HÅR2

Ja hår hår hår- til besvær når man har for mye av det, og til fortvilelse når man har for lite av det..
Eg tenkte jo da at eg IKKE skulle være forfengelig, men enkelte ganger i livet - og i mitt tilfelle no så har eg altså blitt en smule bitt av forfengelighetssyka :o) Eg leite hver dag etter tegn på at det skjer noe i hodebunnen - og WOW plutselig, to måneder etter siste cellegift så begynner det å bli tett i tett av lyse fjon. Noen lengre enn de andre så det er mulig eg må til frisøren til uka ;o) Hehehe, neida- eg skal ikkje ta heilt av altså.
I går så sto eg i en alldeles ubehagelig stilling på badet, vridd med ansiktet halveis opp mot lampa og speilet- for å se om det var kommet noe på øyevippefronten- og YES - MASSE MASSE, men ennå så korte at dem nesten er usynlig. Så i galskapens tegn prøvde eg å smøre litt mascara på dem- med det resultat at no ser det ut som at eg har smurt mascara på øyelokkene.... Må nok fjerne det før vi skal dra og spise med tante på Senjastua i dag. Ho "Lille Julie" er nå ei tålmodig sjel med sin mor, men enkelte ting syns ho ikkje er greit- som feks at jeg i folkeforsamlinger drar av meg lua og ber folk om å kjenne på det fantastiske håret mitt. Når vi drar til Finnsnes så kan eg få spørsmål som; "har du huska kortet?" "har du huska puppen?" Eh, ja det ER de nærmeste som kjenner en best :o)

Nå skal eg heldigvis også snart få en ny pupp i silikon. Den i bomull er ikkje særlig praktisk da den lydig følger tyngdekraftens lover.... Den gamle siger ned, og den nye havner oppe ved kragebeinet... Så må eg bare passe på å hepse opp på den ene sida og dra ned på den andre... for legene tok ikke mine anmodninger til følge om å fjerne begge puppene, sjøl om eg påsto at eg ville komme til å bli "låghalt" ;o)
Mykkje å passe på - men eg har da slikt å gjøre og slikt å føre :o)

HEI SVEIS så lenge, ha en fin dag :o)