Mirakelbilen klar for avskilting...

Hehe, vel det kan nok være mange meninger om merket hyundai - og spesielt mange meninger om akkurat den som eg og jentene har. Bare navnet er jo særegent- etter å hatt den i over 12 år så er eg ennå ikkje heilt fortrolig hvordan stavemåten er......

I år 2000 var eg student, og vi hadde vært uten bil i et år. Det hadde gått heilt greit, brukte sykkel og spark, og med å låne mammas audi ved behov. Men når eg skulle ut i praksis på SUH, så skjønte eg at tida var kommet for å kjøpe en bil. Eg skulle kjøpe en helt annen bil egentlig på teknisk bureau i Tromsø, men så så eg denne elantra st.v stå der så fin og flott (JA eg syntes faktisk det) den var en innbyttebil som teknisk bureau ville kvitte seg med.... - den var vel utstyrt med elektriske speil, varme i setene, ny radio/cd spiller, alarm, sentrallås- ting som eg ikke hadde hatt før i noen bil.. og best av alt bare 3.5 år gammel og kosta  135.000.... Vi var plutselig blitt eiere av en bil.... :o)

Det er rart, men nå som bilen er blitt 16 år, gått 330 000 km og ennå frakter meg til og fra arbeid så må eg nesten ta ei lita oppdatering på doningen.
Den har "vært med på" tur til Estland, Oslo, Finland, turer i skog og mark- kjerreveier og fjæra, den har vært brukt som traktor- kjørt høyballer til hest, arbeidsbil til vertshuset en gang i tida- ølfat og mat var ikke uvant last i hyundaien. Vi har kjørt på fotballtreninger til yttersia av Senja og kamper over hele fylket. Den har vært trofast jobb-bil med 50 km dagen t/r Silsand - og alltid vært til å stole på!

Høsten 2010 da eg ble sjuk, ble bilen stående ei stund uten å bli brukt. Det tålte den ikkje- for han nekta plent å starte. Heilt død. Pappa fikk den frakta til nærmeste verksted som jo heldigvis er veldig nært- og etter to dager kom verksmesteren hjem med bilen min og leverte nøkkelen. Han kunne bare si at nå gikk bilen, men han hadde leita etter feil i to dager, og uten å finne den- så starta den bare plutselig igjen. Vi prøvde å stoppe og starte- og den var like pålitelig som før :o)

I 2011, rett etter at eg var begynt å jobbe så smått igjen kom eg en fredag formiddag kjørende hjem. Eg satt sånn passelig i egne tanker og merket meg at det kom en traktor som skulle over veien fra min venstre side. Eg hadde forkjørsrett og oppdaget at traktoren kom i full fart mot meg- og både traktoren og eg gasset på. Eg klarte akkurat å unngå å bli spiddet av traktorgafflene - men de traff bak på hyundaien såpass kraftig at hele bilen ble snudd i sammenstøtet. Eg kjente at eg ble eitrende forbanna! Skikkelig forbanna! - også eg som nesten aldri hever stemmen- eg var klar til kamp! Eg skulle ta denne jævelen som prøvde å ta livet av meg. Tanker om at etter alt eg hadde vært igjennom så skulle eg da pinade ikkje bli spidda av en traktor! Eg gikk ut av bilen, smelte døra igjen, kjente knærne var som gele - og eg rista innvendig av redsel og sinne. Eg så etter sjåføren, og der- der sto det ei ung jente på 19 år, mye mindre enn meg og skrekkslagen i øynene. Med en gang eg kom nært ho, så kasta ho seg rundt halsen min og gråt så ho hikstet! Ho ba om unnskyldning, ho hadde ikkje sett meg! Eg kjente at sinnet mitt straks forsvant, og her måtte jenta trøstes og hjelpes- ho gjorde det jo ikkje med vilje tross alt...
Vel vel - hyundaien ble hentet av bergingsbil og eg fikk meg en snerten liten leiebil i 16 dager. Det var nydelig å kjøre nybil ei stund- og eg tenkte at kanskje elantraen ville bli kondemnert. Det bekymra meg. Eg er vel ikkje tilbake i 100% jobb før begynnelsen av 2013, og innen den tid så har eg jo redusert lønn iforhold til tidligere. Bilkjøp var iallefall ikkje planlagt og ville bli ufattelig tøft..

Men bilen kom i retur - men nå var han ikkje som før..... heile vinteren har eg merket at han var ustabil på veien, særlig når det var glatt.. gode gamle bilen vår var ikkje så god lengre.
På EU-kontrollen sist uke så var det klar beskjed; dette lønner seg IKKE å fikse.

Det er trist, men bilen er klar til å levere inn skiltene - og eg MÅ se etter en ny. Det blir ei pina, for eg mangler den store bilinteressen, og eg har en indre krig om eg virkelig skal måtte ta opp lån for å kjøpe ny bil- for ikkje vil eg ha en som er gammel heller... Hvis eg først må ha så ønsker eg en som er fin og til å stole på, en som eg kan kjøre med på fotballkamper, skytterstevner, jobb, ferier og ikkje bekymre meg for om han starter eller ei. Men da blir det dyrt. ÆSJ - eg må innrømme overfor meg sjøl at eg har FØLELSER for bilen min!  altså det beste av alt, det hadde vært om eg hadde fått beholde den! Eg ville ALDRI ha kvitta meg med den, men kjørt den til Dovre faller   (eller bærende konstruksjon falt sammen av rust) Et brummende hjertesukk.............. Men realiteten og fornuften siiger inn... For nå er det snakk om sikkerhet og dyrebar last..

Noen minner:

Punktering på tur til sonesamling i Nordreisa - dårlig tid, men har heldigvis hatt en streng oppdragelse og lært å skifte dekk sjøl..... jentene kom frem i rett tid!

                                                Tapper har inntatt stillinga som førstepilot

                                          Garasje bygges til bilen vår - på husmors vis :o)

Dårlig med brøyting 1.nyttårsdag 2009 - elantraen prøver å komme seg ut på veien uten hell.....

                          På tur hjem etter slektstreff på Sommerøy.... Liten plass til Julie... :o)

                                   Kommet hjem fra Mexico- og rett på NNM i skyting i Målselv

                                                    Tapper på tur med ho mor

                                          Fotballjenter i baksetet. Spenningsnivået er høyt...

                                          Søstrene Øynebråten er dus.... :o)

                                                     Slitne jenter i baksetet

       Tapper lurer på hva som er feil her... jo vent... det var jo han som skulle være helt bakerst...

                                 Fotballspillere får softis på mix kiosken på Silsand etter kamp....

Næmmen.... Ikke et uvanlig syn... Her på fotballbanen i Botnhamn, etter at Vibeke og eg har vært på Kvannaksla.... jaja - ingen som ville stjele? :o)

Julie sier hun har jo tilbragt nesten hele barndommen i denne bilen... Ho var 3 år da vi fikk den, og ho blir straks 15... Ikke rart at vi jentene er glad i bilen vår vel?

1 år kreftfri :o)

Tenk- et år er gått siden siste strålebehandling ved universitetssykehuset nord-norge i Tromsø. Julie og eg sjekka ut av Grand Hotel som hadde vært vårt hjem i 5 uker. En lang behandling med cellegift og stråling var over- og nå skulle vi hjem og eg skulle komme meg til "hektene" igjen.

I dag sitter eg på et hotellrom i Tromsø- igjen. Også denne gangen i regi av sykehuset, men i dag er eg her fordi eg er kalt inn til "læringskurs for brystkreftopererte". Dette skal vare i tre dager, og første dag er nå over- og eg skal snart møte 10 andre damer i samme situasjon som meg for å gå ut og spise og kose oss i kveld. Eg blir nok å ha mi egen lille feiring i mitt stille sinn. Eg sitter her og smiler av lykke for å fremdeles være frisk!

Det har vært forelesninger med både Rosenlund (kirurg) og Risberg (kreftlege) og en del faktatall er blitt presentert, samt nøyere beskrivelse av sykdommen og bivirkninger av behandling. Noe har eg jo hørt før- men du verden så godt om vi kunne ha fått denne informasjonen noe tidligere! Fikk vite en del om prognoser og hva som har vært forska på. Ting går fremover - og det er viktig å huske! Selv om man skulle få tilbakefall med spredning i værste fall- så kan man i dag leve i mange år med sykdommen- det er ikke alle som dør direkte av den- det er så mange faktorer som spiller inn. Det føltes iallefall oppløftende å høre dette :o)

Når det gjelder krampe i muskulatur så var det ganske vanlig, men usikkert om det kommer av cellegiftbehandling eller hormonkur. At medisinen for det er magnesium var likevel anbefalt av Risberg- fordi han hadde hørt at andre hadde fått hjelp av det. Det hadde eg jo allerede fått anbefalt av Johanne-Marie. Det fungerer iallefall, og er jo ufarlig å ta som tilskudd :o)

Det blir jo til at eg tar en liten "statusoppdatering" for meg sjøl om ka som har skjedd det her siste året. Når eg møter folk no som ikke har sett meg siden eg var syk, så sier de ganske ofte at de så mørkt på at eg skulle klare det. Eg må jo likevel takke for at de ikke lot det skinne igjennom- for det hjelper å tro at andre har trua på at det skal gå bra ;o)

Formen er bedre enn på lenge- eg har prøvd å gå turer flere ganger i uka, helst hver dag. Ganske nøyaktig to måneder etter siste behandling sto eg oppå toppen av solpyramiden og strakte hendene ut mot sola, iløpet av sommeren var eg på ca 15 fjelltopper, deriblandt Breitind på Senja. Alt gikk sakte - men eg skynda meg langsomt. Eg deltok både på nordnorsk stevne og landsskytterstevnet om sommeren. Eg har deltatt på quiz en kveld i uka, begynt å spille i korpset igjen, samt skytetrening og konkurranser.  Eg starta i 40% jobb og har øket med 10% hver 3.måned og målet er 100% ved årsskifte. Håret har grodd ut igjen - har vært hos frisør to ganger- og må vel snart stusses igjen :o) Her er meg i dag:

Når det hadde gått så langt som det hadde gjort med meg så ble eg også veldig søkende etter alternative behandlinger- eller noe eg kunne "gjøre sjøl".. Eg har valgt å bruke den tradisjonelle skolemedisinen, men har også tro på at kosten kan ha noe å si for kroppens helbrede- og forebygging. Prøver derfor å ikke spise så mye sukker- så lite som mulig. Drikker mere vann og mindre brus enn tidligere. Spiser mere brokkoli og valnøtter, omega 3 og gurkemeie, og ingefærrot-te :o) - og det får holde ;o) det er jo ikkje de store endringer - og kun kost som eg liker, så da går det heilt greit ;o)
I påska var eg på cruise i middelhavet, og i helga var eg på årets andre skitur. Kontrastene er store i livet.
Det som er så bra nå, er at eg setter så utrolig mye større pris på ting enn tidligere. Det er noe som heter mindfulness- og eg tar meg i det mange ganger- at eg nyter øyeblikkene mere- er mere "tilstede i meg selv" - uten å bli for filosofisk her på kveldinga :o)
Det er noe som heter carpe diem, grip dagen - og det er mitt hovedmål for tida, og burde vel kanskje være hos alle... :o)

Med Messi i kikkerten

Hovedmål for runde to med turistbussen i dag, var å besøke camp nou - Barcelonas hjemmebane. Eg kjente det kribla i magen, og gleda meg som en liten unge til å se arenaen- banen. Skuffelsen var derfor stor da vi oppdaget at det var stengt, og ikke mulig å komme inn på arenaen. Da vi hverken snakker katalansk eller spansk så var det heller ikkje så greit å forstå hvorfor.

Litt slukøret så suset eg inn i souvenirbutikken. Gave til jentene måtte jo kunne kjøpes her - og eg hadde veldig lyst til å kjøpe hjemmedraktene, som også fantes i damemodell. Men klarte aldri å bestemme meg for hva som skulle trykkes - deres navn og draktnummer eller Messi og hans nummer.. først det ene og så det andre- så det ble til at vi kjøpte noen fine "jente t-skjorter" med emblemet til FCB foran.

Da eg kom til kassa sto det en ung gutt som het Daniel. Han lurte på om hvor eg kom ifra- og om eg skulle på kampen. HM? KAMP????? Her har vi vært ute på bøljan blå og løpt gatelangs i Barcelona, hit og dit- og ikke fått med oss at Barca har hjemmekamp i dag!!!!! Er det mulig?

Vi ble gående som to rådville turister "i ring" etter dette. Har de kamp? Hva slags kamp? Hvem skal de spille mot? Er det seriekamp eller cupkamp? HVA??
Vi begynte å gå rundt stadion for å orientere oss. Det sto flere som solgte biletter på svartebørsen og henvendte seg til oss. Vi avviste dem og gikk mot bilettlukene. Der lyste det imot oss et skilt om at Barca skulle spille mot Getafe kl 2100.
Vi regnet ikke med at det var ledige billetter- og regnet også med at de sikkert var svindyre.. Men vi kunne jo spørre..... som tenkt så gjort, og det hele endte med to billetter til kampen!
Ole-Johnny bare gliste når han bestemte seg, og eg glømte både trøtte bein, sult, tørst- og det faktum at vi hadde vært ute siden kl 09 i morges og ikke hadde så veldig mye klær med oss heller til å sitte til langt utpå kvelden. Det var uvesentlig.  Faktum var at en drøm gikk i oppfyllelse- sånn helt uten videre - uten å ha fått tid å drømme den engang.... Herregud- det begynte å gå opp for meg at om få strakser skulle eg få se MESSI - på "ordentlig" :o) Eg visste at dette ville bli noe eg aldri kommer til å glømme. Det var stort!

Hvordan vi skulle komme oss tilbake til byen sent på kvelden - var ikke viktig i det hele tatt- eg kunne gått flere mil hvis det var nødvendig- det problemet fikk vi ta hvis det skulle komme. Nå måtte eg bare få tak i litt supporterutstyr, og vi fikk kjøpt pølse i brød og litt vann og leid oss hvert sitt sitteunderlag.
Følelsen av å se ut på stadion når eg gikk ut døra (stadion ligger under bakkenivå) er ubeskrivelig. Det var stort! Det kan visst være en ca 100.000 tilskuere her.... litt mere enn i Islandsbotn :o)

Det begynte å fylles opp, og vi tok litt bilder før det kom for mange rundt oss..

Det begynte å fylles opp siste halvtimen, og siste kvarteret kom det kjempemange. Vi ble sittende midt i en klynge med katalanere - og en del menn i alderen 60+ og her snakker vi om seriøse publikumere som hadde både radioforbindelse på øret, rustet for det meste med både nistepakke og klær i sekken for enhver værforandring. Noe vi ikke hadde - men vi er nordlenninger - vi er bygd for å tåle en støyt. Så da sol gikk over til stiv kuling og regn var det bare å hente den indre varmen og klappe og hoppe mye- ja være litt gestikulerende og rope høyt sammen med de andre ulvene :o)
I sekken lå kikkerten eg fikk av pappa i fjor. En skytterpremie, som kom til nytte. Eg hadde tatt den med for å kunne se inn på land ifra båtturen- nå fant eg meg selv plutselig midt i en klynge av fotballgale menn - og eg sitter med kikkerten foran øynene - og ser på MESSI.
Det må bare sies - og eg kjenner at mitt fotballhjerte dunker godt for denne unge guttens fotballferdigheter - vi fikk se hans magi på nært hold. Han lekte med sine motstandere - er marginene alltid på hans side? eller er han rett og slett bare så god- at det er derfor?

Da kampen startet ble ljomet sangen til Barca på katalansk. Eg kan ikke et ord annet enn å kunne klappe på de riktige stedene og refrenget, med BARCA BARCA BA A ARCA :o)

Eg fikk det for meg at dette må eg lære meg- det blir viktig. Eg må kunne klare å lære meg såpass katalansk at eg kan synge den sangen til en annen gang- om ikke annet så iallefall kunne stå foran tvn og synge hjemme på Senja :o)

De rundt meg var svært engasjerte - og eg kjente at det smittet. Ved de 4 målene som ble scoret av Barca så følte eg nesten at eg fløy opp av stolen og brølte JAAAA - hva de andre sa - det aner eg ikkje, men eg trur ikkje dem heller la merke til hva andre enn de selv brølte.

Gubban for en opplevelse! Det var "bare" 76 000 publikumere - det er flere enn det er innbyggere i Tromsø!!!!!!
På turen mot byen ble det mere gåing - det gikk en god stund før vi fant en ledig taxi- men det gjorde ingenting- kunne godt ha fortsatt noen kilometer... men nå var klokka nærmere midnatt og vi hadde ennå ikke vært på la rambla - så taxi ble løsningen.
Tusla rundt og så på livet på la rambla, men eg kunne nesten ikke tenke på annet enn hva eg nettopp hadde fått oppleve...
Eg hadde sett på mannfolk i kikkerten. - og det har IKKE skjedd før....

Messi altså...  :o)
God natt :o)

Sagrada familia og Gaudi

Våknet i dag- frisk og uthvilt i beina (det hadde eg ikkje trudd)- men tenkte nok at det kunne være lurt å ikkje gå så veldig ... ikkje fleire mil ihvertfall ;o)

En frokost på en liten frokostbar ca 60 kroner for mat og drikke til 2 personer, inkl espresso :o)
Vi la en slagplan for dagen - eg kom med ønsker, og Ole-Johnny la opp ruta som var mest praktisk i forhold til begges ønsker, slik at vi kunne få med oss mest mulig.
I dag skulle vi bruke turistbuss - hoppe av og på ved de forskjellige severdighetene, slik at eg kunne spare beinan litt. Først grønn rute, så orangerute...

Det var skiftende vær i dag, sol og regn, vind og stilla- men vi satt for det meste ute. Første stopp var la sagrada familia

Antoni Gaudí var sønn av en kobbersmed og fikk sin utdannelse ved Arkitekthøyskolen i Barcelona (Escola Superior de Arquitectura) fra 1873 til 1877.

I løpet av sin karriere tegnet han og fikk oppført en rekke særpregede byggverk og et parkanlegg. Om lag halvparten av bygningene befinner seg i Barcelona. Flere av dem er på UNESCOs verdensarvliste, blant dem kirken Sagrada Familia, som fortsatt er under arbeide, og er planlagt fullført i 2025.

Litt bilder:

                                                     La sagrada familia

Lurer på hvordan noen kan ha fantasi til å tegne noe sånt- og ikke minst få gjennomslag og finansiert slike ideer? Det er jo en fryd for øyet ned til den minste detalj! Tenk om vi kunne hatt noe som bare lignende.....

Så var vi ute på "vandring" igjen. Parc Güell med masse flott av Gaudi. Her kunne man sikkert gått en heil dag og gjøre små oppdagelser... Kunne kjenne lukta av blomster og nyslådd gress, syrin og spirea i full blomst- og har fått melding hjemmefra om snyrekord i Tromsø (var det 110 cm på et døgn eller? ;o)

En slik hage kunne eg absolutt ha tenkt meg, men den kan vel vanskelig realiseres på Senja.. 

                                                            Et Gaudi-hus

Må si at Barcelona er en vakker by- du verden så mye flotte bygg! Barcelona har ALT. Strender, uteliv, kultur, fornøyelsespark, god mat. Her er noe å henge blikket på hele tiden, og her gjelder det å nyyte alt som kan oppleves- før vi går over på orangelinje og ny busstur i Barcelona.....

BARCELONA

Etter en dag til i sjøen, solfaktor 50 og total rekonvalesens var eg veldig klar for byen Barcelona som eg så vidt fikk en liten smak på for 8 dager siden. Tok avskjed med våre nye irske venner som eg håper vi klarer å holde kontakt med via fb. så startet vi på skikkelig TRIM. Gikk først opp til Montjuïc - en fantastisk festning/slott. Her var verdensutstillinga i 1928, og flere av de olympiske øvelsene ble holdt her.

                     "Hade båt" Nå har vi klatra til en ny topp og sagt farvel til livet til sjøs :o)

                                           Olympiastadion, Barcelona

                                           Nasjonalmuseumet

En tyrefekterarena - trudde eg...... og nekta å gå inn..... Dagen etterpå fikk vi vite på en guida tur, at det ikke lengre foregikk noe tyrefekting her, det var derimot blitt et gigantisk kjøpesenter her..... say no more.. eg får se det positive i det at det nok ble mye penger spart...

                                           Katedralen i Barcelona, fantastisk flott var den!

                                           I et smug på Ribeira, på tur mot havets katedral..

Inngangen til havets katedral - eller kirken Santa Maria del Mar - folkets katedral. Over dørene kan sees to bastaixer som bærer stein.

I dag gikk vi så mye, at da vi var tilbake på hotellet sånn i 21-22 tida var eg heiiiilt ferdig- eg hadde kramper i leggene, bak på lår, og under fotsålene var det så vondt at eg nesten ikke klarte å trå på foten. Eg måtte legge meg - og smøre beina inn i tigerbalsam. Fikk en følelse av å nesten "lette" ifra senga- himmelsk godt å hvile slitne bein..... Men for en by! Og vi har bare så vidt startet....

Casablanca

07.04.12

Casablanca!!!!!

Så var dagen der :o) Vi måtte opp kl 06.00 for å få med oss frokost før vi skulle ut på guida tur i Casablanca. Vi har valgt å gå på egenhånd i de andre byene, men akkurat her fant vi ut at det kunne være greit å holde følge med andre. 

Klokka 0715 møtte vi opp i Zebra bar, og pratet med Sinnead og Martin som også skulle på samme tur, men med en annen buss.

Guiden vår het Majid og var en morsom type.. det haglet med vitser, og hvis vi ikkje flirte så sørget han for at vi skulle forstå- og flire. Majid var en energisk type kan vi godt si... det ble nesten litt slitsomt å følge med. Blant annet da vi skulle besøke King Hassan II moskeen (som er den nest største i verden) Majid sa at vi kunne fotografere etterpå, og heller følge etter ham og ikke stoppe opp underveis... Du verden altså for et bygg!! Vanvittig flott, det kan både en kristen og en ateist understreke- at også muslimene kan arkitektur ;o) Plutselig var vi ferdig i moskeen og tilbake i bussen igjen- ble lite bilder...

Det kan være 25.000 inne i moskeen, og 80-100.000 på plassen utenfor! 

Vi var også inne i en katedral med utrulig flotte glassmalerier.

Vi var innom marked i morges, men vi var fort inn og ut igjen, Majid hadde et tempo som begynte å minne om kappgang- og ropene «nøøøøøømber naiiiiin» kunne høres på lang lei. Her var det kjøtt, fisk og krydder og katter som lå og strekte seg midt blandt maten som skulle selges. Hørte noen snakke om at her skulle mattilsynet vært...

Majid tok oss også med til en teppehandler, og en shappe der de solgte krydder og organisk kosmetikk.

Hittil på turen har eg kun brukt penger på postkort, en kortstokk og en kjøleskapmagnet. I dag ble det jaggu brukt noen penger på rynkekrem også... eg trøsta meg sjøl med at det faktisk ikke kostet mer enn en boks nivea dagkrem på Joker-butikken hjemme :o)

Vi fikk også sett «Ricks café» fra filmen Casablanca med Ingrid Bergman og Bogart.

Tilbake på båten kunne vi bare legge oss på solsenger og nyte resten av dagen som var fantastisk flott. Sol, bading og lesing var det som sto på programmet.

Avslutta kvelden med showet Isha i teateret før mere lesing og avslapping :o)

Uttalelser fra guiden vår i dag;

In Marroco the men are allowed to have more than one wife, yes- up to four. My wife is always afraid that I shall have another wife, but I tell her that I have only one heart- but two eyes.....

Marroco is one of the most integrated countries in the world. We accept all religions, muslims, judes, christians -we are alle equal and we have both moskees and cathedrals- ah, there was the jewish moskee (eg snudde hodet bare for å konstatere at vi allerede hadde passert den).

Da vi dro fra Casablanca så vi den fineste fullmånen eg noen gang har sett!!! Vakkert vakkert

Bacalao i Lisboa

I dag våknet vi til innseilingen til Lisboa. Dagen har gått til gåing, gåing og atter gåing :o) Trur vi har fått med oss det meste ja... Været har vært utrulig skiftende og jakken har vært av og på heile dagen. Det mest fascinerende med byen må være gatene- som er flisbelagt med små steiner- må jo ha tatt evigheter å legge det!

                                            Gatene i Lisboa

Fisk på utstilling......

På kveldinga skulle vi finne en plass å spise for vi gidda ikkje gå tilbake til båten bare for middagen. I en kjeller og som eneste gjester fikk vi satt oss med hver sin meny. Eg fant raskt ut at den dagen i livet mitt som eg er i Portugal og Lisboa så bør eg jo smake på Bacalao. Eg forsto jo ikkje alt som sto der, men skjønte at det var en grillet variant. Samma det - Bacalao skulle prøves. Da eg fikk servert maten så eg at det lå ca 5 fedd skivet hvitløk i olje oppå fisken. Eg er jo kjempeglad i hvitløk, men det jo ikkje alle som er. Eg kom raskt til den konklusjonen at det nok ville være veldig sunt for meg å spise den hvitløken i dag- med tanke på været osv osv..

kunne kjenne litt vondt i halsen, og da er jo hvitløk knallbra.. ;o) 

Nå som vi er tilbake på båten så sitter vi på balkongen og ser på nattelivet i Lisboa. Det yrer av liv, slitne bein får massasje og eg satser på at eg ikkje blir forvist til å sove ute på balkongen i natt ;o)

Malaga

Middelhavet 03.04.12

Hoppa over frokosten i dag- det kan synes som at det blir mer enn nok mat på et cruise..... Så magen fikk hvile frem til lunsj.

Litt overskya i dag, men det passer perfekt siden kroppen trenger å få hvile etter den ble brent.. Lå på noen solsenger og leste i bøker et par timer.

I dag var det gallamiddag- noe ingen av oss akkurat hadde gleda oss til ;o) Men vi stæsja oss opp og troppet pliktskyldig i finstasen til middag. Det viser seg at 80% av mannskapet ombord er ifra Bali og de resterende 20% er ifra Italia. OJ tok jo selvsagt et «intervju» med kelneren vår og fikk fritta ut av han at de jobber mellom 13 og 15 timer i døgnet, og tjener 2.5 ganger mindre enn det de italienske arbeiderne gjør.

Kroppen har fått hvile skikkelig i dag, og eg håper at eg er i bedre form i mårra til litt byvandring. Når eg tenker på et år tilbake i tid så var eg jo atskillig mere sliten. Eg må slutte med det der å bli engstelig hvis eg blir sliten av å springe i trapper eller gå gatelangs i en by hele dagen. Det er større sansynlighet for at det er noe bagatellmessig enn noe alvorlig. Men det er jo en stor del av det å ha hatt kreft - tankene som kommer etterpå-angsten for spredning-angsten for smerte. Melankolien som kommer.

Det er så vanvittig godt å da kunne ta seg til helt andre ting- slik som nå, det å kunne reise på tur og oppleve andre kulturer, språk etc

Malaga

Fikk nesten ikke sove i natt, og det var ikke bare pga tanker som kom sigende- men det faktum at eg var så uthungra på kaffe, og smelte til med en stor kaffekopp i baren i går kveld kl 22...... Ka eg tenker med??

Men uansett så var kroppen i godt slag igjen i dag, og hurra for det- for min turguide skal jo opp på alle topper- der det er høyest for å kunne se utover. Det var ikke noe «kjære mor» nei, eg fikk beskjed om at vi ikke skulle ta bussen inn til sentrum slik som de andre- vi skulle GÅ, og vi skulle gå opp til Castillo de Gibralfaro. Eg var no litt i tvil, spesielt etter mandagens form- men gu så godt å kunne bli «sparka i gang» da, for det gikk faktisk kjempefint. Etterhvert så gikk bakkene og trappene som en lek... men eg var noget rødsprengt i ansiktet ja :o) Vi gikk og vi gikk i 6-7 timer, og var også innom Alcazaba og katedralen, men det mest kjente i Malaga må vel være strendene, Picasso og han Antonio Banderas så klart ;o)

Tilbake på båten så satt vi på balkongen vår og så utseilinga fra Malaga og hele veien til Gibraltar. Et fantastisk syn med solnedgang. Vi hoppa over middagen i dag for å få med oss det, og det kan være likeså greit for vi har ikke akkurat vært utsatt for noe næringsunderskudd iløpet av tida her på båten ;o)

                                                          Gibraltar (foto OJ)

Genova

Planen var å stå tidlig opp i dag- men eg var totalt utslitt! Tror kroppen har jobbet fælt i natt med solbrentheten, og eg følte meg nokså «tappet» for energi. Klarte omsider å komme meg opp, og etter en god frokost satte vi oss på en buss som førte oss rundt i Genova i ca 50 minutter. Dermed hadde vi fått et overblikk, og kunne bestemme oss for hva vi ville se på videre. Ole J er som en levende GPS, så det er ikkje farlig å begi seg ut i fremmede byer med den karen- stålkontroll i motsetning til visse andre... ;o) - eg klamra meg fast, og kom meg heilskinna igjennom byen og dagen :o)

        Denne flotte galleonen lå i havna. Den er brukt i filmen "Pirates" av Roman Polanski

Da eg var ca 8 år så satt eg og så på en dokumentar på tv- noen dykkere som hadde funnet et skip- og eg husker det så tydelig den dag i dag da dem kosta vekk grønske og koraller og navnet på skipet kom frem «Andrea Doria» Eg syntes det var så fint navn og gråt og gråt... husker du mamma? :o) Så leser eg informasjon om Genova og ser at byens største sønner har vært Christoffer Columbus og nettopp Andrea Doria :o) 

Eg har aldri tenkt på Genova som noe ettertraktet mål å reise til. Men du verden for en by- eller rettere sagt, for en arkitektur!!! I Via Garibaldi er nesten hvert hus på Unescos verdensarvliste!!! Genova er en stor havneby, og fra gammelt av så var dem stadig vekk i «tottene» på Barcelona. 

Eg ble fort sliten, og nærmest hysterisk før vi fikk satt oss i en bakgårdsrestaurant og spist hver vår pasta carbonara med en nydelig parmesanost. Avsluttet måltidet med en skikkelig espresso- og det gjorde «susen» :o) Etter det ble alt så mye lettere, det ble lett å gå, sola begynte å skinne og eg kunne endelig nyte det vakre rundt meg :o)

Skal legge ut litt bilder- men nettet eg har lånt her på båten er fryktelig tregt så får se... Men av alle vakre bygg og detaljer så må eg jo prioritere å legge ut denne her som vi kom forbi rett før vi gikk ombord i båten igjen. Fantastisk :D hehehe

Middagen var nydelig- og vi hadde fått eget bord nærmere vinduet rett ved siden av Sinnead og Martin. De kom og satte seg ved vårt bord så snart dem var ferdige å spise. Avslutta dagen med en tur i baren, eg MÅTTE prøve en «cosmopolitan» siden eg aldri hadde smakt det før. Vel, det blir ikkje noen favoritt hos meg- men skal prøve ut noen flere etter hvert :o) Men ikke flere enn at eg klarer å stå støtt på høyhæla ;o)