Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 17. juni 2011

Mexico City

I dag bestemte mamá (her er det helt tydelig hvem som er sjefen) at vi skulle dra inn til City. Hun hadde noen ærender, og vi kunne slå det sammen med å besøke arkeologisk område midt i byen. Mamá er advokat av utdannelse, men har som andre mødre i Mexico vært hjemme med barna. Det er først i den senere tid at ho er begynt å jobbe litt igjen- men da hjemmefra. Papá er arkitekt og er visst rundt om på reiser i hele verden stort sett hele tida. Jentene i huset er 18 og 20 år og kan ikke sammenliknes med jenter hjemme i Norge. Her er det foreldrene som bestemmer så lenge de bor hjemme- og ikke alderen som er avgjørende.

Akkurat det tror eg Nora sleit litt med - ho som stort sett har hatt frie tøyler med "frihet under ansvar"-prinsipp. Vi har prata mye om det siste året- for eg skjønner at det er en grunn til at det er mye strengere her- og eg ser ikke bort ifra at eg også hadde vært like streng om vi bodde i Mexico (en myrsnipe er en myrsnipe uansett hvilket land ho skulle befinne seg i)

Trafikken inn til sentrum var enorm. Selv om vi i dag hadde bilen til papá - med aircondition, så var det varmt- og vi hadde ikke tatt med vann... Bare tanken gjorde at munnen snørte seg sammen på både Julie og meg. Vi er nok ikke så vant med varmen som de "innfødte" ;o)
På grunn av forurensning så har hver bil enkelte dager man har lov å kjøre i sentrum. Derfor har familien "vår" 4 biler- likevel må de mikse og trikse for å få logistikken til å gå ihop..

I 1978 skulle det graves nye tuneller for undergrunnen i City- da kom arbeiderne over noe som viste seg å være menneskeskapt. Alt arbeid ble stanset og arkeologiske utgravinger begynte - det viste seg at det er en by under byen! De har på 30 år funnet mye- men det står ennå mere urørt- som i likhet med store deler av mexico. Det synes som å være et eneste stort skattekammer av et land!!





Slik så byen ut





Denne karen syns vi jo å dra kjensel på, men det var ikke en lynx lynx slik vi kjenner- men en lynx rufus - Mexicos fjellkatt...

På tur hjem dro vi innom et kjøpesenter som ifølge Nora måtte være 20 ganger større enn amfi på Finnsnes. Vel ikke veit eg- men parkeringsplassen virka som den var like stor som Finnsnes by. Nå har ho jo vært borte et år, og ho mente at det ikke var mere enn 10-20 butikker på Amfi. Eg ba jentene om å regne litt på det- og ho konkluderte raskt at "OK" det var litt større enn ho husket..

Vi var iallefall i en godteributikk i et senter (inni senteret) som het Liverpool. Der kjøpte vi i løsvekt tørkede gresskarfrø, jordbærspyd dyppet i sjokolade, hasselnøtter med chili og tørket mango med noe spicy krydder- ah, nydelig!

Når eg etter besøket i City leser i turistguiden (typisk meg å lese den ETTERPÅ) så ser eg jo en plass som hadde vært interessant å besøke. De har nemlig noe som heter HEKSEMARKED!!
I boka står det bl.a: På mercado de Sonora finner man boder med planter og tørkede dyredeler, som kan brukes mot alskens sykdommer- ifølge de håndskrevne skiltene... Hos de naturmedisinkyndige (eh- eg veit ikkje kor dem får sin diploma altså) selgere kan man få veiledning i, hva de forskjellige midler kan kurere og forebygge. Man kan kjøpe talismaner og andre former for "beskyttelse", kjærlighetsmidler og midler til å holde "det onde" borte. I den bakerste del kan man kjøpe dyr, fra kaniner til kanarifugler til truede dyrearter fra jungler og ørken......
Visste du forresten at i nord Mexico har kaninene horn?

Apropos kyndige- så fikk eg vite i dag at Mexicanere ikke "tar lappen" slik som vi gjør. De tar et kurs- og betaler for lappen. Her kreves ikke at man kan trafikkreglene eller er en kyndig sjåfør. Dem tenker vel at enhver får passe seg selv i trafikken. Kanskje derfor det er bilverksteder på hvert gatehjørne?

1 kommentar:

  1. Her var det mye interessant lesning som vanlig, og mellom linjene forstår jeg at dere har det bra, og at formen er fin.Gleder meg til fortsettelsen. Ha det supert alle sammen, klem fra bestemor

    SvarSlett