Når eg har hørt om folk som har kreft som sier at det er fælt å miste håret så har eg tenkt at det må da være en bagatell... Så plutselig står eg sjøl der i "bagatellen" og syns slett ikkje det e så kjekt- håret faller av på heile kroppen! Eg kjenner det klør i øyenbrynene, så nå faller vel det også av- skal tru om øyevippene også forsvinner? Håper eg beholder øyevippene hvis det skulle gå an å ønske seg noe... ;o) Men skitt au- det er vel med detta som for to uker siden- det blir et lite sjokk når det skjer- så venner man seg til det. JEG venner meg til det for det er JEG som står oppi det. Alle- også jeg er vel ikke så fryktelig glad i slike forandringer i livet- men det er den sti livet mitt har gått inn på nå, og det har sine fordeler dette også- eg lærer så utrulig mykkje om både meg sjøl- mine nærmeste, verdier og fokus har så absolutt forandret seg- ikke totalt, for eg føler at eg har gjort veldig mye fornuftig som eg skal fortsette med når eg blir frisk, nå skal eg lære meg til også nyte det å kunne ta imot fra andre. Det er godt å gi- og det er godt å ta imot :o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar