AFS-møte

Måtte tidlig opp- for i dag var det MYE på programmet. Jentene og eg gikk først på lørdagsmarked her i Parque residencial. Mamá hadde allerede vært- og skulle forberede mat som vi skulle ha med på AFS-møte.

Markedet var kjempedigert- uendelig langt med alskens varer, fra matvarer, klær til kjøkkenutstyr og smykker.

Her kuttes det kaktus - og deles opp. Selges i pakninger slik de er, eller som en salatblanding. Fikk smake, og likte det :o)

Typiske Mexicanske hus


Så bar det videre til AFS møte med de andre AFSerne i området og deres familier. Det var kun Nora som var norsk.Noen fra Thailand, Belgia og Tyskland var der.

Daniella med noe av maten vi hadde med


Dette ble en avslutning for studentene, og det skulle holdes taler etter at alle var ferdige å spise. Hver student skulle også gi en gave til familien fra AFS og si noen ord. Da det ble Nora sin tur ble det veldig sterkt og hun klarte ikke å holde tårene tilbake når hun skulle "takke for seg". Lederen for AFS spurte om papá kunne si noen ord- og det samme skjedde med han. Tårene tok overhand. Daniella gråt, Andrea gråt.
Da andre familier fint klarte å snakke uten å briste i gråt, så syns nok mamá at hun måtte redde familiens ære med å forklare hvorfor det var så sterkt for hele familien at Nora skal dra nå. Ho begynte å forklare at Noras mamma fikk kreft rett etter at Nora kom til dem.

Så brast ho i gråt.

Både Julie og eg gråt- enda vi ikke forsto et kvekk av det dem prata om- bortsett fra det med kreften da- det skjønte eg - ordene "cancer, Nora, mamma" var nok til at eg skjønte hva det dreide seg om- og alle så på oss. Da kjente eg at det var på sin plass at eg kanskje fortalte hvordan vi hadde hatt det dette året- og hvor uendelig mye pris eg satte på familien som hadde tatt så godt vare på dattera mi i denne vanskelige perioden. Fortalte hvor godt det var å kunne vite at ho hadde det bra- og at det var en mamá i Mexico som også ba sine katolske bønner for meg. Det ble visst enda flere tårer- men snudde det til en god "ending".

Etterpå kom en gutt ifra Belgia og takket meg. Sa at eg hadde rørt ved hjertet hans. Han skjønte plutselig hvordan det også kunne være for foreldrene som var hjemme- og hvordan dem tenkte. Hverken han eller noen av de andre AFSerne visste hva Nora har gått igjennom dette året. Det var kun lederen som visste at eg hadde kreft.
Vel- fikk mange gode kommentarer fra de andre foreldrene også- og ser ikke bort ifra at det dukker opp besøk fra Mexico til Senja :o)

Papá har lovet på tru og ære at deres familie skal komme i allefall :o)

Vi dro videre på kino- i et digert kjøpesenter. Der så vi på "Hangover2" - og fikk flire godt før vi dro hjem. Oppdaga heldigvis før vi forlot kjøpesenteret at Julie hadde glømt igjen fotoapparatet og solbrillene sine på popcornbrettet (som var gått i en stor søppelboks) Jentene sprang tilbake og måtte ta ut alt av søppelet. Fant solbrillene oppi en skål med nachos og smeltet ost, og kameraet lå oppi et brusbeger - klissete og ikke heilt i tipp topp stand.....

Dette er fra INNE i kjøpesenteret- og himmelen er malt i taket..

Gateselgere har en annen betydning enn hjemme- her kommer de ut i gata så snart du står fast i en kø, eller må stoppe for rødt lys- og de selger ALT mulig..

Så var det kafé for å spise kveldsmat- og planlegge morgendagen- det er nemlig farsdag her i Mexico- og det feires visst med noe mere enn en bløtkake og kaffe, ja vi får se hva dagen bringer ;o)