedre dag for dag" Ha en fin dag og ei flott helg alle sammen!

7 kommentarer:

  1. Heisann eg sitt her å flire me meg sjøl du skriv så utrulig bra :) å du den strålinga d e ingenting å grue seg t,ligg på et bord 5min, og 10-15 mår dem tar kontrollbilda..kjenne ingenting...men huden blir tynn så d e lett å bli "solbrent" så smør deg når du har fått stråling å husk før guds skyld å vask vekk kremmen før du går t neste stråletime ellers e d som å ha sololje på seg..usj.
    lykke t me stråletiman dem kjæm t å gå som i london :) stor klæm fra meg <3

    SvarSlett
  2. Eg blir glad, når du har det bra !

    SvarSlett
  3. Du er tøffere enn toget, Bjørghild - og det e bære førr å si det mildt!!

    Stor klem fra Marit GL:)

    SvarSlett
  4. Nina; ja eg håper bare sårene har grodd skikkelig før eg starter opp med strålinga
    Oddrun; det gjør meg glad å høre det jo :o)
    Marit; Kanskje vi ble sterk av kokfesk og tran og en flott barndom i bygda vårres?? Nåkka har vi vel fått med oss i baggasjen ;o)

    SvarSlett
  5. Susanne Andreassen18. februar 2011 kl. 22:51

    Hei kjære Bjørghild, ett lite råd fra en gammel og frisk kreftpas. bruk bassenget så mye du kan det er kjempebra for lymfedrenasje og i tllegg e det godt. Klem fra Susanne :)

    SvarSlett
  6. Lykke til Bjørghild! Tenker på deg og sender mange positive affirmasjoner fra meg i Sverige til deg i barndomsbygda mi. ♥♥♥

    SvarSlett
  7. Takk Susanne- skal nok komme meg i bassenget etterhvert :o)
    Og takk Sissel :o)

    SvarSlett