Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

torsdag 3. februar 2011

Greys Anatomy - med en god dose humor

Ja så kom dagen eg har venta så lenge på! I går skjedde det altså- en lege ringte fra sykehuset og var faktisk bekymra pga av faren for at det skulle spre seg igjen... Han ba meg dra rett til apoteket og hente den medisinen som eg skal gå på i 5 år- for den virker nesten like bra som cellegift. Han ville også ringe kirurgen og be dem om å prioritere meg.

To timer senere fikk jeg telefon om at jeg kunne legges inn i dag, og skal altså opereres i morgen tidlig allerede! Eg ble kjempeglad! - og litt redd. Nå viser det seg også at han brystkreftkirurgen er i Oslo denna uka- men eg setter min lit til andre kirurger også :o) Det har vært så utrulig mye med fliring her på avdelinga i dag- skulle tro vi var et gjeng med pasienter som hører til et annet sted enn her ;o) I natt ligger mamma og jeg på pasienthotellet og har fått oss ei venninne på 74 år fra Målselv (dvs ho er egentlig finnmarking) - og slår opp latterdøra for det minste- her snakker vi om flørting med unge leger og et firkløver av eldre menn som kom med armen i fatle! Hærlig :o)

Her er  bilde av meg etter møtet med kirurgen (Mc Dreamy)- han har tegnet en stor svart pil på meg for å være sikker at de ikke tar feil bryst i mårra tidlig ;o) Det minnet meg om den der reklamen for europeiske reiseforsikring ... Dermed takket eg JA til beroligende før narkosen..  Det er alvor.. men det er humor.. og det er så godt!!! Kulen min er ikke blitt mindre, men den har "sluppet taket", og lymfekjertlene kan ikke kjennes. Men de fjerner alle kjertlene på venstre arm og hele brystet. Jeg måtte innrømme til anestesilegen at eg var litt bekymra for å "slippe kontrollen" og få narkose. Han svarte at jeg fikk tenke på at det var 20 stykker til som fikk narkose samtidig. Jeg måtte faktisk tenke litt på den før jeg forstod at han snakket om 20 andre pasienter som skulle opereres samtidig. Ja - for det skulle jo ta seg ut om det var legene som gikk i halvsvime, rusa på narkose, lystgass, fred&kjærlighet ;o) Hei sveis så lenge!

3 kommentarer:

  1. Heia! Satt akkurat og tenkte på deg, va innom FB-sida di, og plutselig hadde du lagt ut denna linken - pussig!
    E d han doktor Darling du har troffe på i Tromsø? (går også under navnet Ering Bjordal)
    Godt å lese at kulen har sluppet taket, og ikkje minst godt å lese at du ikkje e aleina men har mor di ilag m deg og at humøret ikkje e blitt borte i alt d svarte! :-)
    Håpe at morradagen blir starten på en ny vår førr deg - og at alt heretter går oppover!
    Sklal krysse alt av fingra og føtter og alt førr deg, Bibbi. Stor klæm fra Siv-Marit

    SvarSlett
  2. skulle så, for første gang i løpet av mine nesten 20 år som sykepleier,veldig gjerne ha jobbet i Tromsø nå Bjørghild. Da skulle jeg droppa alle mine prinsipper og gitt deg ekstra ekstraservice :)
    Ønsker deg all verdens lykke til, dette bare går helt fint :)
    tenker på deg

    SvarSlett
  3. Tusen takk skal dåkker ha :o) Dem e no faktisk ganske så greie sykepleierne her på avdelinga. Ho Rita (barndomsvenninne) jobbe også her til vanlig men har permisjon akkurat no (tar videreutdanning i kreftsykepleie). Siv Marit- nei aner ikke kæm han der legen er.. Det her var en helt annen som min venninne på 74 år og eg syns var så god :o)- han var umåtelig hyggelig med oss begge to- og det redda dagen for oss kan dere skjønne :o)

    SvarSlett