Krisemaksimering

24.09.2010

Eg veit at eg skal fokusere på det positive fremover. Men innimellom så faller eg langt ned. Ubesvarte spørsmål og uforståelige legenotater. Er dette det værste stadiet -det som eg er på?  Har eg ingen sjangs? Hvorfor har eg bare fått svar på at levra er bra- hvorfor har ikke svar fra lungerøntgen kommet? Har det spredd seg til andre organer? er det over og ut? tør de ikke å si ifra?

Guud bedre så mange tanker som kommer- og redselen gnager i meg, vil spise meg opp. Hvordan kan noen få sove om natta når det er slik? Eg slumrer inn - og våkner i et mareritt tror eg, men nei- det er sant.

I mårra kommer legen min tilbake- kanskje eg får vite. Vil eg vite? No er eg bare jæææævlig redd. De rygg/nakkesmertene eg har hatt i åresvis- ligger det noe "skjult" bak de smertene?

Åjada- eg har nok lungekreft også- kjenner at smerten sitter akkurat der. Herregud, kjære la det ikke være det!

Jeg ønsker å leve, la meg få et håp om liv

Fokusere på det positive! Jo, eg har tålt første cellegiftbehandling bra. Litt kvalm men ellers ok, kanskje bare litt "rar" i magen. I dag, tirsdag har eg gått meg en tur med litt tempo. Fikk svetta litt- men kjente meg egentlig i fin form! Eg har spist normalt, og bortsett fra rygg/nakkesmerter så kjennes kroppen bra ut!