Det sto vel ikke så mye nytt, men det ble likevel tøft å lese (i den grad et menneske uten legeutdanning kan forstå en epikrise) å se det svart på hvitt. Det var omfattende- med kreftceller også i fettvevet utenfor lymfekjertlene. Forsto det også slik at det var mye i brystområdet etter cellegiftbehandlinga. Cellegifta har i det store og det hele hjulpet meg lite- veldig lite. Kreftkulen min ble ikke mindre i det hele tatt av 11 behandlinger- men den hadde jo "sluppet taket", og det gjorde operasjonen mindre risikofylt. Det ble anbefalt at eg fikk en tettere oppfølging videre med første kontroll allerede i oktober - for raskere å kunne oppdage en eventuell tilbakekomst. Deretter hvert halvår de tre første årene, så årlig kontroll i 10 år. Det er da eg skjønner- får bekreftet at det faktisk er en større risiko for meg å få tilbakefall. Får man tilbakefall med spredning til andre organer så er det slett ikke bra. Da nytter det ikke om man er aldri så sterk eller positiv. Tenker på Grethe Waitz- tror vel neppe noen er sterkere enn ho var, men kreften kan ikke overvinnes med styrke og positivitet alene- og noen ganger heller ikke med cellegift/stråling. Eg har lest mange andre blogger, og en eg virkelig kan anbefale er en som heter "leve med kreft"- en dame som la om kostholdet etter spredning for flere år siden. Link til den nede til høyre på sida mi.
Eg ønsker IKKE å få kreften tilbake. Kan man sikre seg å ikke få sykdommen tilbake? Selvfølgelig ikke. MEN - at det er ting vi kan gjøre som vil minske risikoen for tilbakefall er eg ganske sikker på. Nå veit eg ikkje om det i mitt tilfelle vil ha noe å si eller ei, men eg har ikke råd til å la være å prøve. Har lest mye på nettet og snakket med andre som har kreft. Boka til David Servan-Schreiber tror eg en del kreftsyke har lest. Forfatteren er lege, og hadde selv kreft- to ganger før han la om kostholdet sitt. Eg har nå bestilt boka som heter "kreft og terrenget ditt". Har også bladd igjennom/skumlest den tidligere- og det er absolutt ei bok som er med på å vekke håp i forhold til å overleve kreft.
Den dagen eg ble utskrevet fra sykehuset så hadde eg et lånt eksemplar av boka i sekken min, og viste den til legen. Eg sa at eg nok kom til å følge kostrådene i boka for å minske sjangsen for tilbakefall. Hun hadde aldri hørt om boka... og det synes eg er rart- at ikke legene vet hva som pasientene ofte vet... Hvis det var fordi hun hadde liten tro på innholdet, så burde hun jo heller bare si det.... Jeg måtte forklare i korte trekk hva boka går ut på. På utsagnet mitt om at sukker var rein næring til kreftcellene, så svarte hun diplomatisk at noe slikt ikke var bevist i noen studie- men at sånn rent generellt så var ikke sukker bra for kroppen , og kunne med fordel begrenses uansett om man hadde kreft eller ikke. Vel, ifølge boka så har iallefall svært mange blitt frisk- eller forlenget levealderen betraktelig ved å følge disse rådene. Det viktigste rådet er nok å gå en tur på ca en halv time hver dag. Det rådet har eg jo også fått før av helsepersonell (men ikke av legene- de har igrunnen ikke gitt et eneste råd annet enn at jeg får "vente å se" om kreften kommer tilbake. Jo EN ting har Terje Risberg gitt råd om; Omega3 tilskudd - og det er det eneste rådet eg har fått fra den kanten..
I korte trekk så er mål og prinsipper for å hindre kreften i å utvikle seg;
1. Så lavt glukosenivå i blodet som mulig (IKKE hvitt mel og sukker!! Kreft trenger sukker/glukose for å vokse)
2. Betennelser er næring til kreften- derfor spise mat som hjelper oss å bli kvitt innflamasjon-betennelser i kroppen. Spis omega 3- ikke omega 6.
3.Mat med minst mulig gift (økologisk mat), slik at kroppen får konsentrere seg om å drepe kreftceller istedet for å bli kvitt gift..
Skal skrive mere om dette senere og med tips til interessante sider på nettet! Nå er det fotballkamp på tv- og eg har tenkt å lure meg en liten tur ut og trimme litt straks :o)
du ,å bare stå på Bjørghild,, om dette er bevist eller ikke så er det ingen skade skjedd å prøve, Alle vet at D-vit hemmer betennelser i kroppen, sukker er ikke bra for noe egentlig, og giftstoffer fins det overalt, men greit å være bevist det man selv tilfører kroppen, selv om ingen har utlevert noen form for garanti kan vi alle iallefall bidra til at kroppen har mulighet for å heale seg selv. Har vært nå tom for D - vit, calsium, jern og hemoglobin nivået sank drastisk.... hva skjedde med kroppen, kolaps... ingen energi,tårene triller uten grunn, trodde på en ny smell men heldigvis så var dette fysisk relatert... sittet opp og ned i ei sofa i flere måneder før jeg fikk svar på blodprøver som viste at beinskjørhet var på tur.. her var det bare å pøse på med fisk, store mengder d vit. og jern. Idag kan jeg se tilbake på ett halvår som skremmer meg og ser hva manglende vit.og mineraler har å si for kroppen og den funskjon. Var i himmelriket igjen så fort jeg følte at YESS nå er jeg klar for trening, kroppen henger med og ikke bare hodet, en fantastisk følelse. men nok om det, stå på, gi kroppen en sjans til å iallefall ha energi nok til å holde immunforsvaret i gang og ønsker deg alt godt. stor klem fra Thurid. :)
SvarSlettman blir så satt ut....eg veit akkurat kordan du har d, har sotte me utallige sånne brev å klødd meg i hode og lurt på ka som egentlig står der.men man skjønne d viktigste man skjønne d alvorlige...at d sukkeret he gift før oss fikk eg ikke vite før eg hadde levd med sykdommen i nesten 2år.så mo e d som å få strøm hver gang eg tar i noe søtt..men man kan jo ikke bli fanatisk,man må jo kunne kose seg iblandt...iallefall på lørdager :) klæm fra Nina <3
SvarSlettThurid; Ja eg har jo skjønt at vitaminer er kjempeviktige, og eg har absolutt tro på at kostholdet spiller inn. Når legene kan komme med uttalelser om hva man kan spise for å forebygge kreft- hvorfor kan dem ikke også si at det trolig kan være med å helbrede/ evt styrke konvensjonell behandling? Gurkemeie og brokkoli og omega3 er fast i kostholdet mitt no- hver dag.
SvarSlettNina; Ja egentlig så burde vel fastlegene oversette disse brevene for oss- innkalle til time når de får kopi fra sykehuset, istedet for at vi skal sitte hjemme i stua og klø oss i hodet og frykte det værste! Eg er no heller ikkje fanatisk når det gjelder sukker, men kutter det i hverdagen. I dag har eg vært i konfirmasjon og spist et heilt lass med kaker ;o) namm nam ;o) Så no må eg vel ut og ta dagens trimtur, selv om det er seiiint på kvelden. Klem til dåkker begge :o)