Skrivekløe

En blogg om mine erfaringer som kreftpasient - fra første runde i 2010 til i dag hvor eg har fått konstatert spredning (uhelbredelig). Eg har i denne perioden tatt videreutdanning innenfor kognitiv atferdsterapi, og var blitt veileder innenfor dette. Eg var akkurat begynt skrive en bok om en kreftsyk jente, hvor eg skulle bruke mine erfaringer kombinert med fag til å skape håp gjennom gode dialoger i hennes vennskap med en gutt på avdelinga. Denne vil eg prøve å få fullført innimellom alt annet eg kjenner eg har så lyst å få formidlet nå.

fredag 17. juni 2011

Teotihuacan- Solpyramiden

Våkna grytidlig, men ble liggende i senga og småduppet til klokka var såpass at de andre begynte å våkne i huset. Nora kom inn på rommet vårt og vi skravla, skrev på blogg og la planer for dagen. Mamá mente at vi kunne dra til solpyramiden i dag- allerede! Yes!!! Eg var ikkje heilt forberedt på det- men ble kjempeglad. Til frokost spiste vi omelett og kaktus!! Kaktus smakte som søt agurk med fastere konsistens. Godt var det!

Så kom vi altså til Teotihuacan. I reiseguiden står det om solpyramiden at det er 248 trinn opp til toppen. Når man tenker på hvor små Aztekerne var- og på hvor store trinnene er, så er det en prestasjon å klyve opp. Eg måtte ta meg mange pauser (eg kan vel ikkje skryte på meg å være stort høyere enn Aztekerne), og i likhet med når eg går på fjelltoppene så er det værst i begynnelsen. Kjenner at hjertet dunker villt og blodtrykket stiger- så da er det kun en ting å gjøre. Sette seg ned, puste rolig og se på livet rundt meg. Eg kunne observere mange andre, spesielt amerikanere som sleit seg opp trinnene (det gjorde meg faktisk litt glad ;o) - se at andre kan være i værre form enn meg....Nei og nei- ikke bra at eg er begynt å glede meg over andres slit - frykter det kan føre dårlig karma med seg ;o).





Så endelig var vi på toppen. Stedet som eg prøvde å visualisere for meg da eg var som mest syk i vinter. Eg gjorde AKKURAT det som eg tenkte den gangen. Eg bøyde meg ned, og holdt en finger på en spesiell stein i ca et minutt, og løftet hendene mot sola for å innhente energi. Ifølge mamá så var vi også på den beste tida av døgnet (kl 12.00). I følge et sagn så skal man visst leve 10 år lengre om man går på toppen av pyramiden. I allefall så var det en nydelig utsikt.


Hvert år ved vårjevndøgn så samles det titusener av mennesker i Teotihuacan for å samle den kosmiske energi, som de mener stråler fra Sol- og Månepyramiden.

Nora, Julie og Daniella på toppen av Solpyramiden

Utsikt mot Månepyramiden som er atskillig mindre

Kulturen som skapte byen (som nådde opp mot 200 000 innbyggere!)- satte et avgjørende preg på bla. azteker- og maya kulturen.

Solpyramiden regnes som den tredje største pyramiden i verden, etter pyramiden i Cholula (Mexico) og Keops-pyramiden i Egypt.

Da vi kom ned fra Solpyramiden satte vi kursen mot Månepyramiden. Da går man langs "De dødes allé" (forøvrig et grusom navn på en gate) Den er 2 km lang. Vi ble straks stoppet av souvenirselgere- og vi lærte oss raskt å si "no gracias"- dem var litt innpåsliten. Men så plutselig så falt vi totalt for et teppe som var kjempestort- og kjempetungt og ikke planlagt for plassering i kofferten heller... Men vi betalte 400 pesos (200 NOK) uten å blunke, bare for å høre mamá rope til oss straks etter at de solgte samme teppe for halve prisen litt lengre borti "gata". Jaja....


Det var varmt - 30 grader i dag, og eg ble litt utslått. Sovna kl 20.00 på kvelden og sov i 12 timer :o)

Litt flere bilder fra dagen i dag;



Julie, Daniella, Mamá og Nora

4 kommentarer:

  1. No e eg glad, tenk at drømmen e oppfyllt! Håper resten av oppholdet blir like vellykket. Savne dåkker og glede meg tel dåkker e tilbake. Klem fra bestemor!

    SvarSlett
  2. Breitind neste - den tar du på strak arm med så mye herlig energi innabors!

    Klem fra Linda. :-)

    SvarSlett
  3. Herlig reisebrev Bjørhild. Hilsen Kari

    SvarSlett
  4. Ja tenk at no har vi kommet så langt :o) Ser ut for at dem har lagt planer for oss nesten hver dag- så tida blir nok å gå fort! No e klokka 0745 på mårran her- og eg må benytte tida å skrive litt på gårdagens blogg- for ikke å glømme nåkka :o)
    Linda; Ja! Eg tar alt som ei trening til Breitind- om det er ti på topp i Lenvik kommune, Solpyramiden eller trapper i parkeringshus :o)
    Kari; Tusen takk skal du ha :o) <3

    SvarSlett