Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 28. januar 2011

Ni og to halve

18.12.2010


Ei stund siden sist eg skrev, og eg skjønner at noen begynner å bli bekymra for hvordan det går med min helsetilstand så eg skriver noen ord i førjulstrida istedet for å vaske/bake/pynte/pakke ;o)


2 desember var eg ferdig med eksamen, og lufta gikk nok litt ut av meg. Det var godt å kunne slappe av litt. Begynte jo på en ny slags kur i slutten av november og den får eg hver uke nå. Har hatt 5 av den- og 7 igjen. Har nedtelling, for eg kjenner eg gleder meg til å bli ferdig med det her! Formen er jo upåklagelig, og noen ganger så må eg nesten minne meg selv på at eg faktisk er syk... nesten litt rart.. Eg hører om andre som er så dårlige at de ikke klarer å stå oppreist, mens jeg kan dra rett hjem og vaske huset eller som jeg gjorde sist torsdag- dro rett på skyting og slo egen rekord :o) Men det er klart at innimellom så kommer tankene, tankene om at kreften er lumsk- hvem lurer hvem her er det den eller eg? Eg tenker på mange måter å lure den på, og har tenkt å pøse på med ekstra hvitløk og brokkoli - for det skal visst være gulle godt :o)

10 kilo har eg lagt på meg!! På tre måneder!! Vel eg trøster meg med at i boka om Baffin Babes i 80 dager på ski i isødet- de spiste mye for å ha et fettlager å tære på til en strabasiøs reise. I følge legen min så er det visst bare bra at eg har lagt på meg, så eg tenker å fortsette inn i jula med å nyte både ribbe og alskens kaker. Kiloene raser nok av når eg får trimma mere igjen :o) Legen sa forresten NYT det du kan, og det skal eg jammen også gjøre! Syns det var et veldig godt råd forresten (godt i ordets rette forstand;)

Og ka med håret? Joda, eg meine at det kaaanskje er antydning til noe hårvekst. MEN øyevippene er på tur å svikte meg. Ni og to halve strå er det som står igjen. Lurer på om Max factor extreme lashes kan hjelpe på? Koste og male uttav fa.. og liksom bare bygge på..... ;o) hehe, vel vel. For å være ærlig så er eg kommet til det punkt at eg gir blaffen i øyevippene nå... De vokser til igjen, og eg gleder meg til den dagen- fordi det minner meg om sykdom å se mitt hårløse ansikt og hode i speilet. Men eg har blitt vant med det, og syns det er fint å dandere med tørkler og caps. Har fått mange kommentarer fra folk om at eg ser så "tøff ut" - så noe bra skjer jo, da eg ikkje akkurat har vært kjent for å være særlig sprek i klesveien :o)

Næh no skal eg altså bare kose meg videre i førjulstida med gløgg i glasset, beinan på bordet, og tenke at jul blir det no åkke som :o)

Bildet under beskriver vel egentlig veldig hvordan eg føler eg har det nå - balanserende på ei line, men med champagneglasset i hånda, fredsflagget høyt og sender kjærlighet til dere alle :o)
 Fra boka "Bjørgs univers"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar