Farsdag

Søndag 19.06

Klokka 0900 i morges kom han papá for å hente oss med på tur. Da eg sa at familien hadde fire biler tok eg visst feil- dem har faktisk seks stykker- og eg blir heilt forvirra av hvem av dem som "sirkulerer" som det heiter her.

Nora, Andrea og papá

Først dro vi til en plass hvor de lager mexicansk på gammelt tradisjonelt vis. Det var en veldig sterk suppe som vi kunne ha løk og noe grønt oppi. Så var det tacolefser med det møreste lammekjøttet en kan tenke seg oppå. Til drikke valgte vi agavejuice- hærlig godt!

Her ser vi kokken som auser opp kraften fra kjøttet. Kraften brukes i suppa. Alt dette gjøres på den gamle måten hvor alt kokte under bakken - de lager bål- og dekker alt til.

Etter en uke her i Mexico så går det altså foreløbig bra med stråleområdet. Eg har nok fått litt sol på det- men smører med faktor 50- også dekker eg til med tørkler og setter meg i skyggen hvis eg kjenner at det begynner å svi litt... skal vel helst gjøre det FØR det begynner å svi da.. Hatt er jo et MUST her i sombreroens hjemland! Fikk låne en av mamá- ho har maange :o)

Det kan vanskelig beskrives hvordan stemninga var på kanalen- med mange andre båter, marriachimusikk - den ene avløste den andre... Prøver å legge inn en lenke til et klipp fra turen her- sleit litt med det- og la det i eget innlegg...

For det kan vanskelig beskrives hvordan det var å dra langs elven, sittende i skyggen og suge til seg allskens lukter og lyder. Det var båter med familier, glade familier- kun glede, sang, marriachimusikk, dans og lyden av sildrende vann..

Papá spurte meg "do you like it?"- og eg måtte jo bare svare "it is like a dream. I almost can't believe it" - for det var som en drøm- og dette hadde eg ikke lest om i turistboka heller... rart.. men dette er vel for mexicanere- ikke så mange turister som drar hit ut..

Her betalte man 200 pesos (100 norske) for en time, og vi bestilte for to timer. I begynnelsen av turen var vi blandt alle de andre- og fotoapparatet var knapt lagt ned på bordet før det måtte taes opp igjen. Du kunne bestille et marriachiband(de hadde egne båter) og da fulgte de din båt mens de spilte. Vi hadde igrunnen mere enn nok med å høre de forbipasserende bandene- og se på livet på elva.... Men eg var søkkimponert over så god dem var til å spille- og det virket slett ikke som det var noen pensjonsalder på bandmedlemmene.

Så alle beste- og oldeforeldre i Gibostad Musikkforening; det er slett ingen grunn til å legge opp på grunn av alder!! ;o)

Papá ble visst plutselig trøtt og la seg til å sove under bordet. Det er visst svært vanlig for eg så at også på de andre båtene var det sovende fedre under bordet....
Da endret vi ruta- og la den til stillere farvann; Se bilder....

Vakkert- ikke sant? :o)

Kunne tenkt meg et hus langs denne kanalen... når eg tenker meg om... :o)

Tre glade musikanter- venter på oppdrag

Etterpå dro vi til en spesiell plass hvor nasjonalretten "moule" ns vugge fant sted- og som tidligere så var det godt, men uvant.... Tror rett og slett eg ville elsket maten hvis eg bare var mere vant til smaken. men det kommer seg nok etterhvert ;o)