17.01.2011
Jepp- det er det eg er.... Og nå har kroppen sagt sitt, den tåler ikke mere cellegift. Eg fikk beskjed i forrige uke om at nå er det stopp- og at de vil framskynde operasjonen. Kulen er ennå veldig stor så eg kan ikke si annet enn at eg gleder meg til å få den ut av kroppen... Nå er det TUNGT- alt er tungt. I dag skulle eg gå en tur med kollegaer fra jobben, men måtte skifte for utebuksa var for tung til at eg klarte å gå med den.... Eg føler meg langt ifra noen superkvinne akkurat nå. MEN eg skal klare det!!!! Eg presser meg når eg klarer, og eg har gitt beskjed til kollegaer, venner og naboer om å ikke gi seg hvis eg ikke orker mere. Minst en tur for dagen er mitt mål frem til operasjon (som faktisk kan bli allerede denna eller neste uke!) Nå hadde det vært nydelig å ha et mål å se frem til. Formen er ikke den beste... Eg har lagt på meg 16 kilo på 4 måneder (det er nok mye vann) og jeg klarer ikke å knyte mine egne skolisser engang....
Eg ser for meg på toppen av solpyramiden i Mexico- innhenter energi fra sola. Min drøm nå er at Julie og jeg kan ta oss en tur til Nora når eg er ferdig behandlet. Kanskje i juni? Eg skal i allefall søke AFS om vi får lov, også får vi prøve å spare og se om eg klarer det økonomisk. Det er i allefall første prioritet denne våren så får alt annet bare være.... :o)
Og hva gjør eg for å ikke visne i sofaen? Jo... I tillegg til mine "turkammerater" så har eg da kjøpt en trimsykkel (eg som ALDRI skulle ha ;o) slik at eg kan trø pittelitt når eg klarer. I et plutselig innfall så fikk eg så kjempelyst til å danse zumba! Har aldri prøvd det, og kommer meg ikke på noe studio, så eg bestilte et slikt treningsopplegg man kan følge hjemme- og eg GLEDER meg til å riste løs til latinamerikanske rytmer (blir nesten litt glad bare med tanken) :o) kanskje eg klarer å svette av meg både vann og riste ut litt faenskap også? ;o)
LIVESTRONG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar