Malaga

Middelhavet 03.04.12

Hoppa over frokosten i dag- det kan synes som at det blir mer enn nok mat på et cruise..... Så magen fikk hvile frem til lunsj.

Litt overskya i dag, men det passer perfekt siden kroppen trenger å få hvile etter den ble brent.. Lå på noen solsenger og leste i bøker et par timer.

I dag var det gallamiddag- noe ingen av oss akkurat hadde gleda oss til ;o) Men vi stæsja oss opp og troppet pliktskyldig i finstasen til middag. Det viser seg at 80% av mannskapet ombord er ifra Bali og de resterende 20% er ifra Italia. OJ tok jo selvsagt et «intervju» med kelneren vår og fikk fritta ut av han at de jobber mellom 13 og 15 timer i døgnet, og tjener 2.5 ganger mindre enn det de italienske arbeiderne gjør.

Kroppen har fått hvile skikkelig i dag, og eg håper at eg er i bedre form i mårra til litt byvandring. Når eg tenker på et år tilbake i tid så var eg jo atskillig mere sliten. Eg må slutte med det der å bli engstelig hvis eg blir sliten av å springe i trapper eller gå gatelangs i en by hele dagen. Det er større sansynlighet for at det er noe bagatellmessig enn noe alvorlig. Men det er jo en stor del av det å ha hatt kreft - tankene som kommer etterpå-angsten for spredning-angsten for smerte. Melankolien som kommer.

Det er så vanvittig godt å da kunne ta seg til helt andre ting- slik som nå, det å kunne reise på tur og oppleve andre kulturer, språk etc

Malaga

Fikk nesten ikke sove i natt, og det var ikke bare pga tanker som kom sigende- men det faktum at eg var så uthungra på kaffe, og smelte til med en stor kaffekopp i baren i går kveld kl 22...... Ka eg tenker med??

Men uansett så var kroppen i godt slag igjen i dag, og hurra for det- for min turguide skal jo opp på alle topper- der det er høyest for å kunne se utover. Det var ikke noe «kjære mor» nei, eg fikk beskjed om at vi ikke skulle ta bussen inn til sentrum slik som de andre- vi skulle GÅ, og vi skulle gå opp til Castillo de Gibralfaro. Eg var no litt i tvil, spesielt etter mandagens form- men gu så godt å kunne bli «sparka i gang» da, for det gikk faktisk kjempefint. Etterhvert så gikk bakkene og trappene som en lek... men eg var noget rødsprengt i ansiktet ja :o) Vi gikk og vi gikk i 6-7 timer, og var også innom Alcazaba og katedralen, men det mest kjente i Malaga må vel være strendene, Picasso og han Antonio Banderas så klart ;o)

Tilbake på båten så satt vi på balkongen vår og så utseilinga fra Malaga og hele veien til Gibraltar. Et fantastisk syn med solnedgang. Vi hoppa over middagen i dag for å få med oss det, og det kan være likeså greit for vi har ikke akkurat vært utsatt for noe næringsunderskudd iløpet av tida her på båten ;o)

                                                          Gibraltar (foto OJ)