Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

torsdag 30. juni 2011

Endelig heime igjen!

Ja - var det siste dag av reisebloggen vår :o)

Klokka 08 starta telefonene- men eg sov. Den første eg snakka med var Linda i Nrk, og etter det kom på nyhetene har ikke telefonen til Julie stått stille/vært rødglødene... (min var fri for strøm) Ho tok seg av både aviser, radio og tv- og gjorde avtale med tv2 om å møte oss på Gardermoen ;o) Trur ikke eg heilt har oversikt over alle medier vi har vært i, i dag- men veit iallefall nrk nordnytt, dagsnytt, Troms Folkeblad (i morgen) VG, radio Norge og Tv2. Tv2 innslaget har vi nå fått se flere ganger på nyhetskanalen. Eg beklagde meg litt for Torhild om at når eg først skulle være på tv så skulle eg jo vært sminka og "fresh" ;o) - og ho svarte jo i kjent stil at slikt ville jo ha ødelagt imagen som kokainsmugler som hadde vært på reise i tre dager.... ;o) hehe- jajajajajaja- galgenhumor...


Like før flyet skulle gå til Bardufoss kjente eg at hodet holdt på å sprenges- det var nok en kombinasjon av jet-lag, gårdagens hendelser og dagens kjør fra media.


Når eg fikk spørsmål om "hva tenkte du da?" (når vi fikk høre at det dreide seg om 15 kilo kokain)
- ja hva tenkte eg da? Fikk jo sjokk, og eg tror nok at uttrykket til både Julie og meg kunne frikjent enhver mistenkt!

Det er jo sjokkerende- og antakelig ikke gått riktig opp for oss hvor ille dette kunne endt.
Men eg var heile tida så rolig (under avhøret) og oset sikkert av en ærlig aura(hvis noe slikt finnes ;o)

Var eg noengang redd? Ja eg var litt skjelven da eg hørte at eg ble arrestert og fikk lest opp rettighetene mine.. Men bare litt.

Tror at etter dette siste året og de redslene som eg har møtt ifht kreften må ha gjort meg kjempesterk!?
Kanskje derfor eg heile tida tenkte at utfallet jo måtte bli bra når de bare ble "kjent med meg/hørt vår historie".

Julie tok det hele med fatning- og var bombesikker på at noen "drev kødd" med oss, og at det var noe "smil til det skjulte kamera".....

I dag fikk vi vite at kofferten vår er funnet i Amsterdam- og blir sendt til Bardufoss med første fly i morgen tidlig!
Gjett om vi ble glade!!!! :o)
Vi feirer det med is i kveld (fri for mat i huset)- og nå skal vi straks tune tankene våre inn på noe helt annet. Om få timer skal vi opp til Bardufoss for å delta i NNM i skyting. Vi stiller uforberedt- men gleder oss til både å skyte, oppleve stemninga og møte alle de flotte folkene som driver denne sporten. Her er humor i bøttevis- og det er jo det det handler om; "det handler om å leve" :o)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar