1 år kreftfri :o)

Tenk- et år er gått siden siste strålebehandling ved universitetssykehuset nord-norge i Tromsø. Julie og eg sjekka ut av Grand Hotel som hadde vært vårt hjem i 5 uker. En lang behandling med cellegift og stråling var over- og nå skulle vi hjem og eg skulle komme meg til "hektene" igjen.

I dag sitter eg på et hotellrom i Tromsø- igjen. Også denne gangen i regi av sykehuset, men i dag er eg her fordi eg er kalt inn til "læringskurs for brystkreftopererte". Dette skal vare i tre dager, og første dag er nå over- og eg skal snart møte 10 andre damer i samme situasjon som meg for å gå ut og spise og kose oss i kveld. Eg blir nok å ha mi egen lille feiring i mitt stille sinn. Eg sitter her og smiler av lykke for å fremdeles være frisk!

Det har vært forelesninger med både Rosenlund (kirurg) og Risberg (kreftlege) og en del faktatall er blitt presentert, samt nøyere beskrivelse av sykdommen og bivirkninger av behandling. Noe har eg jo hørt før- men du verden så godt om vi kunne ha fått denne informasjonen noe tidligere! Fikk vite en del om prognoser og hva som har vært forska på. Ting går fremover - og det er viktig å huske! Selv om man skulle få tilbakefall med spredning i værste fall- så kan man i dag leve i mange år med sykdommen- det er ikke alle som dør direkte av den- det er så mange faktorer som spiller inn. Det føltes iallefall oppløftende å høre dette :o)

Når det gjelder krampe i muskulatur så var det ganske vanlig, men usikkert om det kommer av cellegiftbehandling eller hormonkur. At medisinen for det er magnesium var likevel anbefalt av Risberg- fordi han hadde hørt at andre hadde fått hjelp av det. Det hadde eg jo allerede fått anbefalt av Johanne-Marie. Det fungerer iallefall, og er jo ufarlig å ta som tilskudd :o)

Det blir jo til at eg tar en liten "statusoppdatering" for meg sjøl om ka som har skjedd det her siste året. Når eg møter folk no som ikke har sett meg siden eg var syk, så sier de ganske ofte at de så mørkt på at eg skulle klare det. Eg må jo likevel takke for at de ikke lot det skinne igjennom- for det hjelper å tro at andre har trua på at det skal gå bra ;o)

Formen er bedre enn på lenge- eg har prøvd å gå turer flere ganger i uka, helst hver dag. Ganske nøyaktig to måneder etter siste behandling sto eg oppå toppen av solpyramiden og strakte hendene ut mot sola, iløpet av sommeren var eg på ca 15 fjelltopper, deriblandt Breitind på Senja. Alt gikk sakte - men eg skynda meg langsomt. Eg deltok både på nordnorsk stevne og landsskytterstevnet om sommeren. Eg har deltatt på quiz en kveld i uka, begynt å spille i korpset igjen, samt skytetrening og konkurranser.  Eg starta i 40% jobb og har øket med 10% hver 3.måned og målet er 100% ved årsskifte. Håret har grodd ut igjen - har vært hos frisør to ganger- og må vel snart stusses igjen :o) Her er meg i dag:

Når det hadde gått så langt som det hadde gjort med meg så ble eg også veldig søkende etter alternative behandlinger- eller noe eg kunne "gjøre sjøl".. Eg har valgt å bruke den tradisjonelle skolemedisinen, men har også tro på at kosten kan ha noe å si for kroppens helbrede- og forebygging. Prøver derfor å ikke spise så mye sukker- så lite som mulig. Drikker mere vann og mindre brus enn tidligere. Spiser mere brokkoli og valnøtter, omega 3 og gurkemeie, og ingefærrot-te :o) - og det får holde ;o) det er jo ikkje de store endringer - og kun kost som eg liker, så da går det heilt greit ;o)
I påska var eg på cruise i middelhavet, og i helga var eg på årets andre skitur. Kontrastene er store i livet.
Det som er så bra nå, er at eg setter så utrolig mye større pris på ting enn tidligere. Det er noe som heter mindfulness- og eg tar meg i det mange ganger- at eg nyter øyeblikkene mere- er mere "tilstede i meg selv" - uten å bli for filosofisk her på kveldinga :o)
Det er noe som heter carpe diem, grip dagen - og det er mitt hovedmål for tida, og burde vel kanskje være hos alle... :o)