I dag var eg innom jobb med sykemeldinga- men glømte visst å levere den? Det var så mange å snakke med, og alle er så preget av det eg står oppi nå. Eg skjønner faktisk at det er MANGE mennesker som er oppriktig glad i meg. Det gjør meg ydmyk, og eg setter pris på god omtanke :o)
Eg hadde også en time hos vår barnepsykolog, hvor eg skulle avslutte ei sak- men naturlig nok ble det jo også snakk om den situasjonen eg står oppi nå.
Psykologen spurte meg- "hos hvem kan du være det lille svake mennesket du trenger å være noen ganger- hvem er det mennesket i ditt liv som gir deg styrke?"
(og svaret mitt- håper det ikke skuffer så altfor mange ;o)
Jo det er mamma det svarte eg.
Jaaaaa sa psykologen, så det er DER du henter styrken din ifra!!! Hun ble ivrig og snakket om hvor viktig forhold mor-barn er for å skape en trygghet i livet, som man igjen kan gi videre til andre.
Eg har en trygghet som min mor har gitt meg og som eg har gitt til mine døtre. Ankeret i livet. Det stødige. Det som er der uansett.
Og det er nettopp det eg også har vært for noen ungdommer i jobben. Nå visste psykologen det - og eg smiler med tanken på at mamma har jammen hjulpet mange mennesker her i verden :o)
Her er ifra påsken 2010 da mamma og eg gikk på en flott skitur.
Her var det eg som måtte ta hensyn til mammas "nyhofte". Neste
påske så er det vel ho som må stoppe og vente på meg.
Du har ei helt fantastisk mamma! Nåkka som vesst e arvelig :) Lett å bli glad i alle generasjoner av damene Nymo/Nymo-Johnsen/Øynebråten <3
SvarSlettTakk Iris, ja du har heilt rett i at eg har ei fantastisk mamma <3 Ho er alltid der når eg trenger ho :o)
SvarSlettSå heldig du er Bjørghild.
SvarSlettJeg savner fremdeles mitt anker!!
klem
Marit GL
Å det kan eg så godt forstå!! Du møsta ho så altfor tidlig! <3
SvarSlett