Teotihuacan- Solpyramiden

Våkna grytidlig, men ble liggende i senga og småduppet til klokka var såpass at de andre begynte å våkne i huset. Nora kom inn på rommet vårt og vi skravla, skrev på blogg og la planer for dagen. Mamá mente at vi kunne dra til solpyramiden i dag- allerede! Yes!!! Eg var ikkje heilt forberedt på det- men ble kjempeglad. Til frokost spiste vi omelett og kaktus!! Kaktus smakte som søt agurk med fastere konsistens. Godt var det!

Så kom vi altså til Teotihuacan. I reiseguiden står det om solpyramiden at det er 248 trinn opp til toppen. Når man tenker på hvor små Aztekerne var- og på hvor store trinnene er, så er det en prestasjon å klyve opp. Eg måtte ta meg mange pauser (eg kan vel ikkje skryte på meg å være stort høyere enn Aztekerne), og i likhet med når eg går på fjelltoppene så er det værst i begynnelsen. Kjenner at hjertet dunker villt og blodtrykket stiger- så da er det kun en ting å gjøre. Sette seg ned, puste rolig og se på livet rundt meg. Eg kunne observere mange andre, spesielt amerikanere som sleit seg opp trinnene (det gjorde meg faktisk litt glad ;o) - se at andre kan være i værre form enn meg....Nei og nei- ikke bra at eg er begynt å glede meg over andres slit - frykter det kan føre dårlig karma med seg ;o).

Så endelig var vi på toppen. Stedet som eg prøvde å visualisere for meg da eg var som mest syk i vinter. Eg gjorde AKKURAT det som eg tenkte den gangen. Eg bøyde meg ned, og holdt en finger på en spesiell stein i ca et minutt, og løftet hendene mot sola for å innhente energi. Ifølge mamá så var vi også på den beste tida av døgnet (kl 12.00). I følge et sagn så skal man visst leve 10 år lengre om man går på toppen av pyramiden. I allefall så var det en nydelig utsikt.

Hvert år ved vårjevndøgn så samles det titusener av mennesker i Teotihuacan for å samle den kosmiske energi, som de mener stråler fra Sol- og Månepyramiden.

Nora, Julie og Daniella på toppen av Solpyramiden

Utsikt mot Månepyramiden som er atskillig mindre

Kulturen som skapte byen (som nådde opp mot 200 000 innbyggere!)- satte et avgjørende preg på bla. azteker- og maya kulturen.

Solpyramiden regnes som den tredje største pyramiden i verden, etter pyramiden i Cholula (Mexico) og Keops-pyramiden i Egypt.

Da vi kom ned fra Solpyramiden satte vi kursen mot Månepyramiden. Da går man langs "De dødes allé" (forøvrig et grusom navn på en gate) Den er 2 km lang. Vi ble straks stoppet av souvenirselgere- og vi lærte oss raskt å si "no gracias"- dem var litt innpåsliten. Men så plutselig så falt vi totalt for et teppe som var kjempestort- og kjempetungt og ikke planlagt for plassering i kofferten heller... Men vi betalte 400 pesos (200 NOK) uten å blunke, bare for å høre mamá rope til oss straks etter at de solgte samme teppe for halve prisen litt lengre borti "gata". Jaja....

Det var varmt - 30 grader i dag, og eg ble litt utslått. Sovna kl 20.00 på kvelden og sov i 12 timer :o)

Litt flere bilder fra dagen i dag;

Julie, Daniella, Mamá og Nora