Brød og sirkus

Eller egentlig skulle det vel stå "taco og zoo"- men synes denne tittelen passet bedre ;o)

Starta dagen med å dra inn til byen igjen- dvs City, en avstand på 20-30 km. Den bruker vi to timer på - hver vei pga trafikk!! Men de er vant med det, og synes ikke det er "bortkasta" tid å bruke 4 timer hver dag på å stå i kø. Hmmm- eg skal aldri klage over å bruke 20 min til min arbeidsplass (25 km).

Det var Zoo som sto på planen i dag. Et enormt stort område midt i Mexico City. Den grønne lunge. Til og med gratis- og her hadde de dyr fra hele verden (til og med isbjørn- og eg kan ikke si annet enn at det gjør meg litt vondt i hjerte å plassere et dyr i et annet klima enn det den tilhører)..

Dette er jo da en panda- for isbjørnen lå bak en stein, og vi så bare ei klo.... rart ikke Julie tok bilde av det når eg tenker meg om ;o)

En annen kuriositet på dyrehagen var da VÅR Julie- ho vakte nemlig oppmerksomhet med plystring fra større gutter, og skoleklasser med mindre jenter og gutter var helt facinert av henne. De spurte Nora om hva Julie het, hvor gammel ho var osv. Dette var litt uvant og "flaut" for en tenåring fra Senja ;o)

Av alle bilder fra zoo- så synes eg at dette var det beste; Julie har fått et blinkskudd av et nesehorn ;o)


Var innom kontoret til papá før vi dro hjem, og hilste på. Han har et stort kart på veggen med røde stifter over hvor han har vært på jobb. På Senja sto det en blå stift- for å vise hvor Nora er ifra, og det var jo litt søtt :o)
Han hadde kjøpt en drakt til Nora i Argentina- en med nr. 10 og MESSI på... han kjenner godt interessene til alle jentene sine- også ho! :o)

Etter nye timer i bil og avslapping så dro vi ned til en lokal bar i gata. Der fikk vi smake taco slik taco skal være- og drikke corona slik den skal drikkes ;o)

Corona skal squices lime oppi og strø salt oppi ølet.

Taco slik den skal være - liten og skikkelig spicy- Nora var sterkt skeptisk til at magene til Julie og meg kom til å klare dette. Ho advarte på det aller aller sterkeste- men kapitulerte til slutt og sa vi skulle få noen mageregulerende piller når vi kom hjem. Ho glømte det- og det ser visst ut for at det går bra :o) Vi er no ikke SÅ uvant med sterk mat (eller sterk drikke) fra Senja ;o)

El tranchero (trur eg det heter... ) Mannen som står og skjærer kjøtt og ananas (på toppen) med en vanvittig presisjon og dyktighet. Ble skikkelig imponert!

Dette er bare så mexicansk som det kan bli- kom en kar inn og sang for oss. Nyydelig stemme og sang nok om hjerte og smerte (for slik hørtes det ut for en turist som ikke kan språket til de innfødte) Uheldigvis hadde eg ikke småpenger å gi til denne flinke karn, men mamá fikset lønna hans for kvelden.
Noen ganger så får eg jo faktisk lyst til både å stoppe opp og se på ting, prate med folk - og gi komplimenter hvis eg ser noe fint. Men de siste dagene så har det vært slik at "ikke vis at du er interessert- da blir du aldri kvitt dem- prinsippet" Det er jo litt synd også, for da går man glipp av mye bra også. Må prøve å finne en balansegang der- for eg er jo generelt opptatt av fred&kjærlighet- og gi folk positiv oppmerksomhet - ikke vise en tilsynelatende likegyldighet. Men det kan bli slitsomt... ser den... men skal prøve så godt eg kan :o)

mmmmmmmmmm - LIME

Denne doningen møtte vi bare 50 meter nede i gata fra der vi bor. Da eg spurte mamá om hvor mange som bor i Coacalco, som er forstaden til City - svarte ho 3 millioner!! Og nabolaget som heter Parque residencial de Coacalco har ca 5000 innbyggere.... Men alt "henger i hop" med Mexico City som har ca 30 millioner innbyggere. Altså LITT større enn Gibostad- men ikke værre enn at vi tilpasser oss raskt ;o)

Dette så litt stilig ut- et tre som stikker ut av en "skyskraper" - på tur inn til byen.