Det ble en pangstart på sommeren (hvis man i det hele tatt kan kalle det for sommer da..) Først NNM, så arrangør for felt- og banestevne, full jobb - og feriegjester som begynte å komme. Turer både med og uten hund, med trivelige turkammerater og fantastisk natur. Bare sola som har glimret med sitt fravær.
Fysioterapeuten har ferie til langt ut i august, og eg kjenner på smertene bak i høyre skulder. Prøver å holde fokus så godt eg kan, men føler eg balanserer på det som kanskje noen ville kalle fornektelse, og andre ville kalle en sunn tankegang.
Men noen ganger så må man bare ta seg litt "tid til ettertanke" - livet er skjørt, og eg treffer daglig personer som ikke har de beste utsiktene - men som har et fantastisk livsmot. Det er en gave å kjenne dere! Det er en gave å kunne ha gode samtaler som kan handle om helt andre ting enn hva som er "nytt" i sladrebladene. Å aldri miste håpet er utrolig viktig!
Men selv om eg har smerter her og der, så er formen min for tida knallbra! Har hittil i sommer vært på 9 forskjellige "ti på topp"-turer, 15 tilsammen + mange andre topper, og eg kjenner det går lettere og lettere - en formidabel formkurve siden i fjor :o) Tenk det!! Det i seg selv er jo et mirakel :o)
Høydeskrekken blir stadig utfordret :o) Turen til Segla t/r brukte eg nesten to timer mindre på i år enn i fjor
Segla - Senjas egen prekestol. Her ligger Julie på toppen og ser rett ned 633 meter i havet.......
Nå er det stille i heimen, og gjestene er reist heim. Jentene er i Hallingdal, og om ikkje så lenge så setter eg også kursen sørover på jakt etter sol og gode ferieminner :o)
Fysioterapeuten har ferie til langt ut i august, og eg kjenner på smertene bak i høyre skulder. Prøver å holde fokus så godt eg kan, men føler eg balanserer på det som kanskje noen ville kalle fornektelse, og andre ville kalle en sunn tankegang.
Men noen ganger så må man bare ta seg litt "tid til ettertanke" - livet er skjørt, og eg treffer daglig personer som ikke har de beste utsiktene - men som har et fantastisk livsmot. Det er en gave å kjenne dere! Det er en gave å kunne ha gode samtaler som kan handle om helt andre ting enn hva som er "nytt" i sladrebladene. Å aldri miste håpet er utrolig viktig!
Men selv om eg har smerter her og der, så er formen min for tida knallbra! Har hittil i sommer vært på 9 forskjellige "ti på topp"-turer, 15 tilsammen + mange andre topper, og eg kjenner det går lettere og lettere - en formidabel formkurve siden i fjor :o) Tenk det!! Det i seg selv er jo et mirakel :o)
Nå er det stille i heimen, og gjestene er reist heim. Jentene er i Hallingdal, og om ikkje så lenge så setter eg også kursen sørover på jakt etter sol og gode ferieminner :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar